UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
uten partitilknytning. Dette var omtrent i samsvar med nasjonalforsamlingens politiske sammensetning. Til
ministerpresident ble Miklós Béla Dálnoki utpekt (i samsvar også med sovjetenes ønske), generalen som
etter Horthys proklamasjon valgte sammen med vel 20 tusen av sine soldater å gå over til russernes side.
Ved siden av ham fikk ytterligere 2 av Horthys generaler sete i den nye regjeringen: Gábor Faragho, som i
slutten av september ledet Horthys våpenhvile-delegasjon til Moskva, og János Vörös, generalstabsjefen i
tiden 19.mars-16.oktober 1944, som også gikk over til russerne. Gjenreisningsdepartementet fikk
Småbrukerpartiets ledende skikkelse, den senere ministerpresidenten Ferenc Nagy, til sin sjef, mens den
viktige innenriksministerposten ble bekledt, mot kommunistenes ønsker, av Bondepartiets Ferenc Erdei, en
kjent agrarøkonom, sosiolog og forfatter. Kommunistenes fremste representant i den provisoriske regjering
ble ingen ringere enn Imre Nagy som allerede da nøt stor respekt og var godt likt av agrarbefolkningen. Til
manges overraskelse ble også en greve innvalgt i regjeringen: geografen og geologen, professor Géza
Teleki, sønn av den forhenværende ministerpresidenten Pál Teleki; han ble kirke- og undervisningsminister.
Til tross for de enkelte ministerenes sterkt divergerende politiske og samfunnsmessige bakgrunn, klarte
regjeringen likevel å samle seg om et program som både var konsekvent demokratisk og antifascistisk.
28.desember erklærte denne regjering Tyskland krig. 20.januar 1945 kunne utenriksminister János
Gyöngyösi på vegne av regjeringen undertegne våpenhvile-avtalen med de allierte i Moskva. I avtalen
forpliktet Ungarn seg til aktivt å bidra til de alliertes krigsanstrengelser, bl.a. med å stable på bena og
overlate til de alliertes (dvs. sovjetrussernes) forføyning 8 ungarske infanteridivisjoner. Avtalen erklærte
voldgiftskjennelsene i Wien 1938 og 1940 for ugyldige, og forpliktet Ungarn til å oppheve all ungarsk
administrasjon og maktutøvelse, samt alt militært nærvær i de omstridte områder, inntil fredsforhandlingene
fattet sin endelige avgjørelse om deres tilhørighet. Ungarn måtte dessuten påta seg å betale 200 millioner
dollar i krigsskadeserstating til Sovjetunionen, 70 millioner dollar til Jugoslavia og 30 millioner dollar til
Tsjekkoslovakia. Til fredsforhandlingene skulle Ungarn overvåkes av en felles kontrollkomité av de allierte i
Budapest, ledet av soyjetmarskalken K.J.Vorosjilov. Dette satte selvfølgelig visse grenser for Ungarns
suverenitet, men avtalen representerte samtidig en de facto anerkjennelse av landets provisoriske regjering.
I slutten av januar sendte regjeringen ut en oppfordring til landets unge menn om å la seg verve som
soldater. Vervekampanjen til og organiseringen av den nye demokratiske hær gikk imidlertid veldig tregt for
seg, først og fremst som følge av manglende entusiasme i den krigstrette befolkningen, men også fordi de
sovjetiske militære myndigheter ikke viste den nødvendige interesse for saken; organiserings-arbeidet ble
snarere direkte hindret av dem av frykt for at dette skulle øke Ungarns prestisje – jfr. også Stalins tidligere
(mai 1944) avvisning av anmodningen fra ungarske soldater og offiserer i russisk krigsfangenskap om å
kunne danne væpnede avdelinger og dra i krigen mot tyskerne.
Under slike omstendigheter ble det til utgangen av april bare organisert to ungarske infanteridivisjoner og
gjort klare til krigsinnsats. De ble også transportert til Østerrike, men da de ankom, var krigen allerede i ferd
med å ebbe ut.
I landsbyene og byene ble det overalt dannet spontane folkekomitéer, senere enhetlig kalt Nasjonale
komitéer, valgt blant de mest ansette lokale personligheter av demokratisk sinnelag. Senere ble deres
sammensetning basert på stedenes demokratiske partilag. De fikk dermed kontroll over den lokale
administrasjon som de i den påfølgende tiden hadde renset for fascistiske elementer. De sørget dessuten for
at livet så smått kom igjen i gang. De organiserte det lokale gjenreisningsarbeidet, tok seg av energi- og
matforsyningen, samt igangsettingen av produksjon og kommunikasjon.
Som følge av krigen led Ungarn enorme tap og skader. Ifølge beregninger foretatt i 1946 utgjorde landets
samlede krigskader 22 milliard pengő, ca 4,4 milliard USA-dollar, altså det femdobbelte av nasjonalintenken
av 1938, ca 40 % av landets nasjonale formue. Landbruket mistet over halvparten av krøtterbesetningen og
over 30 % av sin maskinpark, samtidig som innhøstningen og onnearbeidet høsten 1944 ble sterkt forsinket
og hindret av krigshandlingene, av frontene som enkelte steder bølget gjentatte ganger frem og tilbake. – I
tillegg ble 90 % av industrianleggene skadet i større eller mindre grad, over halvparten av landets
produksjonskapasitet. 99 % av broene var ødelagt, 40 % av jernbanelegemet og opptil 60 % av det rullende
materiale (lokomotiver, person- og godsvogner), hvorav de fleste, 48.800, ble slept til Tyskland. Dessuten ble
vel 25 % av landets samlede boligmasse alvorlig beskadiget (i selve Budapest 74 % av bygningsmassen).
Samtidig gikk det omlag 750 tusen menneskeliv tapt, iberegnet soldatene som døde på frontene, de sivile
ofrene for bombingene og krigshandlingene samt de rundt 400 tusen jøder, sigøynere og andre av politiske
eller rasemessige grunner forfulgte, som døde i de tyske konsentrasjonsleirene 19 .
19 Talloppgavene er hentet fra Magyarország a XX. században. Budap. 1985: 262; Magyarország történeti
kronológiája. IV. Budap.1982: 1018; Die Geschichte Ungarns. Budap.1971: 629.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 357 -