UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
innbitte og hårdnakkede motstander av ungarsk revisjonisme, nemlig Romania, ble nå tvunget til vesentlige
innrømmelser og avståelser.
Voldgiftskjennelsen førte likevel ikke til at den store spenningen mellom de to landene avtok, tvertom økte
den etter hvert bertraktelig. Det hørte med til Hitlers taktikk å spille Sørøst-Europas små land ut mot
hverandre. Til tilintetgjørelsen av Tsjekkoslovakia gjorde han bruk av det motsetningsforhold som senest fra
1918 hersket mellom Tsjekkoslovakia på den ene siden og Polen og Ungarn på den annen, slik at han fikk
Polen og Ungarn med i oppdelingen av den tsjekkoslovakiske republikken. Romania og Ungarn ble begge
presset av Hitlers løfte om på et senere tidspunkt å ta opp Transsylvania-spørsmålet til nye overveielser.
Både ungarerne og rumenerne oppfattet dette som et vink om mulige fremtidige territoriale innrømmelser/nyordninger
i området. Det oppsto dermed en reell kappestrid mellom de to regjeringer om å vinne
mest mulig sympati fra Nazi-Tysklands side!
Hitler var selvsagt i første rekke interessert i økonomiske (senere også i militære) motydelser, men også i
andre former for fortjenester, ikke minst på det ideologiske feltet. Romania, som i 1940 mistet store
landområder til henholdsvis Sovjetunionen (Bessarabia og Nord-Bukovina i juni-juli), Ungarn (Nord-
Transsylvania i august) og Bulgaria (Sør-Dobrudsja i september), tvang nå kong Carol til å abdisere. I hans
sted ble hans sønn Mikael (konge også i årene 1927-30) igjen utropt til konge. Samtidig med dette dannet
general Ion Antonescu ny regjering sammen med representanter for Jerngarden, en nasjonalistisk-fascistiskantisemittisk
masseorganisasjon. Bortsett fra Slovakia, førte fra nå av ikke noe annet land i Sørøst-Europa
en så tyskvennlig politikk og sluttet seg opp om Det tredje rike så engt som nettopp Romania. Antonescus
tyskvennlige kurs førte raskt til at landet, og han, ble stadig mer avhengig av Tyskland. I januar 1941 fikk
tyske tropper sogar ta opphold i Romania. Den 22.juni 1941, altså den samme dag som Tyskland innledet
sin angrepskrig mot Sovjetunionen, erklærte også Romania (og Slovakia) krig mot sovjetstaten, på
Tysklands side, vel å forstå, og gjenerobret da også Bessarabia fra sovjet-russerne.
Ungarn på sin side ble like etter den annen voldgiftskjennelsen i Wien 30.august nødt til å undertegne en
minoritetsavtale med tyskerne: den nasjonalsosialistiske sammenslutningen Volksbund, som ble dirigert fra
Berlin, fikk da eneretten til å organisere den tyske folkegruppen i Ungarn, og den ble, med sine øvrige
særrettigheter, litt etter litt nærmest en stat is staten, eller rettere sagt: en tysk stat innen den ungarske
staten. Vel to uker senere måtte også den ungarske nazi-lederen Ferenc Szálasi settes på frifot. Allerede
27.september klarte han å skape en enhetlig organisasjon av de 4-5 ulike ungarske nasjonalsosialistiske
småpartier. Pilkorsparti-et med vel en sjettedel av velgerne og det mektige Hitler-Tyskland i ryggen, ble fra
nå av Horthy-styrets farligste opposisjon.
Men selvom det øvde et voldsomt press på regjeringen, klarte det aldri å sikre seg en avgjørende støtte
fra det ungarske folks side. Teleki-regjeringen måtte forøvrig også gå med på å oppheve
regjeringsforordning nr 3400 fra 1938 som forbød offentlige ansatte å la seg verve i ytterliggående politiske
organisasjoner.
Av enda større og mer skjebnesvangre betydning var det at Ungarn 20.november 1940 ble nødt å slutte
seg til den såkalte Tremaktsavtalen, en pakt opprinnelig inngått i Berlin 27.september 1940 mellom
Tyskland, Italia og Japan. Formålet med den var å opprette og fastholde en politisk nyordning i verden, dog i
første rekke i Europa. Ved siden av Ungarn, sluttet også Bulgaria, Romania og Slovakia seg til avtalen,
25.mars 1941 sogar også Jugoslavia (!), selvom der førte dette skritt til et statskupp. Det var disse
signatarstater som deretter i alminnelighet ble kalt aksemaktene.
Tilslutningen til Tremaktsavtalen var et alvorlig tilbakeslag for ungarsk utenrikspolitikk generelt og Telekis
utenrikspolitiske linje i særdeleshet. Til nå klarte jo landet å unngå formelt å bli knyttet til og identifisert med
denne blokk. Det som til nå hadde bundet Ungarn til Tyskland og Italia, var knapt mer enn at også Ungarn
var interessert i å likvidere den fredsordning i Europa som var blitt etablert ved Versailles-freden. Telekis
slagord var “bevæpnet nøytralitet”. Det at en rekke tidligere ungarske landområder (Felvidék, dvs. Sør-
Slovakia; Rutenia; Nord-Transsylvania) var i tidsrummet 1938-40 blitt vunnet tilbake uten våpenbruk,
bekreftet tilsynelatende riktigheten av Ungarns generelle utenrikspolitikk. Landet sikret seg vidtgående
forståelse for denne politikk sogar hos vestmaktene. Teleki kunne imidlertid neppe regne med den samme
velvillige forståelse fra Storbritannias side for at Ungarn nå tok parti (i hvert fall formelt) for aksemaktene,
hvis leder, Tyskland, fra september 1939 faktisk var i krig med den vestlige verden. Tiltredelsen til
Tremaktsavtalen må derfor ha fortonet seg for Teleki og vel også for mange andre ansvarlige ungarske
politikere som den rene utenrikspolitiske fiaskoen, en uønsket, påtvunget blindvei.
Teleki forsøkte derfor omgående å bedre Ungarns utenrikspolitiske stilling ved å inngå en “evigvarende
vennskapsavtale”med Ungarns naboland i syd, det eneste av Lille ententes tre forhenværende medlemsland
som fortsatt hadde sin handlingsfrihet i behold. Jugoslavia var forøvrig nettopp det land innen den fordums
Lille entente som i alle de årene etter 1919 stilte seg mest positivt til Horthy-tidens Ungarn, jfr. de gjentatte
forsøk fra begge sider om en normalisering av forholdet seg i mellom. For tiden var Jugoslavia den eneste
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 342 -