UNGARNS HISTORIE OG KULTUR
UNGARNS HISTORIE OG KULTUR
UNGARNS HISTORIE OG KULTUR
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
VINCE SULYOK : <strong>UNGARNS</strong> <strong>HISTORIE</strong> <strong>OG</strong> <strong>KULTUR</strong> — IX. Det selvstendige Ungarn<br />
eneste land som åpent og aktivt gikk inn for opphevelsen av Versailles-fredssystemet, og som attpåtil ga sin<br />
støtte (om enn ikke uten enhver forbehold) til Ungarns revisjonistiske krav.<br />
Teleki ville imidlertid samtidig beholde mest mulig av Ungarns selvstendige stilling og opprettholde landets<br />
tradisjonelt gode, vennskapelige forbindelser med vestmaktene, i første rekke Storbritannia. I forholdet til de<br />
to aksemakter foretrakk han klart det hevdvunne vennskapet til Italia, noe han åpent demonstrerte ved at<br />
han som ministerpresident valgte først å besøke nettopp Italia (18.april), mens turen til Berlin fant sted først<br />
29.april. Og dette på tross av at bare vel en måned tidligere oppnådde Ungarn sin andre territoriale tilvekst<br />
nettopp ved tyskernes hjelp.<br />
Fra februar 1939 var det stadig mindre tvil om at Hitler som et neste skritt ønsket helt å tilintetgjøre<br />
republikken Tsjekkoslovakia som fra oktober 1939 besto bare av autonome delstater. I Slovakia som ble<br />
ledet av Jozef Tiso, tilrev hæren seg makten 10.mars, samtidig som Tiso ble av Hitler informert om de tyske<br />
planene om å besette Bøhmen og Mähren. Det slovakiske parlamentet erklærte da Slovakia 14.mars til å<br />
være en selvstendig stat, for å unngå tyskernes innmarsj også i Slovakia.<br />
Også Ungarn fikk kjennskap til de tyske planene. På et møte 10.mars 1939 besluttet derfor den ungarske<br />
regjering å okkupere Karpato-Ukraina samtidig med den tyske innmarsjen i Praha, – også i tilfelle tyskerne<br />
ikke ville billige dette. Da tyskerne 15.mars gjorde slutt på republikken Tsjekkoslovakia og opprettet av<br />
Bøhmen og Måhren et tysk protektorat, besatte Ungarn, uten tyske innsigelser, Rutenia, også kalt Karpato-<br />
Ukraina, et område på vel 12 tusen kvadratkilometer som i tusen år, og frem til 1918, hadde tilhørt Ungarn.<br />
Dets sørvestligste del med praktisk talt rent ungarsk befolkning ble allerede i november 1938 avstått til<br />
Ungarn. Den landsdelen som nå ved okkupasjon ble gjenforent med Ungarn, hadde en overveiende rutensk<br />
befolkning 13 .<br />
Vel en uke senere, 22.mars, rykket de tyske troppene inn i det såkalte Memel-området, til 1919 del av<br />
Øst-Preussen, deretter administrert av Frankrike, men innlemmet i Litauen i 1924 som autonomt territorium.<br />
De fleste av dets befolkning var tyskere som ved valgene høsten 1938 fikk 87 % av stemmene. Tyskland<br />
reiste da krav på området, og Litauen måtte gå med på de tyske krav.<br />
28.mars erobret Francos styrker Madrid, mens 7.april innledet Italia besettelsen av Albania. 23.mars<br />
undertegnet dessuten Tyskland en vidtgående økonomisk avtale med Romania. Samlet førte disse<br />
hendelsene til at aksemaktenes internasjonale stilling forsterket seg betydelig. For å demme opp for den<br />
ytterligere tysk-italienske ekspansjon, gikk Storbritannia og Frankrike 13.april sammen om å garantere<br />
Romanias og Grekenlands territoriale integritet.<br />
Hitlers uttalelser 28.april ga en noenlunde sikker pekepinn på at Tysklands kommende offer skulle bli<br />
Polen, idet der Führer anså den polsk-tyske ikke-angreps-pakten for ikke lenger å være gjeldende. I den gitte<br />
situasjon foreslo Sovjetunionen, som begynte å føle seg både isolert og urolig, en trelandsallianse med<br />
Frankrike og Storbritannia, men forhandlingene mellom de tre land som ble påbegynt i Moskva 8.mai,<br />
strandet ganske snart. I stedet inngikk Sovjetunionen og Tyskland en ikke-angrepspakt med hverandre<br />
23.august 1939. I realiteten gjalt avtalen også Polens deling mellom de to land. To dager senere undertegnet<br />
Storbritannia og Polen en gjensidig forsvarspakt.<br />
Som takk for sine nye territoriale vinninger måtte Ungarn nå gi visse innrømmelser overfor Tyskland.<br />
24.februar sluttet Ungarn seg, også formelt, til Antikomintern-pakten, mens 11.april forlot Ungarn<br />
Folkeforbundet. Innad ønsket imidlertid Teleki ingen vesentlige forandringer. Han markerte dette ved<br />
samtidig å slå til mot høyre så vel som mot venstre. 25.februar ble de høyreradikale grupperinger Ungarske<br />
nasjonalsosialistiske parti, Hungaristiske bevegelse og Det hungaristiske parti forbudt og deres medlemmer,<br />
sammen med deres “nasjonalfører” Szálasi, masse-internert. Samme dag begynte imidlertid<br />
nasjonalforsamlingen behandlingen av lovforslaget til den annen jødelov. Grunnen til at dette lovforslag, som<br />
i sin tid ble fremmet av den forrige regjering, ble nå i all hast drevet igjennom, var å gi ytterligere<br />
innrømmelser overfor Tyskland, dessuten hensynet til de forestående valgene i slutten av mai: Teleki ville<br />
nemlig unngå at jødespørsmålet skulle av det høyreradikale propaganda bli brukt mot regjeringspartiet.<br />
Formelt ble disse valg en suksess for regjeringspartiet som fra mars av het Partiet for det ungarske liv.<br />
Det fikk 183 av de tilsammen 260 plassene i nasjonalforsamlingen. Men valgene førte på den annen side til<br />
en betydelig svekkelse av den borgerlige opposisjon: Småbrukerpartiet f.eks. ble nesten halvert og fikk bare<br />
14 plasser, mens sosialdemokratene bare beholdt 5 av sine tidligere 11 plasser. Det nasjonalsosialistiske<br />
Pilkorspartiet derimot fikk 31 plasser, som sammen med de andre høyreradikale partiers plasser utgjorde<br />
hele 49 mandater, en firedobling av deres tidligere representasjon.<br />
1.september 1939 innledet Tyskland sitt ikke helt uventede angrep mot Polen.<br />
13 Ifølge folketellingen av 1910 utgjorde Rutenias befolkning da 571,488 mennesker, derav var 319,361 (55,8%)<br />
rutenere, 169,434 (29,7%) ungarere, 62,182 (10,9%) slovakere og 1.062 (0,2%) andre nasjonaliteter.<br />
___________________________________________________________________________________<br />
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 339 -