UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
Den siste i rekken av betydningsfulle ungarske vitenskapsmenn i utlandet som her nevnes, er fysikeren
og kjemikeren György (George) Hevesy (1885-1966), professor i Budapest fra 1918, i Freiburg fra 1926, i
København fra 1935, i Stockholm fra 1943. Mens han arbeidet sammen med Niels Bohr ved Universitetets
institutt for teoretisk fysikk, idag kalt Niels Bohr-instituttet, oppdaget Hevesy, sammen med D.Coster,
grunnstoffet hafnium. Han er mest kjent for sine resultater omkring anvendelsen av radioaktive isotoper som
indikatorer ved kjemiske prosesser, som han fikk 1943-års Nobelpris for. I 1959 ble han for sitt
grunnleggende bidrag til den fredelige utnyttelsen av atomenergien tildelt prisen Atoms for Peace Awards,
på 75 tusen dollar.
Ved inngangen til 1920-årene (og i grunn helt frem til slutten av den annen verdenskrig) var ungarsk
økonomisk liv, i første rekke landbruket, og det ungarske samfunn fortsatt sterkt preget av føydalismens
etterlevninger, idet bøndene bare hadde råderett over 37 % av det samlede jordbruksarealet, mens over 30
% av det var eid av vel 1 tusen jordeiere. Samtidig var det tynne jordeiersjiktet betydelig sammenflettet med
det nye pengearistokratiet. Det kontrarevolusjonære regime som under riksforstander Horthys ledelse fra
sommeren-høsten 1919 etablerte seg i Ungarn, var primært bygget nettopp på storgodseierklassen, samt
den del av middelklassen som i Ungarn ble kalt gentry. Den var av adelig opprinnelse, men ble i tidenes løp
betydelig deklassert. Den dominerte nå i det høyere og midlere sjiktet innen den statlige byråkrati, samt
offiserstanden. Finanskapitalen klarte Horthy-styret derimot først vinne litt etter litt og i takt med Bethlens
suksessfulle konsolideringsarbeid og tolerante politikk.
I de første årene var det den skrikende mangel på kapital og avsetningsmarked som representerte det
største problemet for landet. Dette ble imidlertid snart avhjulpet ved Bethlens kloke utenrikspolitiske
disposisjoner som etter hvert gjorde slutt på Ungarns håpløse isolasjon og skaffet samtidig adgang til de
italienske, østerrikske og tyske markeder, i første rekke for landbruksproduktene. Stabiliseringen kunne i
neste omgang åpne for en sårt tiltrengt modernisering av landbruket og landbruksindustrien så vel som innen
landets øvrige industri. Især var det hermetikkindustrien som greide å oppnå fremragende resultater: Globusproduktene
var ettersøkte over hele kontinentet.
Samtidig fremsto det helt nye industrigrener. Av dem var det særlig den unge elektroindustrien av stor
betydning som bl.a. ved sine krypton-glødelamper og Orion radioapparater klarte å erobre brede markeder
også i utlandet. Maskinindustrien hadde sin største suksess med Kandós elektriske lokomotiver og med sine
lette dieselmotorer. De relativt store ungarske bauxitt forekomstene ga godt grunnlag for råstoffutførsel så
vel som en tidsmessig aluminiumindustri. I tillegg opplevde den likeledes unge kjemi- og legemiddelindustri
også et kraftig oppsving. Oljebehovet kunne landet langt på vei dekke av egne kilder. Ved siden av det ble
det mest satset på den elektriske energi som faktisk ble firedoblet mellom 1921 og 1938.
Industriens bidrag til nasjonalinntekten økte i tidsrommet fra 30% til 36%. I forhold til jernbanelinjenettets
tetthet inntok landet den 7.plassen i Europa, mens Budapests flyplass, Ferihegy, var regnet som den største
og mest moderne i datidens Mellom-Europa.
Alt dette ga en relativ god grobunn for vekst og oppgang, selvom utviklingen var blitt kraftig bremset av
den verdensomfattende økonomiske krise i begynnelsen av 1930-årene. Mellom 1920 og 1941 steg landets
innbyggertall med hele 17%, og den gjennomsnittlige levealder fra 40 år like før den første verdenskrig til 57
år i 1941, noe som også vitner om en kraftig forbedring av de sosiale kår. Men urbaniseringen gikk
forholdsvis langsomt frem: i 1920 bodde 64% av landets befolkning på landsbygda; til 1941 ble dette bare
redusert til 61.7%. Imens steg hovedstadens befolkning fra 15,4% av den samlede befolkning til 18,4%. På
den annen side sank agrarbefolkningens andel på 51,8% i 1930 til 48,7% innen 1941, mens andelen av dem
som var beskjeftiget i industri og handel, steg i samme tidsrommet fra 32,2% til 34,9% 20 .
Bortsett fra den første halvdel av 1920-årene og under den internasjonale økonomiske krise i
begynnelsen av 1930-årene, fantes det praktisk talt ingen arbeidsledighet i Ungarn. Som følge av det jevne
økonomiske oppsvinget, steg også lønningene noe, slik at de sosiale forhold i landet ble i årene frem til den
annen verdenskrig stadig bedre. 8-timers arbeidsdag og et system med såkalt familietillegg til den ordinære
lønnen, samt en bestemmelse om minimumslønn ble innført i lovs form, og fra 1938 hadde lønnstagerne et
lovbestemt krav på betalt ferie. Trygdesystemet ble utvidet og forbedret, og legenes antall fordoblet slik at
helsetjenesten kom på et gjennomsnittlig europeisk nivå.
I likhet med det øvrige Europa, kalte de enkeltes økte fritidsmengde nye former for adspredelse til live
også i Ungarn: teater- og kinobesøk ble vanlig. Operetten som nøt en usedvanlig popularitet i landet, fikk i
1922 opprettet sitt eget teater i Budapest. Dessuten ble det meget populært å bade, dette gjelder både
strandbadingen langs elvene og ved innsjøene, i første rekke langs Balatons strender, hvor byggingen av
hoteller og rekreasjonssteder tok seg kraftig opp, men også når det gjaldt Budapests egne badeanstalter,
20 De fleste siterte tall er hentet fra Magyarország a XX. században. Budap. 1985: 212-13.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 360 -