UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
dreiebokforfatter i Hollywood 27 . – Mihály Földi (1894-1943) klarte etter sine romansuksesser i Ungarn å bli fra
1920-årene en av de store bestseller-forfattere også i Europa, især i Middelhavs-landene 28 . – Jolán Földes
(1903-63) ble kjent verden over med sin roman Den fiskende kattens gate 29 som hun fikk førsteprisen for i en
internasjonal romankonkurranse arrangert av London-forlaget Pinker. Romanen skildrer emigrantenes og de
fremmedes liv i 1930-årenes Paris. Hun har også skrevet en rekke andre romaner, de fleste ble betydelige
salgssuksesser. – Også Gábor Vaszary (1905-85) ble internasjonalt kjent gjennom sine
underholdningsromaner. Den mest berømte av dem er Monpti fra 1934 som også er blitt filmet 30 .
Samlingsorganet for den virkelig høyverdige og seriøse litteraturen var imidlertid, nå som allerede før den
første verdenskrig, det legendariske tidsskriftet Nyugat (‘vesten’) som fikk prege det ungarske åndslivet fra
1908 til 1941. Dets portalfigur til 1919 var dikteren Ady. I hans tid sto tidsskriftet i modernismens og
fornyelsens tegn, mens det etter 1920 ble mer og mer regnet som den borgerlige humanismens høyborg
som hadde satt kvalitetskravet i høysetet, især etter at den store lyrikeren Babits i 1930 overtok dets
redigering.
Mihály Babits 31 (1883-1941) var en av de betydeligste representanter for moderne ungarsk diktning. Han
var sønn av en fremtredende dommer, og studerte filologi ved universitetet i Budapest. Han var virksom
både som lyriker, essayist, romanforfatter og oversetter. Han satte et sterkt preg på det litterære livet i
Ungarn i mellomkrigstiden, og ikke bare i kraft av sin verdifulle skapervirksomhet, men også som utgiver av
Nyugat. Han var tilhenger av en ikke-politiserende litteratur i den grad at han ofte (og da især i 1950-årene)
er blitt beskyldt for å være en l’art pour l’art kunstner. I virkeligheten ga han uttrykk for det som rørte seg i
tiden, ikke minst ved å skildre følelser som indre uro og smertelig ensomhet, men også mer konkret, som
f.eks. da han hevet sin stemme mot krigen i et av sine mektigste dikt Húsvét elött (‘før påske’, 1916), eller i
sine aller siste dikt, skrevet i skyggen av fascismen og en ny krigskatastrofe. Han var en fremragende
kjenner av verdenslitteraturen, noe også hans store verk Den europeiske litteraturs historie 32 vitner om. Også
hans virksomhet som gjendikter var betydelig: han oversatte til ungarsk en hel rekke av verdenslitteraturens
mesterverker, fra de greske tragedier, Dantes Divina Commedia og Shakespeares verker til sin samtids
vesteuropeiske lyrikk. I den alminnelige bevissthet er han først og fremst likevel lyrikeren med en
uovertruffelig rik verse- og formkunst, men han har også skapt betydelige verker som prosaist, som f.eks.
romanene Korthuset og Dødens sønner 33 . Den annen store dikteren av Nyugat-kretsen var Dezső
27 Taifun. Frankf.a.M. 1910; The typhon. N.Y.1912; Le typhon. Paris 1911; Der wunderbare Mandarin. Wien 1926,
1955; Die Zarin. Münch.1912; The Czarina. N.Y.1922; Angel. N.Y.1932; Engel. Berl. 1934; Das Mädchen aus China.
Wien 1931.
28 Hans mest kjente verker er I godt og ondt. Oslo 1945; I nöd och lust. Sth. 1935; Das gestohlene Leben. Baden-
Baden 1927; Förhållandet. Sth. 1944; Ministern. Sth. 1943; The world strides on. Lond.1937; Love, honour and obey.
Lond.1939.
29 Oversatt til de fleste europeiske språk, se f.eks. Emiratenes gate. Oslo 1937; Fiskande kattens gata. Sth.1936; The
street of the fishing cat. N.Y.; Die Strasse der Fischenkatze. Amst.1937; La rue du Chat-qui-pèche. Paris 1937. Andre
verker: Jeg gifter mig. Oslo 1938; Susanne gifter seg. Sth. 1938; I’m getting married. N. Y. 1937; Ich heirate. Lpz.1937;
Je me marie. Paris 1938); Sigøynerblod. Oslo 1949; Den ljuva flykten. Sth. 1950; Golden earrings. Lond.1945/N.Y.1964;
Goldene Ohrringe. Zür.1947.
30 Monptis utelandske utgaver: Anne-Claire. Sth. 1937; Monpti. Berl. 1936, Hambr.1948; Monpti. Lond. 1937/N.Y. 1938;
Monp’tit. Paris 1944. De aller fleste av hans verker er også utgitt på tysk. På svensk foreligger Hon. Sth.1940; Två i
Paris. Sth.1941; Akta för blondiner. Sth.1943; Låna mig en hunrelapp. Sth.1942.
31 Om ham se Reményi, Joseph: Mihály Babits, Poeta Doctus, i: Ibid.: Hungarian writers and literature. N.Brunswick,
N.J. 1964: 306-25; Backer, Vernon D.: The watcher in the tower, i: Hungarian Quarterly, 1938; Actualité de Babits. Red.:
György Somlyó. Budap.1938; Ónodi, László: Die Sezession beim jungen Hofmannstahl und Rilke bzw. Babits und
Kosztolányi, i: Neohelicon, 1984: 125-34.
32 Tysk utg.: Geschichte der europäischen Literatur. Wien/Zür. 1949.
33 Das Kartenhaus. Berl.1926; Stork-kalifen. Sth. 1921; Der Storchkalif Lpz.1919; The nightmare Budap.1966. Norske
gjendiktninger av hans dikt finnes i Sulyok, Vince: Moderne ungarsk lyrikk Oslo 1975: 25-38. Engelske gjendiktninger se
Grosz, J. - Boggs, A.W.: Hungarian anthology. Toronto 1966 2; Kirckconnell, W: The magyar Muse. Winnipeg 1933.
Franske, se Gara, L.: Anthologie de la Poésie hongroise. Paris 1962: 231-43. Tyske i Ungarische Dichtung aus fünf
Jahrhunderten. Budap./Berl.1970: 187-96; se dessuten det separate utvalget Frage am Abend. Budap.1983. Se også
den tyske novellesamlingen av ham: Der Schatten des Turnes. Stuttg.1983.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 365 -