UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
UNGARN I DEN ANNEN VERDENSKRIG
Bárdossy-regjeringen og Ungarns inntreden i krigen
László Bárdossy (1890-1946) som Horthy etter Pál Telekis tragiske bortgang utnevnte til ny statsminister,
har fra 1920-årene hele tiden vært virksom som politiker og diplomat og forøvrig kjent som et høykultivert
menneske. Fra februar 1941 var han landets utenriksminister. Han beholdt Utenriksdepartementet også etter
å ha overtatt ledelsen av regjeringen. Hans forholdsvis korte periode ved roret ble dog en stor skuffelse for
de moderate konservative kretser og en enda større ulykke for landet i sin helhet.
Hans første gjerning var, forøvrig ennå i skjønneste forståelse med riksforstander Horthy, 11.april å sende
ungarske styrker inn i det Jugoslavia som etter det tyske angrepet 6.april var nå i ferd med å falle fra
hverandre i sine bestanddeler. Selvom de områder som nå ble besatt av disse ungarske styrker, hadde før
1919 vært historiske ungarske landsdeler som før tyrkerkrigenes tid sogar hørte til det ungarske folks
kjerneområder, kvalifiserte Ungarn seg med dette til å bli oppfattet som “likplyndrer” – for å sitere Telekis
karakteristikk fra hans avskjedsbrev skrevet like før han tok sitt liv, til Horthy. Etter alt å dømme var Bárdossy
likevel fremmed overfor selve ideologien til nasjonalsosialistene. På tross av dette orienterte den ungarske
utenrikspolitikken seg under Bárdossys ledelse på en avgjørende måte over til aksemaktenes side. Bárdossy
satset øyensynlig på at Tyskland skulle komme seierrikt ut av de pågående konflikter i Europa. For at
Ungarn skulle kunne beholde sine territoriale økninger vunnet ved voldgiftskjennelsene i Wien, og for
eventuelt å kunne få innfridd landets ytterligere revisjonistiske ønsker, ville han at også Ungarn, når den tid
var kommet, skulle befinne seg på seierssiden, som han antok skulle bli aksemaktene. Han sluttet derfor
tilsynelatende helhjertet opp om Tyskland ved å etterkomme de tyske ønskene overfor Ungarn, og ved å
stille Ungarns ressurser til tyskernes rådighet.
Da Hitlers Balkankrig 11.april 1941 endte med Jugoslavias kapitulasjon og 27.april med Athens fall, var
det allerede klart for mange at dette bare var et forspill til hans viktigste plan, nemlig å overfalle selve Sovjet-
Russland.Unternehmen Barbarossa, som var angrepets kodenavn, skulle iverksettes 22.juni 1941. Hitler,
som ved angrepet på Polen hadde nøyd seg med at Ungarn tidde, men som ved angrepet mot Jugoslavia
allerede hadde ytret ønske om aktiv ungarsk deltagelse, regnet nå åpenlyst med Ungarns ressurser og
støtte, men ventet likevel i første omgang ikke noe direkte militært engasjement fra Ungarns side. Den
ungarske generalstaben derimot, anført av stabsjef Henrik Werth, ivret seg og arbeidet intenst for å oppnå at
Ungarn av egen fri vilje skulle tilby ungarsk militær støtte til Barbarossa-planen. 6.mai sendte han i den
anledning et memorandum til statsministeren. Et ministerrådsmøte 15.juni avviste imidlertid forslaget
enstemmig, til tross for at den slovakiske regjering allerede den 13.juni kunngjorde Slovakias militære
deltagelse i det forestående tyske angrepet mot Sovjetunionen, og til tross for det intensiverte presset fra
den høyreradikale bevegelsen i Ungarn, samt fra enkelte andre høye militære kretser og fra ulike tyske hold.
(Noen få dager etter dette vedtaket i det ungarske ministerrådet, uttrykte den 20.juni også Romania sin
beredvillighet til sammen med tyskerne å angripe den sovjetiske staten.)
Fra september 1939 eksisterte det igjen normale diplomatiske forbindelser mellom Ungarn og
Sovjetunionen, til tross for det store ideologiske-politiske skillet mellom de to statene. For å gi uttrykk for sin
gode vilje overfor Ungarn og for om mulig å holde Ungarn nøytralt i den ventede krigskonflikten, overlot
sovjetmyndighetene i Moskva i midten av mars 1941 56 ungarske faner som russerne hadde tatt med seg
hjem etter den ungarske hærs kapitulasjon ved Világos i august 1849. Fanene, Ungarns stolte nasjonale
relikvier, ble nå sendt til Budapest med en sovjetisk æreseskorte. – Etter at det tysk-italiensk-slovakiskrumenske
overfallet var et faktum, meddelte den sovjetiske utenriksministeren Molotov den ungarske
sendemannen i Moskva, József Kristóffy at Sovjetunionen ikke hadde noen territoriale krav eller agressive
hensikter overfor Ungarn, samt at hans land ikke hadde (og skulle heller ikke i fremtiden ha) noen
bemerkninger til at ungarske krav skulle bli realisert på bekostning av Romania.
I første omgang valgte altså Ungarn å holde seg passivt, og mens de øvrige aksemakter innledet sin
fremrykking over de russiske steppene mot øst, nøyde Ungarn seg med å bryte de diplomatiske forbindelser
med Sovjetunionen. Fire dager senere, 26.juni 1941 ble imidlertid tre byer i Nordøst-Ungarn, nemlig Kassa,
Munkács og Rahót, utsatt for et luftangrep. Og selv om det umulig kan ha vært i russernes interesse på den
måten å provosere Ungarn (hvis angrepet da ikke skjedde ved en feiltagelse eller i den tro at disse byene
fortsatt tilhørte Slovakia som jo allerede var i krig med Sovjetunionen), ble det fra offisielt ungarsk hold straks
påstått at de tre angrepsflyene, som ikke bar på synlige kjennetegn, skal ha vært sovjetrussiske.
Sovjetrussiske og opposisjonelle ungarske kretser hevdet straks like bastant at angriperne skal ha vært
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 344 -