UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
under ubeskrivelige hygieniske forhold. De fleste av dem havnet i Auschwitz; om lag 75-80 % av dem endte
sine dager i gasskamrene.
De brutale deportasjonene vakte forferdelse i opinionen, hjemme så vel som i utlandet, og utløste heftige
protester bl.a. fra paven, den amerikanske presidenten, Storbritannias og Sveriges konger og den ungarske
katolske kirkes primas, Jusztinián Serédi. Horthy, som i de siste tre månedene nesten ikke har latt høre fra
seg og levde nærmest isolert, grep nå, uventet og med en uventet resolutthet, inn, og stanset
jødedeportasjonene. Dette reddet nok livet til mesteparten av de anslagsvis 200 tusen jøder som nå befant
seg i hovedstaden. Deres liv ble ikke truet på nytt før Pilskorspartiet overtok makten etter 15.oktober 1944.
I tillegg til de problemer og lidelser sivilbefolkningen ble utsatt for som følge av myndighetenes ulike tiltak,
den stadig vanskeligere forsyningssituasjon når det gjaldt matvarer og andre nødvendige forbruksvarer, kom
nå de alliertes bombe-angep. Det første fant sted 3.april og var rettet mot hovedstadens tungindustri.
Deretter ble angrepene snart en daglidags foreteelse som ikke skånte boligkvartalene heller og berørte etter
hvert også de andre større byene og industrianleggene i landet. På grunn av de store skadene og
energimangelen falt produksjonen meget drastisk: i løpet av våren-sommeren 1944 med hele 30-40 %.
Etter okkupasjonssjokket tok det en viss tid før en landsomfattende motstand kunne utvikle seg, men alt
den 20.mars, altså dagen etter besettelsen, oppsto det en hemmelig organisasjon av intellektuelle omkring
den ungarske Nobelprisvinneren Albert Szent-Györgyi som også spilte en viktig rolle året forut, da han ledet
forhandlingene med britene i Istanbul om muligheten for en separatfred for Ungarn. I løpet av
sommermåndene opprettet hans likesinnede flere våpenlagre rundt om i landet og de etablerte kontakter
også med andre motstandsgrupper. Av enda større betydning var det at i midten av mai ble det dannet et
felles organ for koordineringen av alle typer mostandsbevegelser som var rettet mot tyskerne og kjempet for
å vinne landets uavhengighet tilbake. Det ble kalt Ungarske Front. Blant frontens ledere finner vi en rekke
politikere som i løpet av de kommende år kom til å stå i forgrunnen for landets politiske utvikling, så som
Árpád Szakasits, Zoltán Tildy, Imre Kovács, Gyula Kállai m.m. Motstandsbevegelsen organiserte en rekke
protest- og streikeaksjoner, sabotasjer, den utga antityske aviser og flyveblad, forsynte forfulgte personer
med falske dokumenter, ydet dem hjelp, dannet flere væpnede grupper o.l. De lykkes imidlertid ikke i å
organisere en virkelig bred og omfattende motstandsbevegelse som kunne være i stand til å mobilisere
folkemassene i den grad at det monnet. Fra august var likevel en rekke partisanenheter i gang med sine
væpnede aksjoner flere steder rundt om i landet, selvom disse aksjoner forble isolerte, leilighetsvise
handlinger uten å være koordinert.
Statsrettslig var det meget uheldig at riksforstander Horthy fortsatt figurerte som stassjef. Innad så vel
som utad kunne dette for mange gi inntrykk av at det ikke hadde inntruffet noen vesentlig endring i landets
folkerettslige status ved tyskernes innmarsj i landet, – med andre ord at Ungarn fortsatt var i besittelse av sin
selvstendighet og suverenitet. De som forfektet dette synet, hevdet etter krigen at det var den ungarske
staten, det ungarske folket som var ansvarlig for alt som hadde skjedd i landet. I virkeligheten lå makten i alt
vesentlig hos Gestapo og personlig hos Veesenmayer, i hvis hender ble marionettregjeringen Sztójay
degradert til et viljeløst og temmelig uselvstendig redskap.
Horthy selv holdt seg forøvrig i de første 3 månedene fullstendig passivt og i bakgrunnen, lamslått liksom
og totalt paralysert av hendelsene, og i en komplett isolasjon. Det kom derfor som en stor overraskelse for
tyskerne så vel som for deres ungarske lakeier, da han i slutten av juni plutselig bestemte seg for å gripe inn
og stanse jødedeportasjonene. Hans uventede faste opptreden skyldtes i første rekke de tap og tilbakeslag
tyskerne i løpet av vårmånedene hadde lidt på østfronten. Alt dette gjorde håpet på en tysk krigsseier om
mulig enda mer illusorisk enn noensinne før. I begynnelsen av juni gikk dessuten britiske og amerikanske
styrker i land i Normandie og åpnet der en ny front så å si bak tyskernes rygg. I juli ble det dessuten gjort et
attentatsforsøk på selveste Hitler. Riksforstanderen samlet i denne situasjon en del pålitelige rådgivere
omkring seg, sendte ut nye følere til vestmaktene og overveide mulighetene for å skifte ut regjeringen med
en mer pålitelig, sett fra hans synspunkt.
Hans valg falt på et tidlig tidspunkt på generaloberst Géza Lakatos (1890-1967). Anledningen bød seg da
sovjetrusserne 23.august forserte den russisk-rumenske grense ved Iasi. Ved et statskupp, ledet av kong
Mikael, ble Antonescu da fjernet. Romania ba samtidig om våpenhvile (dette ble offisielt undertegnet først
12.september), og erklærte to dager senere Tyskland krig. (Denne våpenhvileavtale inneholdt forøvrig en
erklæring om at de to partene anså voldgiftskjennelsene i Wien 1938 og 1940 for ugyldige. Transsylvania,
eller den største del av det, skulle ifølge dennne avtalen tilkomme Romania.)
Horthy huset på dette tidspunkt fortsatt et visst håp om at vestmaktene skulle klare å nå Ungarns grenser
før russerne. Churchills plan om en britisk-amerikansk landgang i Nord-Adria-området, som også fikk varm
støtte fra den amerikanske generalen Mark Wayne Clark, de alliertes øverstkommanderende i Italia, som
ledet Italia-offensiven frem til den tyske kapitulasjon, skrev i sine memoarer bl.a. at det faktum at de allierte
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 352 -