UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — I. Karpatbekkenet før det ungarske landnåmet
og Mur-Dráva, med Mosaburg (Urbs Paludarum) som sitt sentrum. Dette område faller stort sett sammen
med det senere slaviske grevskapet, som ble styrt av Pribina og hans sønn Kocel. Pribina var en frankofil
slavisk hertug fra Øst-Mähren (Nyitra /Nitra/), som ble uvenn med den moraviske fyrste Mojmir og flyktet i
830-årene til frankene i Pannonia.
Det stormoraviske rike oppsto engang på slutten av 700-tallet, og omfattet Moravia (Mähren), deler av
Bøhmen og den vestlige halvpart av dagens Slovakia. Pribina ble mottatt av frankene med åpne armer, fikk
store jordegods, samt oppdraget til å organisere slavene i sitt grevskap. Pribina, og senere også hans sønn
og arvtager Kocel, ble frankenes trofaste forbundsfelle. Kocel forsøkte imidlertid senere et “kirkelig opprør”,
ved å etablere en slavisk-språklig pannonisk landskirke under ledelse av Methodios, som skulle være
uavhengig av erkebispedømmet i Salzburg. Pavestolen støttet tanken i første omgang og utnevnte
Methodios til erkebiskopen av Sirmium; han skulle organisere kirken i Pannonia og Moravia. Men frankene
mislikte de slaviske bestrebelsene, de antok visst at slavene samtidig aspirerte mot politisk frigjøring. De
skaffet derfor Kocel av veien og fengslet Methodios. Han flyktet senere til Svatopluk som var fyrsten av det
stormoraviske rike; paven som fortsatt viste forståelse for hans bestrebelser, kunne nå bare bekrefte hans
posisjon som “erkebiskopen av den moraviske kirke”.
Etter Methodios’ død i 885 ble også paven nødt å resignere og forby den slaviske liturgi som er blitt
opprettet og utbredt av de bysantinske brødrene Konstantin (Kyrillos) og Methodios. Til deres gjerning hører
også skapelsen av et slavisk alfabet, det glagolittiske, som besto av 40 tegn; det ble senere erstattet av et
enklere, det såkalte kyrilliske alfabet. Etter Methodios’ død ble brødrenes tilhengere jaget ut av Moravia, det
bulgarske patriarkat tok dem imidlertid hjertelig imot. Følgen ble at vestslavene den dag i dag bruker det
latinske alfabetet, mens sydslavene (med unntagelse av kroatene) og østslavene anvender det kyrilliske.
Det stormoraviske rikes historie berører Karpatbekkenets historie kun i en kort og avgrenset periode fra
830, da fyrst Mojmir 1 hadde angrepet og innlemmet i sitt rike fyrstedømmet Nyitra (Nitra), et lite
fyrstedømme som omfattet den vestre halvdel av dagens Slovakia. Det var som følge av dette at arveprinsen
Pribina og sønnen hans ble nødt å søke tilflukt i Pannonia. Mojmir ble imidlertid snart beskyldt for troløshet,
og erstattet med sin nevø Rastislav i 846. Rastislav lot bygge et kraftig forsvarssystem med en rekke
festninger rundt sitt rikes kjerneland. Fra 853 forsøkte han å gå sin egen vei, og nektet å betale sin lensavgift
til karolingene. Frankenes straffeekspedisjoner strandet en etter en foran festningene. I 858 ble Rastislav
likevel nødt til å underkaste seg. Da Karlmann gjorde opprør mot sin egen far, Ludvig den tyske, rev
Rastislav i 862 seg løs på ny – godt hjulpet av allierte ungarske styrker. Rastislav hadde da planer om ved
bysantinsk hjelp å etablere en egen moravisk landskirke. Konstantin og Methodios måtte imidlertid på grunn
av frankisk press forlate landet etter 42 måneders virke. I 870 ble Rastislav tatt til fange av hertugen av
Nyitra, som het Svatopluk, han ble blindet og sperret inne i et kloster. Nå begynte imidlertid også Svatopluk å
støtte motstanden mot frankene. I 874 ble han av frankene godtatt som Moravias vasallfyrste, men han førte
likevel i 883 og 884 to ødeleggende plyndringsangrep mot Pannonia. Nå var det frankenes tur å ty til
ungarsk hjelp. Da Svatopluk døde i 894, ble han etterfulgt av sønnen Mojmir 2, men han måtte dele makten
og riket med sine 2 brødre.
Bøhmen skilte lag med Moravia i 895, og frankene fortsatte krigen mot Moravia alene. I 898 og 899 herjet
keiser Arnulfs bayerske styrker landet forferdelig. Men da Arnulf døde i desember 899, tok en ungarsk
hærstyrke på vel 5 tusen mann, som var på vei hjem fra Italia, hvor de hadde tilintetgjort Berengars hær,
hele Pannonia i sin besittelse. Det avgjørende slag mot de fremrykkende moravene, som også var ute for å
erobre Pannonia, sto ved Bánhida. I løpet av år 900 kom også fyrstedømmet Nyitra under ungarsk
herredømme. Fra nå av ble Lille-Karpatene den ungarske landegrense i nordvest.
Donaubulgarene i Sydøst-Ungarn
Mens avarene i begynnelsen av 800-tallet var opptatt med å forsøke å parere det karolingiske fremstøt
mot området, fikk de samtidig i syd med en annen og like farlig fiende å gjøre, de såkalte Donaubulgarerne.
Bulgarerne var et turko-tatarisk folkeslag, som hadde sitt urhjem ved Kubantraktene. Fra 500-tallet oppholdt
de seg i områdene nord for Svartehavet. På midten av 600-tallet bosatte en større gruppe seg nord for
Donaus nedre løp. Til da var de alliert med Bysants, men i 679 gikk de under ledelse av Isperik (Asparuk)
over Donau, og grunnla en bulgarsk stat i den gamle romerske provinsen Moesia. Landets slaviske
befolkning underkastet seg dem, men da de var i stort flertall, overtok turko-bulgarerne etter hvert deres
slaviske språk. Fra 800-tallet kan bulgarerne med stadig større sannsynlighet identifiseres med den samme
slaviske befolkning som ennå i dag bor i Bulgaria. Bulgarernes middelalderrike ekspanderte fort og stort, og
omfattet snart mesteparten av Balkan, til landet ble erobret av osmanene i 1396.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 25 -