12.10.2013 Views

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

VINCE SULYOK : <strong>UNGARNS</strong> <strong>HISTORIE</strong> <strong>OG</strong> <strong>KULTUR</strong> — IX. Det selvstendige Ungarn<br />

med polske frikorps. Ministerrådsmøtet av 18.november bestemte seg derfor til angrepet, men før aksjonen<br />

skulle iverksettes, mottok den ungarske regjeringen en likelydende note fra Tyskland og Italia, hvor de to<br />

makter protesterte mot den ungarske militære aksjonsplan og Rutenias eventuelle ungarske okkupasjon.<br />

Ungarn stoppet deretter planen, men fortsatte med den politiske aksjonen.<br />

29.november ble den rumenske fascistiske lederen Zelea Codreanu skytt og drept i Romania, og hans<br />

organisasjon Jerngarde trengt sterkt tilbake. De senere måneders tyske utenrikspolitikk for Sørøst-Europas<br />

vedkommende var bygget på Romania, med brodden mot Ungarn. Begivenhetene rokket imidlertid ved de<br />

prorumenske talsmenns posisjon i det tyske Utenriksdepartementet. Den ungarske utenriksministeren Csáky<br />

ble deretter invitert til Berlin for å bilegge “misforståelsene” mellom de to land. Før han reiste den 16.januar<br />

1939, kunngjorde han at Ungarn hadde sluttet seg til Antikomintern-pakten. (Dette ble Ungarn rådet til også<br />

av den italienske utenriksministeren Ciano under hans offisielle besøk i Budapest i midten av desember.)<br />

Dette, sammen med Ungarns løfte om også å forlate Folkeforbundet, gjorde Hitler vennligere stemt<br />

overfor den ungarske Rutenia-planen, men aksjonen fikk likevel en ytterligere utsettelse som følge av en<br />

ungarsk regjeringskrise. (Som en umiddelbar følge av Ungarns tilslutning til Antikomintern-pakten stengte<br />

forøvrig Sovjetunionen sin legasjon i Budapest 2.februar 1939, og tre dager senere ble også den ungarske<br />

sendemannen kalt hjem fra Moskva.)<br />

Imrédys opposisjon fikk imidlertid til nå mer enn nok av regjeringssjefen. Under en middag i Hotel Gellért<br />

10.januar 1939 klarte de ledende opposisjonspolitikerne å enes om en felles aksjonsplan mot Imrédy. Det<br />

ungarske samfunnet hadde ingen virkelig interesse av å bli enda nærmere knyttet til Hitlers Tyskland og bli<br />

eventuelt involvert i en ødeleggende krig. Dette skapte en bred basis for opposisjonen som snart fant også<br />

et snedig påskudd til å fjerne den stadig brysommere statsministeren, idet man fant ut at en av hans<br />

oldeforeldre hadde jødisk bakgrunn... Dokumentet om dette ble av Horthy personlig fremlagt Imrédy<br />

11.februar. Den slagne mannen trakk seg da den 15.februar. Han falt dermed som offer for sin egen jødelov!<br />

(I 1940 stiftet han sitt eget nasjonalsosialistiske parti: Partiet for den ungarske fornyelse. I mai-august 1944,<br />

etter den tyske okkupasjonen av Ungarn, fungerte han som økonomiminister i den protyske Sztójayregjeringen<br />

og gjorde da sitt ytterste til å støtte det tyske krigsmaskineriet. I februar 1946 ble han av en<br />

ungarsk folkedomstol funnet skyldig i krigsforbrytelse, dømt til døden og henrettet.)<br />

TELEKI-POLITIKKENS TRAGEDIE<br />

Grev Pál Teleki (1879-1941) som 16.februar 1939 etterfulgte Imrédy som landets nye statsminister, var<br />

uten tvil en av Ungarns mest fremragende statsmenn fra mellomkrigstiden, et høyt utdannet medlem av det<br />

ungarske historiske aristokrati. Han vant internasjonalt ry også som vitenskapsmann. I årene 1921-38, altså<br />

etter hans første periode som statsminister (juli 1920-april 1921), konsentrerte han seg i første rekke om sitt<br />

vitenskapelige arbeid og var bl.a. professor i økonomisk geografi ved universitetet i Budapest, og ble<br />

dessuten grunnlegger av de sosiografiske og statsvitenskapelige instituttene (1926), samt Ungarsk<br />

revisjonistisk liga (1927), men ofret også en betydelig del av sin tid til ungdomsoppdragelsens sak, bl.a. som<br />

speiderbevegelsens øverste leder gjennom en rekke år. Han hadde et dypt og ekte konservativt sinnelag,<br />

men han var samtidig også meget følsom overfor tidens sosiale problemer som han søkte å løse gjennom<br />

reformer. Fra 1938 deltok han igjen aktivt i det politiske livet, ble kirke- og undervisningsminister i Imrédys<br />

regjering og gjorde alt for å forsvare de tradisjonelle konservative styremetodene under den politiske krisen<br />

høsten 1938.<br />

Da Imrédys tyskvennlige politikk i begynnelsen av 1939 ble stadig mer åpenbar, fant finanskapitalen (flere<br />

av dens ledende medlemmer ble også skremt av jødelovene) og storgodsaristokratiet veien tilbake til<br />

hverandre igjen, fordi de begge var imot Imrédys sosiale demagogi så vel som hans “overdrevne” tyske<br />

orientering. De vant da lett gehør hos Horthy som på det tidspunktet selv har begynt å føle en viss uro<br />

overfor Imrédys diktatoriske bestrebelser. Den stadig mer besværlige og farlige Imrédy var derfor lett for ham<br />

å bytte ut med den alment respekterte Teleki.<br />

I de 20 årene som var gått siden Trianon-fredsdiktatets undertegnelse, gjorde han seg bemerket som en<br />

ivrig talsmann for en snarest mulig revisjon av freden, i hvert fall for Ungarns vedkommende. Men i<br />

motsetning til dem som ville basere Ungarns revisjonskrav på historiske begrunnelser, tok han utgangspunkt<br />

i de eksisterende etniske forhold i nabolandene, og han krevde i første rekke tilbakeleveringen av de<br />

områder som hadde en overveiende ungarsktalende befolkning – et prinsipp som han lidenskapelig forfektet<br />

i en rekke skrifter, og som langt på vei også ble akseptert av vestmaktene. Dessuten ønsket han å nå<br />

landets revisjonalistiske mål fremfor alt ved hjelp av fredelige midler, dvs. uten å anvende våpen og vold. Ut<br />

fra sitt aristokratiske og konservative sinnelag avviste han fullstendig nasjonalsosialismens ideologi, men han<br />

følte seg likevel tvunget til å samarbeide med de to totalitære aksemaktene Italia og Tyskland som jo var de<br />

___________________________________________________________________________________<br />

© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 338 -

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!