UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
tyskernes stortanlagte motoffensiv i Ardennene (fra midten av desember til midten av januar). Vi kan idag
bare gjette og med gru tenke på at uten dette langvarige og ødeleggende slag om Budapest skulle de
russiske troppene lett ha rukket å erobre foran nesen på deres vestlige allierte, ikke bare den tredjedelen av
Østerrike som de faktisk gjorde, ja ikke bare hele Østerrike, men etter all sannsynlighet også Bayern, og i
tillegg Franken. Da skulle Sovjetunionens maktposisjon i etterkrigstidens Europa vært av en helt annen
størrelsesorden enn den vitterlig er blitt, – med en mulig følge for Vest-Europas politiske utvikling som vi ikke
engang kan forestille oss. I alle tilfelle kan Budapest ha reddet en hel rekke tyske storbyer fra sovjetrussisk
besettelse og plyndring, fra München og Nürnberg til kanskje Stuttgart og Frankfurt am Main, om ikke flere.
Som en umiddelbar følge av hovedstadens fall sank moralen blant de ungarske soldatene til et bunn-nivå.
Styrkene var fra nå av i full oppløsning, de adlød ikke lenger ordrene fra regjeringen og den militære
ledelsen, de unngikk mest mulig å delta i kamphandlinger, mens desertørenes antall økte dag for dag. Flere
titusener av dem fulgte likevel med tyskerne i deres flukt over til Østerrike og senere Bayern.
I Ungarn gjorde tyskerne i begynnelsen av mars 1945 enda et siste forsøk på å stanse den russiske
fremrykkingen. Verdenskrigens siste storoffensiv, hvor ikke mindre enn 30 tyske divisjoner deltok, omfattet
de midtre områdene av Transdanubia fra Balatonsjøens nordlige bredde til byen Székesfehérvár og videre til
innsjøen Velence. Etter store tap på begge sider brøt imidlertid offensiven sammen i midten av mars, og
veien til Wien var dermed praktisk talt åpen for russerne. 4.april 1945 ble Ungarn renset for de siste tyske
styrker.
Krigsutviklingen vinteren-våren 1945 førte til gradvis økende panikk blant de ungarske pilkorsfolkene. I
samsvar med en avtale mellom tyskerne og den ungarske lydregjering 14.november om Ungarns
fullstendige evakuering, begynte man fra desember i stadig økende tempo å føre alt av verdi ut av Ungarn.
Fabrikker og industrianlegg ble demontert og flyttet til Tyskland sammen med alt rullende transportmateriell i
landet: lokomotiver og jernbanevogner, biler, båter, fly. Kornlagrene ble systematisk tømt, kvegbestanden
ført bort. Den samme skjebne rammet landets forråd av edelmetall og bankenes valutabeholdning, men også
en masse av muséenes kunstskatter. De fikk følge av titusener av sivilbefolkningen, kanskje så mye som
hele 300 tusen, som nå flyktet i vill redsel for de russiske soldaters ugjerninger som det gikk hårreisende
rykter om, og for selve krigshandlingene. Flyktningene oversvømmet i første omgang Vest-Ungarn, senere
også Østerrike og Bayern. (Det viste seg snart at ryktene om de russiske soldatene langt på vei stemte med
virkeligheten: befolkningen ble av “frigjørerne” regelrett og overalt berøvet sine eiendeler og klær, tusener av
sivile menn ble tatt til “fange” og slept bort til Sovjetunionen, mens kvinnene som ikke klarte å gjemme seg,
ble voldtatt. Den som protesterte eller gjorde forsøk på å beskytte en kvinne eller en kjær eiendel, måtte som
oftest bøte med livet for dette, – som f.eks. den katolske biskopen av Győr som i fullt ornat forsvarte de flere
hundre kvinnene som hadde søkt tilflukt i katedralens kjeller. Biskop Vilmos Apor, som også under landets
tyske okkupasjon gjorde en modig innsats for å redde de forfulgte, ble da skutt av rasende russiske soldater
2.april; kvinnene i katedralens kjeller ble imidlertid reddet og led ingen overlast.) En del av flyktningene hørte
til Pilkorspartiet eller hadde eksponert seg i for stor grad på tyskernes side, mens en rekke av de
statsansatte ble evakuert mer eller mindre mot egen vilje. De fleste “frivillige” flyktninger hørte imidlertid til
middelklassen, og de valgte å forlate landet av angst for bolsjevismen.
I de kaotiske tidene i krigens sluttfase fikk også motstandsbevegelsen bedre vilkår og friere spillerom.
Sabotasje- og partisanaksjonene ble hyppigere og mer omfattende. Mest kjent var “Rákóczi”-gruppen i
dagens Karpato-Ukraina, “Petőfi”-gruppen i dagens Sør-Slovakia, MOKAN-komitéen i Nordøst-Ungarns
industriområde Borsod, og “Görgey”-bataljonen i Nordøst-Transdanubia, men det fantes flere
partisangrupper i Mecsek-fjellet i Sör-Ungarn, og også i selve hovedstaden. Motstandsfolkene klarte i mange
tilfeller å forhindre at fabrikk- og industrianlegg ble demontert eller befolkningen evakuert.
I takt med at stadig større områder ble erobret av den Røde hær, ble også landets historie liksom delt i to:
mens livet i de minkende vestlige landsdeler var fortsatt preget av pilkorsfolkenes terrorregime og tyskernes
forsvarskrig, oppsto det i de områder som litt etter litt ble erobret av sovjetrusserne og frigjort på den måten
fra tysk okkupasjon, nye former og institusjoner for ungarsk statsmakt så vel som lokaladministrasjonen.
2.desember 1944 dannet de demokratiske partier: Det uavhengige småbrukerparti, Det sosialdemokratiske
parti, Det nasjonale bondeparti, Det borgerlig demokratiske parti, Det komunistiske parti og representantene
for den frie fagbevegelse i fellesskap Den ungarske nasjonale uavhengighetsfronten med et felles program
som samlet tok sikte på en demokratisk omforming av landet og det ungarske samfunn. Ikke lenge etter
dette ble det i Debrecen dannet en Forberedende Komité som skulle legge forholdene til rette for en
Provisorisk Nasjonalforsamling. Det ble holdt såkalte provisoriske valg på tilsammen 45 steder og utpekt der
representanter (71 kommunister, 55 for Småbrukerpartiet, 38 sosialdemokrater, 16 for Bondepartiet, 12
borgerlig-demokrater og 19 for fagbevegelsen, dessuten 19 såkalte partiløse). Da den for første gang kom
sammen den 21.desember, proklamerte den seg for å være den eneste rettsmessige bærer av den ungarske
statens suverenitet. Den påfølgende dag valgte man en provisorisk nasjonal regjering som besto av 3
kommunistiske og 2 sosialdemokratiske ministre, dessuten 1 fra Bondepartiet, 2 fra Småbrukerpartiet og 4
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 356 -