UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
Ferenc Szálasi (1897-1946) var frem til 1935 yrkesoffiser, deretter bare opptatt av partipolitisk virksomhet.
Hans politiske-sosiale program, utformet i en rekke publikasjoner av ham, viser ved siden av spesifikke
ungarske trekk, en klar innflytelse fra så vel nazismen som fra Mussolinis idéer. Dets viktigste kjennetegn er
sjovinismen, den totale stat, førerprinsippet og antisemittismen. Fra 1937 var han gjentatte ganger fengslet. I
1939 var han med på å danne Pilkorspartiet og ble dets sentrale skikkelse og leder. Som takk for tyskernes
tillit ble han som regjeringssjef Hitlers hengivne og lydige redskap, og eksponenten for et gjennomført
terrorvelde. Han ville mer enn gjerne stille Ungarns samtlige menneskelige og materielle ressurser i krigens
og tyskernes tjeneste, og beordret da også straks en total mobilisering i landet. Befolkningen vegret seg
imidlertid for å etterkomme hans krav og ordrer. Pilkorspartiets væpnede kommandoavdelinger og bander
innledet derfor et skrekkregime nesten uten sidestykke i landets historie. De var på stadig jakt etter den
såkalte “indre fiende”. Titusener ble forfulgt, arrestert, torturert og drept uten rettergang og lov. Blant Szálasis
mest prominente fanger finner vi József Mindszenty, Ungarns senere primas og kardinal, dessuten den
ansette politikeren Endre Bajcsy-Zsilinszky og generalen János Kiss. De to sistnevnte dannet 9.november,
sammen med en rekke andre politikere og motstandsfolk, Frigjøringskomitéen for den ungarske nasjonale
motstand, et koordinerende sentralorgan for all væpnet motstand, men ble av pilkorsfol-kene arrestert
22.november og henrettet noen uker senere.
Terrorhandlingene gikk imidlertid mest ut over den jødiske befolkning av Budapest, anslagsvis 200 tusen
personer som var stuet sammen i en trang ghetto. Om lag 80 tusen av dem ble sendt til fots avgårde i
retning mot Tysklands dødsleire, mange av dem kom aldri frem, mens tusenvis av dem som var blitt igjen i
ghettoen, ble torturert til døde eller skutt ved Donau-bredden av tyske og ungarsk-fascistiske spesialstyrker
(“Sonderkommandos”). Kirkene, men også den vanlige befolkning, ga tilflukt og skjulested til tusener av
jødene, mens flere utenlandske legasjoner, i første rekke Vatikanets, den sveitsiske og den svenske,
forsøkte å redde andre ved å tildele dem forskjellige leidebrev og (beskyttelses)pass. I alt fikk ca 30 tusen
jøder slike dokumenter, og de aller fleste av dem fikk på denne måte reddet sitt liv. Den fremste eksponent
for denne redningsaksjonen var den svenske diplomaten Raoul Wallenberg som flere ganger gikk så langt
som egenhendig å hente navngitte jøder fra transportene som alt var på vei mot Tyskland. (Etter
sovjetrussernes okkupasjon av Budapest ble han tilsynelatende uten ethvert motiv og uten noen videre
forklaring arrestert av de sovjetiske myndigheter, ført til Sovjetunionen og fengslet der. I mai 1947 ble det fra
offisielt sovjetisk hold meldt at han døde i et fengsel. Senere vitneprov tydet imidlertid på at han fortsatt var i
live mange år etter det angitte tidspunktet. Gjentatte offisielle svenske fremstøt for å få klarhet om
Wallenbergs skjebne, førte aldri til resultat.)
Samtidig med det politiske spillet i Budapest, og mens pilkorsfolkene utøvet sitt terrorvelde der og i de
vestlige landsdeler, rykket de sovjetrussiske tropper stadig dypere inn i landet slik at stadig større områder
ble forvandlet til krigsskueplass. I slutten av oktober satte russerne i gang en offensiv nordover på
landområdet mellom Tisza (Theiss) og Donau for med et forsert overraskelsesangrep å innta hovedstaden.
Framstøtet ble imidlertid stoppet. Det ble likevel snart klart at tyskerne ikke ville klare å holde Donau som
forsvarslinje: i slutten av november ble elven krysset av den Røde hær på flere steder i Syd-Ungarn. I sin
nærmest irrasjonelle tro på at han i mellomtiden kunne realisere sine “Wunderwaffen”, ville Hitler vinne mest
mulig tid ved å trekke krigen på ungarsk jord lengst mulig ut. Mot manges forventning ga han derfor ordre om
at “Festung Budapest” skulle, til tross for byens strategisk håpløse beliggenhet, forsvares med alle midler
som ennå sto til rådighet. Russerne bestemte seg i denne situasjon på å slå en ring rundt Budapest og
isolere byen og dens forsvarere fra omverdenen. Ved juletider 1944 hadde de lykkes.
Szálasi-regjeringen og dens statsadministrasjon hadde alt 3.november forlot hovedstaden og flyktet til
Sopron, den vestligste ungarske byen. Innenfor den russiske ringen befant det seg en tysk-ungarsk
forsvarsstyrke på rundt 70 tusen mann, derav 33 tusen tyskere og 37 tusen ungarske soldater. De siste
hadde generalløytnant Iván von Hindy som sin kommandant, mens forsvaret selv ble ledet av SS-generalen
Pfeffer von Wildenbruch.
Beleiringen og de blodige og voldsomme kampene varte i over 6 uker, og førte til meget omfattende
ødeleggelser. Bydelen Pest ble erobret 18.januar, mens kampene om Buda-borgen varte frem til 13.februar.
De vakre Donau-broene ble sprengt i luften alle som en. I tillegg ble 13.600 leiligheter totalskadet, 18.800
gjort ubeboelig og ytterligere 48 tusen fikk til dels meget alvorlige skader – tilsammen vel 74 % av den totale
bygningsmassen. Hovedstaden sto da igjen uten elektrisitet og vannforsyning, uten kommunikasjon,
matforsyning og forretninger.
Av sivilbefolkningen på rundt 800 tusen falt om lag 20-25 tusen som offer for selve krigshandlingene.
Kampen om Budapest, som fra russisk side ble ledet av marskalkene Malinovski og Tolbuchin, bandt ikke
mindre enn 18-20 sovjetrussiske disvisjoner (ca 300 tusen soldater) som ble dermed oppholdt i vel to
måneder. Dette styrke mistet ikke bare ca 100 tusen mann og en stor mengde av sitt krigsmateriell i slaget
om Budapest, men tapte også verdifull tid (i hvert fall i forhold til Stalins planer) i “kappløpet” om Tyskland
med vestmaktene som akkurat i disse ukene var kommet opp i en meget vanskelig situasjon som følge av
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 355 -