UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
Men det kontrarevolusjonære regimet, som anså bolsjevismen som sin erkefiende nr 1, kunne umulig gå
lenger enn som så. Dessuten uttalte Italia, også som svar på Telekis brev til Mussolini 2.september, at i
tilfelle et sovjetrussisk angrep på Romania, skulle Italia støtte Bukarest. Dertil innledet Sovjetunionen som
kjent sin krig mot Finland 30.november 1939. Denne såkalte “vinterkrig” mot Ungarns broderland gjorde
Sovjetunionen mektig upopulær blant alle lag av det ungarske folk – i slutten av november beskyldte sogar
sosialdemokratene Sovjetunionen for å være en imperialistisk makt.
Fra sommeren-høsten 1939 overveiet statsminister Teleki og hans nærmeste krets av politikere
muligheten (eventuelt nødvendigheten) av opprettelsen av en ungarsk eksilregjering i utlandet. På tross av
Hitlers betydelige internasjonale suksesser, i første rekke tilintetgjørelsen av Tsjekkoslovakia og besettelsen
av Polen, fantes det nemlig fortsatt mange ledende politikere i Ungarn som ikke trodde på Det tredje rikets
absolutte militære overlegenhet, i tilfelle det skulle komme til en alvorlig konfrontasjon med vestmaktene. Det
var dessuten ingen umulig tanke at Hitler en dag plutselig skulle få nok av de på mange måter besværlige
ungarerne og beslutte å okkupere landet (dette ble da også gjort, men først så pass sent som i mars 1944).
For dette tilfelle ville Teleki nå sørge for at det fantes ansvarlige ungarske talsmenn i utlandet (med mandat
direkte fra regjeringen), som skulle kunne opptre på vegne av Budapest-regjeringen eller det ungarske folket.
For å sikre det økonomiske grunnlaget for en slik opptreden og representasjon, ble det i mars 1940 ført 5
millioner dollar ut til De forente stater av den ungarske sendemannen i Washington, János Pelényi.
Også Churchill, den nye britiske statsministeren fra 10.mai 1940, forsøkte å oppmuntre disse planer ved å
meddele Teleki at den nåværende ungarske regjering kunne regne med å bli anerkjent som Ungarns eneste
lovlige regjering såfremt den fortsatt viste sin motstand mot tyskerne, hjemme som i utlandet. I lys av dette
fortoner det seg enda merkeligere at Teleki kort tid etterpå lot likevel planen om denne ungarske
eksilregjering falle.
En mulig (og delvis) forklaring på denne retrett kan være Hitlers oppsiktsvekkende serie av betydelige
seire våren 1940, som begynte med Danmarks og Norges overrumplende okkupasjon 9.april, fortsatte
10.mai med angrepet på Belgia, Nederland og Luxembourg og endte 22.juni 1940 med Frankrikes
betingelsesløse kapitulasjon. Tiltroen til tyskernes uovervinnelighet fikk dermed for alvor vind i seilene på
mange hold. Den seierrike tyske militarisme ble jo plutselig herre over nesten hele Europa. De få land som til
nå slapp unna tysk okkupasjon, gikk veldig stille i dørene, av frykt for å tilkalle seg Hitlers oppmerksomhet
eller direkte vrede.
Også Teleki må ha følt seg grundig skremt, og han ville fra nå av i økende grad unngå å provosere det
tyske nazi-styre på noen som helst måte.
Fra slutten av juni sto Romania plutselig, men på ingen måte uventet, i sentrum av den internasjonale
politikkens interesse. 26.juni ble landet nemlig oppfordret av Sovjetunionen til å avstå landsdelene
Bessarabia og Nord-Bukovina som landet fikk seg tildelt ved Versailles-freden i 1919. Tyskerne kom da ikke
med innsigelser, tvertom skal de ha gitt russerne frie hender ved undertegnelsen av den tysk-russiske ikkeangrepspakten
i august 1939, og ved forhandligene sommeren 1940.
Allerede den påfølgende dag reiste også den ungarske regjeringen sine territoriale krav overfor Romania.
Ungarns hær ble mobilisert og gradvis oppmarsjert langs grensen til Transsylvania. Den ungarske
utenriksministeren Csáky anmodet da Tyskland om å gå med på at Ungarn innledet et angrep mot Romania
– mot i økende grad å skulle forsyne Tyskland med ungarsk korn. I midten av juli ble det også undertegnet
en handelsavtale med Tyskland. Hitler nølte likevel med å gi sin tilslutning til den ungarske angrepsplan,
fordi han trengte den rumenske oljen, og han ville derfor holde en mest mulig vennskapelig forbindelse med
Romania.
Rumenerne valgte i denne vanskelige situasjon å etterkomme de sovjetiske territoriale krav, men for å
kunne beholde Transsylvania, gikk landet plutselig over til en sterk protysk kurs og håpet på å kunne
avverge den ungarske truselen med tyskernes hjelp. Hitler, som da allerede var i gang med å utarbeide sin
angrepsplan mot Sovjetunionen, kalt Unternehmen Barbarossa, som også regnet med i hvert fall det
ungarske jernbanenettet og de ungarske kornressursene, foreslo, for å kunne vri seg selv unna, tosidige
forhandlinger mellom Ungarn og Romania. Disse forhandlinger, som tok til i Turnu Severin 16.august, endte
imidlertid seks dager senere uten resultat.
Romania (Obs!) anmodet da Italia og Tyskland om å fungere som voldgiftsmenn i saken som gjaldt
Ungarns territoriale krav overfor Romania.
Ved den såkalte annen voldgiftskjennelse i Wien 30.august 1940 fikk Ungarn tilbake den nordlige
halvdelen av Transsylvania med Széklerlandet, et område på tilsammen 43.104 kvadratkilometer, med vel
2,4 millioner innbyggere, blant dem bortimot 1 million rumenere, mens det i Sør-Transsylvania, som forble i
rumenske hender, fortsatt befant seg ca 0,4-0,8 millioner mennesker av ungarsk avstamming. Ungarn var
ikke helt fornøyd med grensetrekningen, men gleden i landet var allikevel ubeskrivelig. Det mest
oppsiktsvekkende ved denne voldgiftskjennelse var likevel at det land som til nå hadde vært den mest
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 341 -