UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
gikk i land i Sør-Frankrike, istedenfor å bryte ut mot Balkan – var en av de mest iøynefallende feilene av den
annen verdenskrig 17 .
Ved sammenbruddet av den rumenske front, Romanias overgang til de alliertes side og det at den
sovjetrussiske Røde hær nå uhindret fikk invadere Romania, forårsaket meget store militære tap for tyskerne
og skapte en nærmest umulig situasjon for det tyske forsvaret av Balkan. 10.september erkærte ellers
Bulgaria krig mot Tyskland og samme dag falt også Finland fra ved å anmode russerne om våpenhvile,
mens på vestfronten ble Paris tatt av de Gaulles og de alliertes styrker alt 25.august.
Karpatbekkenets, og Ungarns, forsvar var opprinnelig basert på de ungarske forsvarslinjene i Øst-
Karpatene. Istedenfor å angripe der, strømmet nå russerne sørover langs Karpatenes østside og angrep
Ungarn sørfra, dels gjennom Transsylvania, dels fra Jugoslavia, og krysset den rumensk-ungarske grensen
for første gang den 6.september, et sted sørøst i Széklerlandet.
9.august ble generaloberst Lakatos endelig utnevnt av Horthy til ny ungarsk regjeringssjef. Som en første
gest, satte han flere hundre politiske fanger fri og han sendte dessuten straks forhandlere til vestmaktene,
men disse ble av vestmaktene nå kontant vist til sovjetrusserne. Nå, da den Røde hær allerede sto
oppmarsjert i det rumenske Sør-Transsylvania, var det ikke lenger håp om å kunne oppholde dem og hindre
deres inntrengen i Ungarn slik at vestmaktene kunne besette landet før dem. Det ble likevel gjort et siste
fremstøt i den retning ved at den 2.ungarske armé den 5.september innledet et stort anlagt angrep mot
russerne og rumenerne med sikte på å okkupere også Sør-Transsylvania slik at Sør-Karpatene skulle kunne
danne en naturlig og vanskelig forserbar forsvarslinje mot den Røde hær. Men de var for sent ute. Deres
fremstøt ble stoppet etter noen dagers fremrykking av de sovjetrussiske og rumenske styrker som allerede
var på vei mot Ungarn. De viktigste slagene ble utkjempet ved Torda, hvor de ungarske styrkene holdt sine
stillinger mot meget store russiske og rumenske enheter i hele tre uker, og ved Temesvár, det sydligste
punktet offensiven nådde. Fra midten av september måtte imidlertid ungarerne gradvis evakuere de
transsylvanske besittelsene, først Széklerlandet som alt fra begynnelsen av oktober fikk gjeninnført den
rumenske administrasjonen. Den 5.oktober, samtidig med at de sovjetiske og rumenske tropper nådde frem
til Trianon-Ungarns grenser, ble imidlertid den rumenske administrasjon i Széklerlandet og i Nord-
Transsylvania erstattet av en sovjetisk administrasjon, som følge av de terrorhandlinger rumenske friskarer
og nasjonalistiske bander, i første rekke Manius gardister, begikk mot den ungarske befolkning.
Ungarns allerede i utgangspunktet håpløse militære situasjon forverret seg raskt dag for dag. Russerne
sto fra 23.september flere steder på ungarsk jord. Dette fikk Horthy og Lakatos til å innse at direkte
forhandlinger med Sovjetunionen nå var uunngåelige. 28.september reiste en ungarsk delegasjon anført av
generaloberst Gábor Faragho til Moskva, hvor den, den 8.oktober ble forelagt de alliertes
våpenhvilebetingelser. De ble akseptert og undertegnet 11.oktober. I avtalen forpliktet Ungarn seg til å
evakuere alle landsdeler det etter desember 1937 kom i besittelse av, samt straks å erklære krig mot
Tyskland. Mens det ble forhandlet i Moskva, nådde den russiske hær flere steder frem til elven Tisza. (9.-
20.oktober fant det sted et stort panserslag på slettelandet omkring Debrecen. Det tysk-ungarske forsøket på
å trenge tilbake eller stanse den fremrykkende Røde hær, mislykkes imidlertid. Fasit: 9 tusen døde, 10 tusen
krigsfanger; 170 panservogner, 130 kanoner og 49 fly ble tilintetgjort.
Nå hadde Horthy ikke råd til å miste mer tid med ytterligere nøling. Landet måtte ut av krigen snarest for å
skåne det for krigshandlingenes ødeleggelser og lidelser. 14.oktober ble alle politiske fanger i landet satt på
frifot, og på den påfølgende dag proklamerte han i en erklæring som ble lest opp i den ungarske
kringkastingen, Ungarns uttreden av krigen. Bortsett fra kringskastingen av denne erklæring, ble imidlertid
selve forsøket på å bryte med Tyskland og tre ut av krigen, mislykket. Det strandet i første rekke på
17 “Not alone in my opinion, but in the opinion of a number of experts who were close to the problem, the weakening of
the campaign in Italy in order to invade southern France instead of pushing on into the Balkans was one of the
outstanding political mistakes of the war.” Og enda klarere på side 370: “The Russian viewpoint I also consider most
interesting. Stalin, it was evident, throughout the Big Three meeting and negotiations at Teheran was one of the
strongest boosters of the invasion of southern France. He knew exactly what he wanted in a political as well as a military
way; and the thing that he wanted most was to keep us out of the Balkans, which he had staked out for the Red Army. If
we switched our strength from Italy to France, it was obvious to Stalin, or to anyone else, that we would be turning away
from Central Europe. From France the only way we could get to the Balkans was through Switzerland. In other words,
ANVIL led into a dead-end street. It was easy to see, therefore, why Stalin favored ANVIL at Teheran and why he kept
right on pushing for it; but I never could understand why, as conditions changed and as the war situation changed, the
United States and Britain failed to sit down and take another look at the overall picture with a view to eliminating or
reducing the scope of ANVIL if something better was offered(...) After the fall of Rome, Kesselring’s army could have
been destroyed – if we had been able to shoot the works in a final offensive. And across the Adriatic was Yugoslavia,
pretty much in the hands of marshal Tito’s forces, and beyond Yugoslavia were Vienna, Budapest and Prague.” Jfr.
forøvrig hele kapitlet Pursit to the Arno: June, 1944-October, 1944 på sidene 367-403 i hans Calculated risk N.Y.1950.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 353 -