12.10.2013 Views

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Vitenskap og samfunn<br />

VINCE SULYOK : <strong>UNGARNS</strong> <strong>HISTORIE</strong> <strong>OG</strong> <strong>KULTUR</strong> — IX. Det selvstendige Ungarn<br />

<strong>KULTUR</strong>EN I UNGARN I MELLOMKRIGSTIDEN<br />

1920- og 1930-årene, disse to stort sett fredelige årtier, var preget av store, verdensomfattende fremskritt<br />

innen infrastrukturen av både samfunnet og produktiviteten, i første rekke båret frem av en alminnelig<br />

utbredelse og bruk av den elektriske energi, samt forbrenningsmotorene. Disse førte også til<br />

gjennomgripende forandringer innen de ulike former for kommunikasjon. Denne generelle utvikling gjaldt<br />

også Ungarn, selvom landet var kraftig hemmet av at Ungarn så brutalt ble lemlestet gjennom Versaillesfreden.<br />

På enkelte felter innen vitenskap og forskning klarte landet sogar fortsatt å hevde seg i den aller<br />

fremste linje. Kapitalmangel og strukturelle problemer satte imidlertid en stopper for at mange av disse<br />

resultater og oppdagelser kunne få praktisk anvendelse og betydning innen selve Ungarn, de ble i stedet<br />

solgt til den utenlandske industrien. I all korthet må her i denne sammenheng og i første rekke nevnes<br />

sivilingeniør György Jendrassik (1898-1954) som i 1920-årene klarte å bygge en liten firetakts hurtigløpende<br />

dieselmotor uten kompressor; dermed ble dieselmotoren gjort anvendelig på en rekke nye områder. Av en<br />

enda større betydning var hans lille gassturbine, verdens første i sitt slag, av 1937.<br />

En annen viktig ungarsk oppdagelse var krypton-glødelampene fra 1931, fremstilt av fysikeren Imre Bródy<br />

(1891-1944) som i løpet av meget kort tid erobret praktisk talt hele verden.<br />

Bortsett fra noen franske og russiske forsøk som i grunnen bare representerte en teoretisk forsøksfase,<br />

ble også verdens første, praktisk anvendbare helikopter konstruert og bygget i Ungarn: av sivilingeniøren<br />

Oszkár Asbóth (1891-1960) som steg for første gang til værs den 9.september 1928, og kom derved 8 år i<br />

forkjøpet til tyskeren Karl Johann Focke, hvis helikopter kom i luften først 26.juni 1936.<br />

Mindre kjent er det at det også sto en ungarer bak verdens første fjernsynssending: sivilingeniør Dénes<br />

Mihály (1894-1953). Bildene ble sendt av den tyske radiostasjonen Berlin-Witzleben på 175,4 meter<br />

bølgelengde 8.mars 1929, kl.23, ved et senderanlegg som ble utviklet av Mihály selv. Hans første system og<br />

sender, kalt Telehor, var imidlertid fra så tidlig som 1919 og var i stand til å sende ståbilder i flere kilometers<br />

avstand. Fra 1924 arbeidet han i Berlin etter invitasjon fra AEG (Allgemeine Elektrizitäts Gesellschaft) og var<br />

med på å utvikle et nytt system med 240 linjer (dagens system er basert på 625 linjer).<br />

Jenő Fejes (1877-1952) oppfant det banebrytende prinsippet om å erstatte de støpte motorene med slike<br />

som var bygget av sammensveisede stålplater. – Sándor Svachulay (1875-1954) var en internasjonalt<br />

anerkjent pioner innen aviatikk.<br />

Blant tidens fremragende ungarske vitenskapsmenn må her i første rekke nevnes biokjemikeren Albert<br />

Szent-Györgyi (1893-1986), som i 1937 fikk tildelt Nobel-prisen for sitt arbeid med å isolere og fremstille Cvitaminen<br />

av paprika.<br />

Fysikeren Károly Novobátzky (1884-1967) var vidt anerkjent blant relativitetsteoriens forskere.<br />

I 1920-30-årene forlot av ulike grunner en hel rekke betydelige forskere Ungarn og slo seg ned i vesten,<br />

de Heste i USA. Fysikeren Leo Szilárd (1892-1964) ble etter et opphold i Tyskland, Østerrike og<br />

Storbritannia professor ved Columbia University i USA. Det var etter hans initiativ at en gruppe fysikere med<br />

Einstein som mellommann gjorde en henvendelse til president Roosevelt og bedt ham om bevilgninger til<br />

kjernefysisk forskning med tanke på å fremstille kjernefysiske våpen – og komme dermed Nazi-Tyskland i<br />

forkjøpet. Det såkalte Manhattan-prosjektet som til slutt resulterte i de første operative atombomber, ble i<br />

dets første fase ledet av Szilárd og E.Fermi, men pasifisten Szilárd var personlig på det sterkeste imot å<br />

anvende atombomben i krigen mot Japan.<br />

Blant dette prosjektets øvrige fysikere ved laboratoriet i Los Alamos finner vi også en annen fremragende<br />

ungarsk fysiker og forsker, Ede (Edward) Teller (f. 1908 i Budapest). Han kom til USA via Tyskland og<br />

Storbritannia i 1935 og deltok der fra 1939 i fremstillingen av de første atombomber. Etter krigens slutt var<br />

han den fremste talsmann for at USA skulle utvikle fusjonsbomben, og han kalles i alminnelighet for<br />

“hydrogenbombens far”.<br />

János (John) Neumann (1903-57) kom også fra Budapest og er kjent som en av 1900-tallets største<br />

matematikere. Allerede hans tidlige verk Mathematische Grundlagen der Quantenmechanik (Berl.1931) var<br />

av stor betydning for utviklingen av moderne atomfysikk. Fra 1954 var han medlem av USAs Atomic Energy<br />

Commission, men han gjorde et banebrytende arbeid også innen økonomisk forskning, i første rekke med<br />

sin bok Theory of games and economic behavior (Princeton 1944), men også når det gjaldt utviklingen av<br />

elektriske/elektroniske regnemaskiner (komputere).<br />

___________________________________________________________________________________<br />

© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 358 -

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!