UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

More documents

Recommendations

Info

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — I. Karpatbekkenet før det ungarske landnåmet og Mur-Dráva, med Mosaburg (Urbs Paludarum) som sitt sentrum. Dette område faller stort sett sammen med det senere slaviske grevskapet, som ble styrt av Pribina og hans sønn Kocel. Pribina var en frankofil slavisk hertug fra Øst-Mähren (Nyitra /Nitra/), som ble uvenn med den moraviske fyrste Mojmir og flyktet i 830-årene til frankene i Pannonia. Det stormoraviske rike oppsto engang på slutten av 700-tallet, og omfattet Moravia (Mähren), deler av Bøhmen og den vestlige halvpart av dagens Slovakia. Pribina ble mottatt av frankene med åpne armer, fikk store jordegods, samt oppdraget til å organisere slavene i sitt grevskap. Pribina, og senere også hans sønn og arvtager Kocel, ble frankenes trofaste forbundsfelle. Kocel forsøkte imidlertid senere et “kirkelig opprør”, ved å etablere en slavisk-språklig pannonisk landskirke under ledelse av Methodios, som skulle være uavhengig av erkebispedømmet i Salzburg. Pavestolen støttet tanken i første omgang og utnevnte Methodios til erkebiskopen av Sirmium; han skulle organisere kirken i Pannonia og Moravia. Men frankene mislikte de slaviske bestrebelsene, de antok visst at slavene samtidig aspirerte mot politisk frigjøring. De skaffet derfor Kocel av veien og fengslet Methodios. Han flyktet senere til Svatopluk som var fyrsten av det stormoraviske rike; paven som fortsatt viste forståelse for hans bestrebelser, kunne nå bare bekrefte hans posisjon som “erkebiskopen av den moraviske kirke”. Etter Methodios’ død i 885 ble også paven nødt å resignere og forby den slaviske liturgi som er blitt opprettet og utbredt av de bysantinske brødrene Konstantin (Kyrillos) og Methodios. Til deres gjerning hører også skapelsen av et slavisk alfabet, det glagolittiske, som besto av 40 tegn; det ble senere erstattet av et enklere, det såkalte kyrilliske alfabet. Etter Methodios’ død ble brødrenes tilhengere jaget ut av Moravia, det bulgarske patriarkat tok dem imidlertid hjertelig imot. Følgen ble at vestslavene den dag i dag bruker det latinske alfabetet, mens sydslavene (med unntagelse av kroatene) og østslavene anvender det kyrilliske. Det stormoraviske rikes historie berører Karpatbekkenets historie kun i en kort og avgrenset periode fra 830, da fyrst Mojmir 1 hadde angrepet og innlemmet i sitt rike fyrstedømmet Nyitra (Nitra), et lite fyrstedømme som omfattet den vestre halvdel av dagens Slovakia. Det var som følge av dette at arveprinsen Pribina og sønnen hans ble nødt å søke tilflukt i Pannonia. Mojmir ble imidlertid snart beskyldt for troløshet, og erstattet med sin nevø Rastislav i 846. Rastislav lot bygge et kraftig forsvarssystem med en rekke festninger rundt sitt rikes kjerneland. Fra 853 forsøkte han å gå sin egen vei, og nektet å betale sin lensavgift til karolingene. Frankenes straffeekspedisjoner strandet en etter en foran festningene. I 858 ble Rastislav likevel nødt til å underkaste seg. Da Karlmann gjorde opprør mot sin egen far, Ludvig den tyske, rev Rastislav i 862 seg løs på ny – godt hjulpet av allierte ungarske styrker. Rastislav hadde da planer om ved bysantinsk hjelp å etablere en egen moravisk landskirke. Konstantin og Methodios måtte imidlertid på grunn av frankisk press forlate landet etter 42 måneders virke. I 870 ble Rastislav tatt til fange av hertugen av Nyitra, som het Svatopluk, han ble blindet og sperret inne i et kloster. Nå begynte imidlertid også Svatopluk å støtte motstanden mot frankene. I 874 ble han av frankene godtatt som Moravias vasallfyrste, men han førte likevel i 883 og 884 to ødeleggende plyndringsangrep mot Pannonia. Nå var det frankenes tur å ty til ungarsk hjelp. Da Svatopluk døde i 894, ble han etterfulgt av sønnen Mojmir 2, men han måtte dele makten og riket med sine 2 brødre. Bøhmen skilte lag med Moravia i 895, og frankene fortsatte krigen mot Moravia alene. I 898 og 899 herjet keiser Arnulfs bayerske styrker landet forferdelig. Men da Arnulf døde i desember 899, tok en ungarsk hærstyrke på vel 5 tusen mann, som var på vei hjem fra Italia, hvor de hadde tilintetgjort Berengars hær, hele Pannonia i sin besittelse. Det avgjørende slag mot de fremrykkende moravene, som også var ute for å erobre Pannonia, sto ved Bánhida. I løpet av år 900 kom også fyrstedømmet Nyitra under ungarsk herredømme. Fra nå av ble Lille-Karpatene den ungarske landegrense i nordvest. Donaubulgarene i Sydøst-Ungarn Mens avarene i begynnelsen av 800-tallet var opptatt med å forsøke å parere det karolingiske fremstøt mot området, fikk de samtidig i syd med en annen og like farlig fiende å gjøre, de såkalte Donaubulgarerne. Bulgarerne var et turko-tatarisk folkeslag, som hadde sitt urhjem ved Kubantraktene. Fra 500-tallet oppholdt de seg i områdene nord for Svartehavet. På midten av 600-tallet bosatte en større gruppe seg nord for Donaus nedre løp. Til da var de alliert med Bysants, men i 679 gikk de under ledelse av Isperik (Asparuk) over Donau, og grunnla en bulgarsk stat i den gamle romerske provinsen Moesia. Landets slaviske befolkning underkastet seg dem, men da de var i stort flertall, overtok turko-bulgarerne etter hvert deres slaviske språk. Fra 800-tallet kan bulgarerne med stadig større sannsynlighet identifiseres med den samme slaviske befolkning som ennå i dag bor i Bulgaria. Bulgarernes middelalderrike ekspanderte fort og stort, og omfattet snart mesteparten av Balkan, til landet ble erobret av osmanene i 1396. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 25 -
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — I. Karpatbekkenet før det ungarske landnåmet I 803 trengte bulgarerne under ledelse av deres kan Krum inn i avarenes sydlige landområder og dypt oppover langs Tisza, og forårsaket omfattende ødeleggelser. I 804 møtte de den siste hær den avariske kagan hadde klart å stable på bena. I det blodige slaget seiret bulgarene. Kaganen med sitt følge, bestående av sine dignitærer og hovedmenn, ble da nødt til å rømme sitt land, og overgi seg til frankene i Pannonia. Den bulgarske krig betydde et meget stort blodtap for avarene, men man antar at store masser av dem fortsatt beholdt mesteparten av den ungarske slette i sin besittelse. I motsatt fall hadde nok slavene benyttet seg av situasjonen og trengt seg inn i landet. Arkeologien kjenner imidlertid ikke til noen østslavisk innvandring fra denne periode. Det er likevel klart at de sydlige og sydøstlige sletteområder, samt en god del av Transsylvania, nå ble varig besatt av bulgarerne, og fikk høre til deres rike helt til ungarerne erobret Karpatbekkenet. I Transsylvania var de især interessert i saltgruvene ved dalstrøkene til elven Maros (Mureş), der det er funnet en rekke spor etter dem. Det var bulgarerne som døpte Singidunum, som da var en av deres viktigste festninger, til Beograd/Belgrad, som betyr ‘den hvite borg’. Ungarerne, som kalte turko-bulgarerne for nandird/nandur/nándor, oversatte det bulgarske navnet på byen etter byens erobring, til ungarsk: Fehérvár; som et forledd ble dette navnet tilføyd bulgarernes ungarske navn, og slik ble byen i hundreder av år fremover hetende Nándorfehérvár, det vil si ‘bulgarernes hvite borg’. ET STERKT BEGRENSET UTVALG LITTERATUR PÅ VESTLIGE SPRÅK Childe, V.Gordon: The Danube in prehistory. Oxf.1929. Kretzoi, M.: New Ramapithecines and Pliopithecus from the Lower Pliocene of Rudabánya (NE Hungary), i: Nature, 257/1975: 578-81. Ibid: Ramapithecinen-Eunde von Rudabánya in Ungarn, i: Internationale Tagung “Anthroposociogenese”, Weimar 1981:31-32. Gábori-Csánk, V: C-14 dates of the Hungarian palaeolithic, i: Acta Archaeologica Academiae Scientiarum Hungaricae. 22/1970: 3-11. Thoma, A.: Dentition of the Subalyuk Neandertahl child, i: Zeitschrift für Morphologie und Antropologie, 54/1963: 127-50. Gáboriné Csánk, Vera: La station paléolithique moyen d’Érd-Hongrie. Budap.1968. Vértes, László: Tata. Eine mittelpalaolithische Travertin-Siedlung in Ungarn. Budap.1964. Mészáros, Gy.: A paint-mine from the early Upper Palaeolithic age near Lovas, i: Acta Archeologica Academiae Scientiarum Hungaricae, 5/1955. Lichardus, Jan: Studien zur Bükker Kultur. Budap. 1974. Kadič Ottokár: Ergebnisse der Erforschung der Szeletahöhle, i: Magyar Állami Földtani Intézet Évkönyve, 24/1916. Vértes, László: Beiträge zur Abstammung des Ungarischen Szeletien, i: Folia Archaeologica, 10/1958. Mottl, M.: Das Aurignacien in Ungarn, i: Quartär, 4/1942. Vértes, L.: Gruppen des Aurignacien in Ungarn, i: Archaeologia Austriaca, 19-20/1956. Vértes, L.: Die Höhle von Istállóskő i: Acta Archeologica Academiae Scientiarum Hungaricae, 5/1955. Vértes, L.: Das Verhaltnis des Aurignacien zum Szeletien in der Istállósköer Höhle, i: Germania, 39/1961. Gábori, M.: Beitrage zum Paläolithikum des Donaukniegebietes, i: Acta archeologica Academiae Scientiarum Hungaricae, 16/1964. Gábori. M.: Regionale Verbreitung der paläolitischen Kulturen Ungarns, i: Acta Archeologica Academiae Scientiarum Hungaricae, 21/1969. Dobosi, V: Mesolithische Fundorte in Ungarn, i: Alba Regia, 12/1972: 39-60. Banner, János: Das Tisza-Maros-Körös Gebiet bis zur Entwicklung der Bronzezeit. Szeged 1942. Kalicz, Nándor: Götter aus Ton. Das Neolithikum und die Kupferzeit in Ungarn. Budap. 1980. Kutzián, Ida: The Körös-culture. Budap. 1944-47. Bognár-Kutzián, Ida: Das Neolithikum in Ungarn, i: Archaeologica Austriaca, 40/1966: 249-80. Makkay, János: The Tartana Tablets. Tab. XLIV-XLV, i: Orientalia, 37/1968: 272-89. Kalicz, Nándor: Die Linienbandkeramik in der Grossen Ungarischen Tiefebene, i: Studia Archaeologica, 7/1977. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 26 -
Page 1 and 2: VINCE SULYOK ___________ UNGARNS HI
Page 3 and 4: PUBLISHER’S PREFACE VINCE SULYOK
Page 5 and 6: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 35: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 87 and 88:
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314:
Page 315 and 316:
Page 317 and 318:
Page 319 and 320:
Page 321 and 322:
Page 323 and 324:
Page 325 and 326:
Page 327 and 328:
Page 329 and 330:
Page 331 and 332:
Page 333 and 334:
Bethlen-regjeringens fall VINCE SUL
Page 335 and 336:
Page 337 and 338:
Page 339 and 340:
Page 341 and 342:
Page 343 and 344:
Page 345 and 346:
Page 347 and 348:
Page 349 and 350:
Page 351 and 352:
Page 353 and 354:
Page 355 and 356:
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Vitenskap og samfunn VINCE SULYOK :
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
Page 393 and 394:
Page 395 and 396:
Page 397 and 398:
Page 399 and 400:
Page 401 and 402:
A Aachen 107 Aba 67, 68 Aba, Amadé
Page 403 and 404:
Bernáth, Aurél 346, 377 Berzevicz
Page 405 and 406:
d’Esperey, Louis-Félix Franchet
Page 407 and 408:
Galeotto, Marzio 123 Galicia 73, 10
Page 409 and 410:
Imrédys fall (11.februar 1939) 338
Page 411 and 412:
Kiel-møtet (20.-26. august 1938) 3
Page 413 and 414:
Ludvig 10 (av Frankrike) 171 Ludvig
Page 415 and 416:
Niederaltaich 90 Nikolaj 1 (tsar) 2
Page 417 and 418:
Rákóczi 1 György 165, 166 Rákó
Page 419 and 420:
Sosialistiske arbeiderparti av Unga
Page 421 and 422:
Tömörkény, István 275 Tompa, Mi
Page 423 and 424:
valgene (i 1931) 323 valgene (i 193
show all

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?