UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

More documents

Recommendations

Info

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn for at en eventuell sovjetisk besettelse av landet lett skulle kunne føre til betydelige sosiale og politiske omveltninger, mens gjennom en separatfred med vestmaktene hadde man visse, eller sogar gode, utsikter til å kunne redde mellomkrigstidens konservative styresett over til etterkrigstiden. Kállays politikk i den retning karakteriseres gjerne som en dobbelpolitikk, en “huskepolitikk”, dvs. et dobbeltspill som vaklet og vinglet frem og tilbake mellom Berlin og vestmaktene. Landets interesse krevde på den ene siden en snarest mulig uttreden av krigen, men de ledende politikerne var samtidig redde for at tyskerne skulle på det minste tegn på tvetydig holdning besette Ungarn. Etter Vornonesj-katastrofen ble de til da sporadiske hemmelige kontakter vestover kraftig intensivert. Den viktigste oppgave de ungarske diplomater og fredsfølere hadde, var å la vestmaktene forstå at grunnen til at Ungarn befant seg på tyskernes side, var en tvangssituasjon som det for øyeblikket ikke var mulig å gjøre noe ved, men som landet på sikt og på et beleilig tidspunkt var beredt på ved de alliertes hjelp å bryte seg ut av. Fremfor alt ønsket de imidlertid at Ungarns kapitulasjon skulle skje for vestmaktene, (og altså ikke for sovjetrusserne,) noe som var et vanskelig problem også, fordi Ungarn ikke hadde felles grenser med noen av dem, og ungarske soldater sto ingen steder midt imot britiske eller amerikanske militære enheter som de kunne overgi seg til... Fra februar 1943 ble det ført forhandlinger mellom de ungarske fredsfølere og motpartens representanter mer eller mindre fast på flere steder samtidig: i Istanbul, Stockholm, Bern, Madrid og Lisboa. Kállayregjeringen opprettet et eget hemmelig kontor i Budapest med det formål å organisere og koordinere disse forhandlinger. Kontoret ble ledet av ingen ringere enn riksforstander Horthys yngste sønn, Miklós Horthy junior. (Han var født i 1906 og gjorde som direktør til den Engelsk-ungarske banken en verdifull innsats for ungarsk utenrikshandel.) Som et resultat av alle disse kontakter kom man 9.september 1943 frem til en rimelig bra overenskomst som forutsatte en betingelsesløs ungarsk kapitulasjon overfor vestmaktenes styrker straks det skulle by seg anledning til det. Det var sekretæren i det ungarske Utenriksdepartementet, László Veress, som mottokk teksten til den inngåtte avtalen i Istanbul fra forhandlerne av den britiske regjering. Etter at erobringen av Nord-Afrika i midten av mai 1943 var fullført, gikk de alliertes styrker 10.juli i land på Sicilia som så ble erobret i løpet av sommermånedene. 8.september ba Italia, hvor Mussolini allerede den 25.juli ble tatt til fange, om våpenhvile, etterat de allierte 3.september også gikk i land i Sør-Italia. Selvom tyskerne besatte nå den nordlige halvdelen av Italia, hvor Mussolini, befridd av tyskerne, proklamerte sin fascistiske republikk, var det omkring 9.september, da overenskomsten mellom Ungarn og vestmaktene ble bragt i havn, ikke urealistisk å regne med at allierte styrker kunne innen rimelig tid få føling med ungarske enheter ved Ungarns sydgrense. Overenskomsten regnet nemlig attpåtil også med de alliertes landgang på Nordøst-Balkan. Denne siste plan stammet fra selveste Churchill som huset visse sympatier overfor Horthys Ungarn med sitt konservative styre og sin minneverdige fortid. Av politiske grunner ville Churchill dessuten skåne de sentraleuropeiske statene for en sovjetisk besettelse ved å komme russerne militært i forkjøpet på dette område. Dertil var han helt konkret redd for at de vel 500-600 tusen jøder som da var samlet innenfor grensene til det ungarske kongedømmet, hvor de som på det siste stedet i den del av Europa som da sto under tysk-italiensk dominans, levde under vanskelige, men dog stort sett fullt ut tilfredsstillende forhold og i relativ sikkerhet, skulle bli utryddet av nazistene, i tilfelle også Ungarn ble okkupert av tyskerne. Sovjetrusserne, som allerede hadde sine egne planer og forestillinger om etterkrigstidens Europa i bakhånd, så med uro på Churchills forestillinger om en landgang på Balkan. Offisielt ga de uttrykk for at de foretrakk at en annen front ble heller åpnet i Vest-Europa (Frankrike, Belgia eller Nederland), hvor de på denne måten mest effektivt kunne avlaste østfronten slik at russerne kunne forsere sin fremrykking vestover. Nå åpnet det seg plutselig veldige, og på forhånd uante, muligheter og perspektiver for den røde imperialismen: en muligens varig besettelse av hele Øst- og Sentral-Europa! 6.november gjenerobret russerne Ukrainas hovedstad Kiev, men de sto likevel ennå så pass langt fra Karpatene at Churchills invasjon på Nord-Balkan kunne lett ha forhindret deres inntrengen i Karpatbekkenet i og med at Ungarn jo ventet med åpne armer på vestmaktene. Churchill-planen måtte altså, etter russernes og kanskje også etter visse panslavisters mening, forhindres for enhver pris! Teheran-konferansen 28.november-1.desember 1943 ble derfor i det skjulte dominert av det britisksovjetiske motsetningsforholdet, især angående de alliertes militære strategi. Roosevelt, den gang allerede meget alvorlig svekket av sin sykdom, ble på konferansen snart et lett offer for den målbevisste Stalins “sjarme”, enkle manérer og tilsynelatende oppriktighet, – mens Roosevelt på den annen side ofte følte en viss irritasjon over Churchills stadige og iherdige forsøk på å ivareta britiske imperialistiske interesser. Roosevelt forsto ikke at russerne ikke var drevet av noen idealisme, men at de tvertom hadde allerede lagt sine planer om en sterk utvidelse av sine grenser og sin dominans vestover. For oss som lever i ettertiden og må leve med det som konferansene i Teheran, Jalta og Potsdam førte til, er det lett å innse, hvor stor rett Churchill dengang hadde og hvor riktig hans plan hadde vært. Europa i dag skulle sett helt annerledes ut om ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 349 -
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn han da hadde lykkes i å overtale Roosevelt til å gi amerikanernes samtykke til landgangsplanen på Nord- Balkan. I stedet klarte den slu strateg, Stalin, å få den noe naive amerikanske presidenten helt over på sin side slik at Churchill-planen måtte vrakes. De tre maktene ble i stedet “enige” om en landgang i Vest-Europa: i mai 1944! Russerne klarte også å få akseptert prinsippet om at ingen stat skulle få slutte separatfred med noen av de tre stormakter særskilt. Dette lukket bl.a. døren for ytterligere ungarske fredsforhandlinger med vestmaktene, fordi russerne fra nå av har insistert på å være med på eventuelle slike møter. (Dette vedtak om ikke å føre forhandlinger ensidig med enkeltstater, hindret dog ikke russerne fra senere selv likevel å gjøre det, jfr. deres forhandlingskontakter med rumenerne, finnene, ja sogar med ungarerne sommerenhøsten 1944.) Den klare ungarske kursendringen etter Voronesj og Stalingrad, samt fremstøtene til å oppnå separatfred med vestmaktene strandet dermed og stoppet opp i Teheran, som følge av sovjetrussernes utenrikspolitiske bestrebelser og målsettinger. Horthy og Kállay lykkes derved ikke i å løsrive Ungarn fra aksemaktene, og faren for at Ungarn, i likhet med det som var tilfellet i den første verdenskrigen, også denne gang skulle ved krigsavslutningen befinne seg på den gale siden, var overhengende. Teoretisk kunne nok tenkes at forhandlinger, innledet straks med russerne, kunne hjulpet landet noe, sogar kanskje på et avgjørende vis. Men det konservative og kristelige Horthy-regime var foreløpig ikke modent for et slikt skritt, rent bortsett fra at de i så fall også manglet opinionens, menigmannens forståelse og kanskje også støtte til det, for ikke å snakke om landets sterkt tyskinnfiltrerte høyere militære kretser, samt de høyreradikale kreftene. Den tyske okkupasjonen av Ungarn og Sztójays regjering Hele tiden, mens de ungarske fredsfølere forhandlet med vestmaktene våren-sommeren-høsten 1943, leverte Ungarn uten opphold store mengder matvarer og industriprodukter til Tyskland. Stilltiende, om enn med stor uvilje, ble dette også akseptert av vestmaktene som ble overbevist av de ungarske forhandlerne om at Tyskland i motsatt fall straks ville invadere Ungarn. Hitler var alt fra før av svært misfornøyd med at Kállay-regjeringen plent nektet å erstatte de ungarske styrkene på østfronten som ble tilintetgjort ved den russiske offensiven, og sende, som rumenerne gjorde, en ny armé til fronten. Den ungarske hærledelse ville imidlertid konsentrere de ungarske styrkene dels ved forsvarslinjene i Karpatene med det formål å hindre russerne i å kunne forsere fjellene og Ungarns østgrense, dels ha en betydelig mengde intakte hæravdelinger parat i hjertet av landet, for det tilfelle at et eller flere av nabolandene skulle, i likhet med det som hendte i 1918-19, angripe landet. Et slikt eventuelt angrep var i første rekke ventet fra rumenernes side. For å unngå å provosere tyskerne, skulle altså Ungarn fortsette med krigsleveransene sine helt til vestmaktene nådde i nærheten av landets grense. Først da skulle Ungarn åpent og offisielt proklamere sitt brudd med Tyskland og vende seg, nå på de alliertes side, mot tyskerne. Etter Teheran-konferansen, som i realiteten avgjorde også at Ungarn skulle besettes av sovjetrussiske, og altså ikke, som man håpet, av vestlige styrker, og som samtidig i praksis utleverte hele Mellomøst-Europa til Sovjetrussland, var disse planer passé. I ledende ungarske politiske kretser hersket det fra nå av en god del rådløshet og forvirring. De visste foreløpig ingenting om at den tyske etteretningstjeneste allerede våren 1943 oppdaget de ungarske fredsforhandlingene, ført spredt rundt om i Europa. Hitler var fullt ut klar over at Ungarn, som følge av sin geopolitiske beliggenhet, i realiteten var selve nøkkelen til hele Balkan, og i tilfelle en ungarsk separatfred og uttreden av krigen, ville de tyske posisjonene på Balkan være kritisk og uopprettelig truet, noe som umiddelbart også skulle kunne føre til at krigen ble avgjort i tyskernes disfavør. Hitler, som fra første stund av hadde sterke motfølelser overfor ministerpresident Kállays person, krevde, etter å ha observert hans temmelig ambivalente utenrikspolitiske holdning, allerede i april 1943 hans avsettelse, men Horthy nektet å etterkomme dette krav. (Hitler krevde samtidig at også Ungarn skulle endelig løse “jødespørsmålet” sitt på en radikal måte, samt å øke sine krigsanstrengelser, men heller ikke for disse krav vant han gehør hos Horthy som nå satte sin lit til Storbritannia.) For å forhindre Ungarns frafall, utarbeidet derfor den tyske hærledelse i september 1943 en plan om å okkupere landet. Planen fikk kodebetegnelsen Unternehmen Margarethe I. Den forutsatte også rumenernes og slovakenes aktive medvirkning til dens gjennomføring, idet den regnet med en betydelig væpnet ungarsk motstand. Især fra den rumenske fører Antonescus side ble denne plan hilst velkommen med den største tilfredshet. Som motydelse reiste begge land, altså Romania så vel som Slovakia, straks krav om Ungarske territorier. I siste liten ble imidlertid planen Unternehmen Margarethe I omarbeidet. Av frykt for en eventuell militær ungarsk motstand og at alt dette skulle kreve for store ofre og binde for betydelige krefter, ville Hitler nå om mulig gjennomføre okkupasjonen på et mest mulig fredelig måte. Han ville især hindre at Horthys navn ble identifisert med dem som arbeidet for Ungarns uttreden av krigen. Hitler laget nå derfor et snedig felle for Horthy som den 15.mars 1944 ble invitert til den tyske førerens hovedkvarter i Klessheim for rådslagninger. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 350 -
Page 1 and 2:
VINCE SULYOK ___________ UNGARNS HI
Page 3 and 4:
PUBLISHER’S PREFACE VINCE SULYOK
Page 5 and 6:
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288:
Page 289 and 290:
Page 291 and 292:
Page 293 and 294:
Page 295 and 296:
Page 297 and 298:
Page 299 and 300:
Page 301 and 302:
Page 303 and 304:
Page 305 and 306:
Page 307 and 308:
Page 309 and 310: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 333 and 334: Bethlen-regjeringens fall VINCE SUL
Page 359: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 369 and 370: Vitenskap og samfunn VINCE SULYOK :
Page 401 and 402: A Aachen 107 Aba 67, 68 Aba, Amadé
Page 403 and 404: Bernáth, Aurél 346, 377 Berzevicz
Page 405 and 406: d’Esperey, Louis-Félix Franchet
Page 407 and 408: Galeotto, Marzio 123 Galicia 73, 10
Page 409 and 410: Imrédys fall (11.februar 1939) 338
Page 411 and 412:
Kiel-møtet (20.-26. august 1938) 3
Page 413 and 414:
Ludvig 10 (av Frankrike) 171 Ludvig
Page 415 and 416:
Niederaltaich 90 Nikolaj 1 (tsar) 2
Page 417 and 418:
Rákóczi 1 György 165, 166 Rákó
Page 419 and 420:
Sosialistiske arbeiderparti av Unga
Page 421 and 422:
Tömörkény, István 275 Tompa, Mi
Page 423 and 424:
valgene (i 1931) 323 valgene (i 193
show all

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?