12.10.2013 Views

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

VINCE SULYOK : <strong>UNGARNS</strong> <strong>HISTORIE</strong> <strong>OG</strong> <strong>KULTUR</strong> — IX. Det selvstendige Ungarn<br />

eneste land som åpent og aktivt gikk inn for opphevelsen av Versailles-fredssystemet, og som attpåtil ga sin<br />

støtte (om enn ikke uten enhver forbehold) til Ungarns revisjonistiske krav.<br />

Teleki ville imidlertid samtidig beholde mest mulig av Ungarns selvstendige stilling og opprettholde landets<br />

tradisjonelt gode, vennskapelige forbindelser med vestmaktene, i første rekke Storbritannia. I forholdet til de<br />

to aksemakter foretrakk han klart det hevdvunne vennskapet til Italia, noe han åpent demonstrerte ved at<br />

han som ministerpresident valgte først å besøke nettopp Italia (18.april), mens turen til Berlin fant sted først<br />

29.april. Og dette på tross av at bare vel en måned tidligere oppnådde Ungarn sin andre territoriale tilvekst<br />

nettopp ved tyskernes hjelp.<br />

Fra februar 1939 var det stadig mindre tvil om at Hitler som et neste skritt ønsket helt å tilintetgjøre<br />

republikken Tsjekkoslovakia som fra oktober 1939 besto bare av autonome delstater. I Slovakia som ble<br />

ledet av Jozef Tiso, tilrev hæren seg makten 10.mars, samtidig som Tiso ble av Hitler informert om de tyske<br />

planene om å besette Bøhmen og Mähren. Det slovakiske parlamentet erklærte da Slovakia 14.mars til å<br />

være en selvstendig stat, for å unngå tyskernes innmarsj også i Slovakia.<br />

Også Ungarn fikk kjennskap til de tyske planene. På et møte 10.mars 1939 besluttet derfor den ungarske<br />

regjering å okkupere Karpato-Ukraina samtidig med den tyske innmarsjen i Praha, – også i tilfelle tyskerne<br />

ikke ville billige dette. Da tyskerne 15.mars gjorde slutt på republikken Tsjekkoslovakia og opprettet av<br />

Bøhmen og Måhren et tysk protektorat, besatte Ungarn, uten tyske innsigelser, Rutenia, også kalt Karpato-<br />

Ukraina, et område på vel 12 tusen kvadratkilometer som i tusen år, og frem til 1918, hadde tilhørt Ungarn.<br />

Dets sørvestligste del med praktisk talt rent ungarsk befolkning ble allerede i november 1938 avstått til<br />

Ungarn. Den landsdelen som nå ved okkupasjon ble gjenforent med Ungarn, hadde en overveiende rutensk<br />

befolkning 13 .<br />

Vel en uke senere, 22.mars, rykket de tyske troppene inn i det såkalte Memel-området, til 1919 del av<br />

Øst-Preussen, deretter administrert av Frankrike, men innlemmet i Litauen i 1924 som autonomt territorium.<br />

De fleste av dets befolkning var tyskere som ved valgene høsten 1938 fikk 87 % av stemmene. Tyskland<br />

reiste da krav på området, og Litauen måtte gå med på de tyske krav.<br />

28.mars erobret Francos styrker Madrid, mens 7.april innledet Italia besettelsen av Albania. 23.mars<br />

undertegnet dessuten Tyskland en vidtgående økonomisk avtale med Romania. Samlet førte disse<br />

hendelsene til at aksemaktenes internasjonale stilling forsterket seg betydelig. For å demme opp for den<br />

ytterligere tysk-italienske ekspansjon, gikk Storbritannia og Frankrike 13.april sammen om å garantere<br />

Romanias og Grekenlands territoriale integritet.<br />

Hitlers uttalelser 28.april ga en noenlunde sikker pekepinn på at Tysklands kommende offer skulle bli<br />

Polen, idet der Führer anså den polsk-tyske ikke-angreps-pakten for ikke lenger å være gjeldende. I den gitte<br />

situasjon foreslo Sovjetunionen, som begynte å føle seg både isolert og urolig, en trelandsallianse med<br />

Frankrike og Storbritannia, men forhandlingene mellom de tre land som ble påbegynt i Moskva 8.mai,<br />

strandet ganske snart. I stedet inngikk Sovjetunionen og Tyskland en ikke-angrepspakt med hverandre<br />

23.august 1939. I realiteten gjalt avtalen også Polens deling mellom de to land. To dager senere undertegnet<br />

Storbritannia og Polen en gjensidig forsvarspakt.<br />

Som takk for sine nye territoriale vinninger måtte Ungarn nå gi visse innrømmelser overfor Tyskland.<br />

24.februar sluttet Ungarn seg, også formelt, til Antikomintern-pakten, mens 11.april forlot Ungarn<br />

Folkeforbundet. Innad ønsket imidlertid Teleki ingen vesentlige forandringer. Han markerte dette ved<br />

samtidig å slå til mot høyre så vel som mot venstre. 25.februar ble de høyreradikale grupperinger Ungarske<br />

nasjonalsosialistiske parti, Hungaristiske bevegelse og Det hungaristiske parti forbudt og deres medlemmer,<br />

sammen med deres “nasjonalfører” Szálasi, masse-internert. Samme dag begynte imidlertid<br />

nasjonalforsamlingen behandlingen av lovforslaget til den annen jødelov. Grunnen til at dette lovforslag, som<br />

i sin tid ble fremmet av den forrige regjering, ble nå i all hast drevet igjennom, var å gi ytterligere<br />

innrømmelser overfor Tyskland, dessuten hensynet til de forestående valgene i slutten av mai: Teleki ville<br />

nemlig unngå at jødespørsmålet skulle av det høyreradikale propaganda bli brukt mot regjeringspartiet.<br />

Formelt ble disse valg en suksess for regjeringspartiet som fra mars av het Partiet for det ungarske liv.<br />

Det fikk 183 av de tilsammen 260 plassene i nasjonalforsamlingen. Men valgene førte på den annen side til<br />

en betydelig svekkelse av den borgerlige opposisjon: Småbrukerpartiet f.eks. ble nesten halvert og fikk bare<br />

14 plasser, mens sosialdemokratene bare beholdt 5 av sine tidligere 11 plasser. Det nasjonalsosialistiske<br />

Pilkorspartiet derimot fikk 31 plasser, som sammen med de andre høyreradikale partiers plasser utgjorde<br />

hele 49 mandater, en firedobling av deres tidligere representasjon.<br />

1.september 1939 innledet Tyskland sitt ikke helt uventede angrep mot Polen.<br />

13 Ifølge folketellingen av 1910 utgjorde Rutenias befolkning da 571,488 mennesker, derav var 319,361 (55,8%)<br />

rutenere, 169,434 (29,7%) ungarere, 62,182 (10,9%) slovakere og 1.062 (0,2%) andre nasjonaliteter.<br />

___________________________________________________________________________________<br />

© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 339 -

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!