UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

More documents

Recommendations

Info

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn gikk i land i Sør-Frankrike, istedenfor å bryte ut mot Balkan – var en av de mest iøynefallende feilene av den annen verdenskrig 17 . Ved sammenbruddet av den rumenske front, Romanias overgang til de alliertes side og det at den sovjetrussiske Røde hær nå uhindret fikk invadere Romania, forårsaket meget store militære tap for tyskerne og skapte en nærmest umulig situasjon for det tyske forsvaret av Balkan. 10.september erkærte ellers Bulgaria krig mot Tyskland og samme dag falt også Finland fra ved å anmode russerne om våpenhvile, mens på vestfronten ble Paris tatt av de Gaulles og de alliertes styrker alt 25.august. Karpatbekkenets, og Ungarns, forsvar var opprinnelig basert på de ungarske forsvarslinjene i Øst- Karpatene. Istedenfor å angripe der, strømmet nå russerne sørover langs Karpatenes østside og angrep Ungarn sørfra, dels gjennom Transsylvania, dels fra Jugoslavia, og krysset den rumensk-ungarske grensen for første gang den 6.september, et sted sørøst i Széklerlandet. 9.august ble generaloberst Lakatos endelig utnevnt av Horthy til ny ungarsk regjeringssjef. Som en første gest, satte han flere hundre politiske fanger fri og han sendte dessuten straks forhandlere til vestmaktene, men disse ble av vestmaktene nå kontant vist til sovjetrusserne. Nå, da den Røde hær allerede sto oppmarsjert i det rumenske Sør-Transsylvania, var det ikke lenger håp om å kunne oppholde dem og hindre deres inntrengen i Ungarn slik at vestmaktene kunne besette landet før dem. Det ble likevel gjort et siste fremstøt i den retning ved at den 2.ungarske armé den 5.september innledet et stort anlagt angrep mot russerne og rumenerne med sikte på å okkupere også Sør-Transsylvania slik at Sør-Karpatene skulle kunne danne en naturlig og vanskelig forserbar forsvarslinje mot den Røde hær. Men de var for sent ute. Deres fremstøt ble stoppet etter noen dagers fremrykking av de sovjetrussiske og rumenske styrker som allerede var på vei mot Ungarn. De viktigste slagene ble utkjempet ved Torda, hvor de ungarske styrkene holdt sine stillinger mot meget store russiske og rumenske enheter i hele tre uker, og ved Temesvár, det sydligste punktet offensiven nådde. Fra midten av september måtte imidlertid ungarerne gradvis evakuere de transsylvanske besittelsene, først Széklerlandet som alt fra begynnelsen av oktober fikk gjeninnført den rumenske administrasjonen. Den 5.oktober, samtidig med at de sovjetiske og rumenske tropper nådde frem til Trianon-Ungarns grenser, ble imidlertid den rumenske administrasjon i Széklerlandet og i Nord- Transsylvania erstattet av en sovjetisk administrasjon, som følge av de terrorhandlinger rumenske friskarer og nasjonalistiske bander, i første rekke Manius gardister, begikk mot den ungarske befolkning. Ungarns allerede i utgangspunktet håpløse militære situasjon forverret seg raskt dag for dag. Russerne sto fra 23.september flere steder på ungarsk jord. Dette fikk Horthy og Lakatos til å innse at direkte forhandlinger med Sovjetunionen nå var uunngåelige. 28.september reiste en ungarsk delegasjon anført av generaloberst Gábor Faragho til Moskva, hvor den, den 8.oktober ble forelagt de alliertes våpenhvilebetingelser. De ble akseptert og undertegnet 11.oktober. I avtalen forpliktet Ungarn seg til å evakuere alle landsdeler det etter desember 1937 kom i besittelse av, samt straks å erklære krig mot Tyskland. Mens det ble forhandlet i Moskva, nådde den russiske hær flere steder frem til elven Tisza. (9.- 20.oktober fant det sted et stort panserslag på slettelandet omkring Debrecen. Det tysk-ungarske forsøket på å trenge tilbake eller stanse den fremrykkende Røde hær, mislykkes imidlertid. Fasit: 9 tusen døde, 10 tusen krigsfanger; 170 panservogner, 130 kanoner og 49 fly ble tilintetgjort. Nå hadde Horthy ikke råd til å miste mer tid med ytterligere nøling. Landet måtte ut av krigen snarest for å skåne det for krigshandlingenes ødeleggelser og lidelser. 14.oktober ble alle politiske fanger i landet satt på frifot, og på den påfølgende dag proklamerte han i en erklæring som ble lest opp i den ungarske kringkastingen, Ungarns uttreden av krigen. Bortsett fra kringskastingen av denne erklæring, ble imidlertid selve forsøket på å bryte med Tyskland og tre ut av krigen, mislykket. Det strandet i første rekke på 17 “Not alone in my opinion, but in the opinion of a number of experts who were close to the problem, the weakening of the campaign in Italy in order to invade southern France instead of pushing on into the Balkans was one of the outstanding political mistakes of the war.” Og enda klarere på side 370: “The Russian viewpoint I also consider most interesting. Stalin, it was evident, throughout the Big Three meeting and negotiations at Teheran was one of the strongest boosters of the invasion of southern France. He knew exactly what he wanted in a political as well as a military way; and the thing that he wanted most was to keep us out of the Balkans, which he had staked out for the Red Army. If we switched our strength from Italy to France, it was obvious to Stalin, or to anyone else, that we would be turning away from Central Europe. From France the only way we could get to the Balkans was through Switzerland. In other words, ANVIL led into a dead-end street. It was easy to see, therefore, why Stalin favored ANVIL at Teheran and why he kept right on pushing for it; but I never could understand why, as conditions changed and as the war situation changed, the United States and Britain failed to sit down and take another look at the overall picture with a view to eliminating or reducing the scope of ANVIL if something better was offered(...) After the fall of Rome, Kesselring’s army could have been destroyed – if we had been able to shoot the works in a final offensive. And across the Adriatic was Yugoslavia, pretty much in the hands of marshal Tito’s forces, and beyond Yugoslavia were Vienna, Budapest and Prague.” Jfr. forøvrig hele kapitlet Pursit to the Arno: June, 1944-October, 1944 på sidene 367-403 i hans Calculated risk N.Y.1950. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 353 -
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn mangelfull organisering og koordinering, men også som følge av tyskernes skjerpede overvåkenhet. De lot nemlig straks besette de startegiske punktene i hovedstaden, mens radioen selv ble okkupert av væpnede høyreradikale ungarske grupper. På forhånd kidnappet dessuten tyskerne Horthys trofaste mann, kommandanten av det ungarske armékorpset i Budapest, generalløytnant Szilárd Bakay. De arresterte også riksforstanderens sønn, Miklós Horthy jr, den energiske lederen til kontoret for Ungarns uttreden av krigen. Han ble nå som gissel slept til Tyskland og brukt til å presse riksforstanderen med. Også flere høyere offiserer bidro til at Horthys forsøk klikket, idet de saboterte videreføringen av befalingene til troppene. Dermed mislykkes man også i å oppfylle en av de viktigste betingelsene i våpenhvileavtalen, nemlig at Ungarns væpnede styrker skulle uten opphold vende sine våpen mot tyskerne. Ved fredsforhandlingene i Paris 1946 ble dette spesielt fremhevet i Ungarns disfavør. (Her må det nevnes at ungarske soldater i russisk krigsfangenskap allerede i mai 1944 gjorde en henvendelse til Stalin om å bli organisert i en egen ungarsk avdeling og få tildelt våpen slik at de skulle bli i stand til å ta opp kampen på sovjetisk side mot tyskerne. En slik ungarsk legion som skulle kjempet mot Tyskland fra et såpass tidlig tidspunkt, ville sikkert ført til en vesentlig mer positiv bedømmelse av Ungarn. De ungarske krigsfangene ble imidlertid avvist. Grunnen til at Stalin da ikke ønsket dannelsen av en ungarsk legion, må ha vært politiske overveielser fra hans side. Vi kan trygt anta at Edvard Beneš’ besøk i Moskva i desember 1943 18 hadde mye av skylden for Stalins avvisende holdning som heller ikke manglet et stenk av ungarskfiendtlighet og panslavisme. Pilkorspartiets terrorregime og sluttfasen av krigen Det alminnelige inntrykket av Horthys forsøk på uttreden av krigen er at det var påfallende dårlig forberedt og meget slett organisert. Gjennomføringen av den ble nærmest improvisert. Horthy baserte planen på en håndfull av sine generaler og på de ungarske styrkenes antatte lojalitet overfor ham. Men hverken befolkningen (opinionen) eller soldatene var på forhånd forberedt på denne mulighet. Horthy og regjeringen holdt planen tvertimot hemmelig, av frykt for et for tidlig tysk inngrep. Han og hans nære medarbeidere holdt dessuten de politiske krefter som sto for samfunnets omforming i demokratisk retning, bevisst borte fra forberedelsene. Hans proklamasjon, opplest i ungarsk radio ved middagstider 15.oktober, kom derfor som en total overraskelse på de aller fleste i landet, og den skapte som rimelig er en god del forvirring, idet talen manglet konkrete befalinger, instruksjoner og direktiver til sivilbefolkningen og administrasjonen så vel som til de militære styrkene, de fleste av dem ble derfor stort sett handlingslammet. Bortsett fra generaloberst Béla Miklós Dálnoki, øverstkommanderende ved den 1. ungarske hæren som sammen med omlag 20 tusen av sine soldater gikk over til russerne, handlet bare noen få enkeltindivider og mindre militære enheter i samsvar med Horthys forventninger. De andre forble i sine stillinger med sine våpen fortsatt rettet mot russerne. Tyskerne derimot, hvis antall i landet oversteg nå 200 tusen, ble ikke det minste overrasket av Horthys proklamasjon. De handlet øyeblikkelig, systematisk og veldisiplinert og besatte innen få timer alle de viktige strategiske punktene i hovedstaden. De ville for enhver pris forhindre at frontene i Ungarn brøt sammen på samme totale måte som noen uker tidligere i Romania. Den tyske hærledelse bestemte øyeblikkelig ikke å slippe russerne over Donau, og forsvare således Wien og Det tredje riket (som så ofte før) på ungarsk jord. Åv denne grunn tok de nå frem sine siste støttespillere i Ungarn: Pilkorspartiet som forøvrig også hadde mange sympatisører og tilhengere i offiserkorpset. Ved disse (hovedsakelig yngre) offiserers og tyskernes hjelp overtok pilkorsfolket nå, mens rådløsheten og forvirringen var dypest, kommandoen over de fleste ungarske militære enheter. Gestapo på sin side sørget imens for å ordne opp i landets øverste ledelse: Horthy, hvis sønn da var i tysk fangenskap, ble tvunget til på neste dag å trekke sin radioproklamasjon tilbake og overlate makten til en nazistisk lydregjering utgått av Pilkorspartiet. Fra 16.oktober het Ungarns nye ministerpresident Ferenc Szálasi. Horthy ble samtidig og sammen med en rekke av sine nærmeste tilhengere tatt til fange av tyskerne og ført til Bayern, hvor han i april 1945 kom i amerikansk forvaring. (Etter krigens slutt krevde Jugoslavia Horthy utlevert, men USA nektet å etterkomme kravet. Horthy ble ført som vitne av Nürberg-domstolen. I 1948 bosatte han seg sammen med sin familie i Portugal og var i sine siste år opptatt med å skrive sine memoarer.) 18 Jfr. i første rekke Mastný, Vojtech: The Beneš-Stalin-Molotov conversations in December 1943, i: Jahrbuch für Geschichte Osteuropas, sept. 1972; Ibid.: Two studies on Soviet diplomacy and East Central Europe in World War II. N.Y.1972; András, Károly: Beneš Moszkvában [‘B. i Moskva’]. Münch.1985; Taborsky, Edward: President Edvard Benes between East and West, 1938-1948. Stanf., Cal.1981: 134-74; Benes, Eduard: Memoirs. Lond.1954 (især s.245-50). ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 354 -
Page 1 and 2:
VINCE SULYOK ___________ UNGARNS HI
Page 3 and 4:
PUBLISHER’S PREFACE VINCE SULYOK
Page 5 and 6:
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310:
Page 311 and 312:
Page 313 and 314: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 333 and 334: Bethlen-regjeringens fall VINCE SUL
Page 363: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 369 and 370: Vitenskap og samfunn VINCE SULYOK :
Page 401 and 402: A Aachen 107 Aba 67, 68 Aba, Amadé
Page 403 and 404: Bernáth, Aurél 346, 377 Berzevicz
Page 405 and 406: d’Esperey, Louis-Félix Franchet
Page 407 and 408: Galeotto, Marzio 123 Galicia 73, 10
Page 409 and 410: Imrédys fall (11.februar 1939) 338
Page 411 and 412: Kiel-møtet (20.-26. august 1938) 3
Page 413 and 414: Ludvig 10 (av Frankrike) 171 Ludvig
Page 415 and 416:
Niederaltaich 90 Nikolaj 1 (tsar) 2
Page 417 and 418:
Rákóczi 1 György 165, 166 Rákó
Page 419 and 420:
Sosialistiske arbeiderparti av Unga
Page 421 and 422:
Tömörkény, István 275 Tompa, Mi
Page 423 and 424:
valgene (i 1931) 323 valgene (i 193
show all

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?