UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
Politiaksjonene svekket kommunistene alvorlig, idet mesteparten av deres illegale particeller ble nå knust.
Dette førte i neste omgang til at også folkefrontpolitikken som kommunistene hadde vært initiativtagerne til,
mistet mye av sin gjennomslagskraft. Et forsøk på å avhjelpe dette, var dannelsen av Fredspartiet i juli 1943,
en legal kommunistisk dekkorganisasjon. Partiet klarte imidlertid aldri å vinne tilstrekkelig mange tilhengere
til å kunne øve en politisk påvirkning av betydning.
På den annen side resulterte Kállays moderate og tolerante politikk overfor de anerkjente demokratiske
opposisjonspartier i at de demokratiske-borgerlige kreftene i landet ble sterkere: deres medlemstall og
innflytelse økte betraktelig.
Småbrukerpartiet og sosialdemokratene ble av mange ansett som de bærende krefter ved den ventede
fremtidige omdanning av det ungarske samfunnet. En tredje demokratisk gruppering oppsto etter hvert rundt
de såkalte populistiske forfattere som fra begynnelsen av 1930-årene skildret målbevisst og med forkjærlighet
agrarbefolkningens liv, levevilkår og situasjon i sine skjønnlitterære og/eller sosiografiske verker (Gyula
Illyés, Imre Kovács, Zoltán Szabó, Péter Veres m.m). Den vesentlig lettere innenrikspolitiske klima som
gjorde Ungarn til en frihetens og fredens relative oase etter mønster av de gode, gamle dager, i hvert fall i
forhold til den ensrettethet, undertrykkelse og åpen terror som på samme tid hersket i Ungarns samtlige
naboland, tillot sogar den populistiske bevegelse å holde to konferanser i Balatonszárszó (sommeren 1942
og sommeren 1943) med opptil 600 deltagere som åpent fikk drøftet landets rådende politiske og sosiale
situasjon, det ventede krigsnederlaget og kravene overfor etterkrigstidens kommende nye Ungarn.
Denne relative innenrikspolitiske idyll kunne imidlertid ikke fortsette til det uendelige. Fra høsten 1942 ble
den i stadig sterkere grad truet av dramatiske og blodige begivenheter i utenverdenen. 20.august 1942,
dagen etter at tyskerne hadde satt i gang sitt angrep mot Stalingrad, døde riksforstander Horthys
stedfortreder og eldste sønn, István Horthy, på østfronten, hvor han gjorde krigstjeneste som militærflyver.
To uker senere, 4.september, fikk befolkningen av Budapest “oppleve” sitt første møte med krigens tragiske
og blodige virkelighet: den fullt illuminerte, intetanende hovedstaden ble nemlig da for første gang utsatt for
bombeangrep, gjennomført av 30-40 sovjetrussiske bombefly. (Denne uventede terrorbombingen ga ellers
Kállay en kjærkommen anledning til å kvitte seg med sin sterkt protyske forsvarsminister, “arvet” fra
Bárdossy: Károly Bartha, og utnevne den milde og humane Vilmos Nagybaczoni Nagy (1884-1976). Da
tyskerne i august 1942 med angrepet på Stalingrad igjen tok initiativet i krigen for å sikre seg Kaukasus og
oljekildene i Baku og Batum (på lengre sikt også i Irak og Iran), var de på høyden av sin politiske og militære
makt: i en eller annen form dominerte de da praktisk talt hele Europa, bortsett fra de britiske øyer og
mesteparten av Sovjetunionen, samt de i hvert fall formelt nøytrale Sverige, Sveits, Irland, Portugal og
Spania. Tyskerne og italienerne kontrollerte dessuten store deler av Nord-Afrika.
Høsten 1942 viste imidlertid for fullt at de allierte virkelig var i stand til å stanse den tyske fremrykkingen,
de klarte til og med å gå over til motangrep. Myten om tyskernes uovervinnelighet ble snart en saga blott. I
november ble f.eks. den legendariske generalen Rommels etter hvert nokså medtatte hær slått ved al-
Alamain, samtidig som britiske og amerikanske styrker gikk i land i Algerie og Marokko. – På østfronten
resulterte den russiske motoffensiv, påbegynt i midten av september, i at til slutten av november ble tyskerne
omringet ved Stalingrad. Da Hitler nektet general Paulus å gi tillatelse til tilbaketrekning, gikk til slutt hele den
300 tusen mann store tyske arme under, innen 2.februar 1943.
Den ungarske 2.arme fikk våren-sommeren 1942 til oppgave å forsvare en over 200 km lang linje langs
elven Don, med byen Voronesj som sentrum. Dette frontavsnitt var en forlengelse av tyskernes nordflanke
ved Stalingrad, og strategisk meget viktig, også av den grunn. Til tross for dette fikk de ungarske soldatene
en meget mangelfull utrustning, de manglet bl.a. tyngre våpen og panservernutstyr. De hadde dessuten kun
sommeruniformer, og sto uten varme klær i 30-40 kuldegrader. Den russiske storoffensiven som ble innledet
den 12.januar 1943, førte derfor i løpet av noen få dager til den rene katastrofen for denne ungarske hær: vel
40 tusen av de opprinnelige 200 tusen soldatene ble drept, og ytterligere 70 tusen, mange av dem såret eller
med frostkader, tatt til fange av sovjetrusserne. Det samlede tapet var ensbetydende med armeens
undergang. De sørgelige restene søkte sin redning ved en panisk flukt vestover på de endeløse og veiløse
russiske slettene, uten mat og skikkelige klær i den ubarmhjertelige og meget strenge russiske vinteren.
Etter tragedien ved Don sendte Horthy og Kállay, på tross av gjentatte truende tyske krav, ingen ny
ungarsk hær til østfronten, men til gjengjeld ble det opprettet ungarske forsvarslinjer i Karpatene, da med det
mål for øyet å beskytte landet med alle tilgjengelige midler mot en eventuell russisk inntrengen. De
høyreradikale kreftene krevde nå at “kampen mot bolsjevismen” ble intensivert, den økonomiske og militære
bistand til Tyskland økt og regjeringens indre politikk tilsvarende omformet.
Men mesteparten av befolkningen var på dette tidspunkt allerede fullstendig klar over at krigen kom til å
ende med tysk nederlag. Også landets ansvarlige politiske ledelse trakk den slutning at tiden nå var inne til å
bryte med Tyskland og søke en eller annen mulighet for separatfred med de allierte, dog slik at forhandlinger
bare skulle føres med Storbritannia og De forente stater, men ikke med Sovjetunionen. De var nemlig redde
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 348 -