UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
En måned senere, 4.oktober erklærte han på et regjeringsmøte at han for fremtiden hadde planer om å
styre landet med regjeringsforordninger, noe som i realiteten skulle vært ensbetydende med overtagelsen og
anvendelsen av de totalitære styremetoder, kjent fra den italienske modellen så vel som fra den tyske. I en
uttalelse gitt til det ungarske telegrambyrået MTI 18.oktober 1938 gikk han dessuten inn for at ungarsk
politikk for fremtiden skulle bedre tilpasse seg aksemaktenes politiske linje.
Denne påfallende kursendring henger utvilsomt sammen med det sjokk München-avtalen og
vestmaktenes ettergivende holdning fremkalte hos Imrédy så vel som hos mange andre politikere. En mer
tyskvennlig politikk syntes nå å være både berettiget og påkrevd i og med at vestmaktene på den ene siden
ikke viste den nødvendige viljen til å forsvare sin forbundsfelle Tsjekkoslovakia, og overlot på den annen side
tilsynelatende hele Mellom-Europa til Tyskland og Italia. Imrédys politikk kunne i den gitte internasjonale
situasjonen med en viss berettigelse lett utlegges som “realpolitikk”, i hvert fall ut fra landets øyeblikkelige
interesser. En annen ting er at en så erfaren og i grunnen sindig politiker og finansmann som Imrédy, burde
ha innsett at man på lengre sikt egentlig betalte en altfor høy pris for visse svært så øyeblikkelige fordeler,
nemlig selve landets politiske og økonomiske selvråderett og uavhengighet. Disse endringer i Ungarns
utenrikspolitiske holdning vakte selvsagt uro i landets politiske kretser, og ikke bare blant Småbrukerpartiets
og den tradisjonelle borgerlige opposisjonens (enn si det sosialdemokratiske partiets) ledere, men også i
selve regjeringspartiet. Disse, anført av den tidligere ministerpresidenten István Bethlen, tok nå bestemt
avstand fra denne nye politiske linje og innledet en felles politisk aksjon mot Imrédy. Han svarte i første
omgang med en omdanning av sin regjering (15.november), for senere, da tilsammen 62 representanter i
nasjonalforsamlingen brøt ut av Det nasjonale enighetspartiet (regjeringspartiet) slik at Imrédys forslag til nye
husregler for parlamentet fikk derved flertallet mot seg (23.november), å innlevere sin avskjedssøknad. Da
Horthy 27.november merkelig nok ikke aksepterte hans søknad, gikk den utilfredse utenriksminister Kánya
av, han ble først erstattet den 10.desember med den unge greven István Csáky (1894-1941). Han begynte
sin politiske karriere som sekretær for den ungarske delegasjon ved fredsforhandlingene i 1919. Han
representerte Ungarn også ved den første voldgiftskjennelsen i Wien 2.november 1938. Han beholdt
utenriksministerposten frem til sin død 27.januar 1941. Hele hans politiske holdning var bestemt av ønsket
om å få Versailles-traktatens bestemmelser revidert når det gjaldt Ungarns landegrenser. Da det var
aksemaktene som hadde vist størst forståelse for disse bestrebelser, knyttet han båndene stadig sterkere til
nettopp dem.
Til tross for denne store påtagelige uro i det politiske liv fortsatte imidlertid Imrédy med sin protyske linje
ufortrødent. I slutten av november fikk landets tyske folkegruppe, anført av Ferenc Masch, danne sin Hitlervennlige
nasjonalsosialistiske organisasjon Volksbund der Deutschen in Ungarn, som i den påfølgende tiden
ble til et viktig brohode for den nazistyske ideologi i Ungarn. 23.desember fremmet hans regjering et
lovforslag i parlamentet som er alminnelig kjent under navnet den annen jødeloven. Selvom den først ble
vedtatt 5.mai 1939, var den i sin helhet et produkt av Imrédy og hans regjering, inspirert av de antijødiske
pogromene som var blitt igangsatt i Tyskland fra 8.november 1938 (“Kristallwoche”). Denne gikk vesentlig
lenger enn den første jødelov av 29.mai 1938, idet den gikk fra det rene religiøse kriteriet over til det
rasemessige. For å begrense jødenes økonomiske og samfunnsmessige ekspansjon og makt, bestemte den
at, uavhengig av sin religion, skal alle, når den ene av foreldrene eller to av besteforeldrene tilhørte den
jødiske tro eller rase, erklæres for selv å være en jøde. Fra nå av kunne dessuten jøder ikke lenger ansettes
i statlige og offentlige stillinger, og blant leger, advokater, sivilingeniører og pressefolk kunne de ikke lenger
utgjøre mer enn 6 % av de respektive standenes medlemmer. Loven ble dermed ikke bare en stor tragedie
for en del av Ungarns middelklasse, men den ble et alvorlig slag også mot den jødisk-dominerte ungarske
finanskapitalen og dens vestlige forbindelser.
6.januar 1939 gikk imidlertid Imrédy enda noe lenger ved å proklamere sin egen høyreradikale
massebevegelse Magyar Élet Mozgalom (‘bevegelsen ungarske liv’) med det for øyet å erstatte det
tradisjonelle parlamentariske partimønsteret med dannelsen av et dominerende totalt masseparti.
De viktigste av dets paroler var: nasjonal enhet, jordreform, rasebeskyttelse.
Imens ble også de økonomiske forbindelser mellom Tyskland og Ungarn stadig mer intensive. Münchenavtalen
og suksessen i Østerrike-spørsmålet (Anschluss) forsterket de tyske ekspansjonsbestrebelser. Til
sine storstilte krigsforberedelser hadde Tyskland i økende grad også bruk for Ungarns ressurser av matvarer
og råstoff. Allerede i 1937 gikk 25 % av ungarsk utførsel til Tyskland, mens i 1939 eide f.eks. tysk kapital vel
12 % av Ungarns industri. Dermed ble landets økonomi i virkeligheten langsomt stilt til tyskernes disposisjon.
Det forsterkede samarbeidet på det økonomiske-industrielle feltet medførte dessuten en ytterligere
intensivering også av de politiske kontakter mellom de to land.
Etter å ha fått det ungarsk-befolkede sørslovakiske området Felvidék (‘oppland’) tilbake, gjaldt det for
Ungarn som neste skritt å gjenerobre Rutenia (Karpato-Ukraina). Dette ville samtidig også resultere i en
felles polsk-ungarsk grense, noe som ville sikre større bevegelsesfrihet for Ungarn så vel som for Polen.
Planene ble varmt støttet også av Polen som 9.november lovet å støtte en eventuell ungarsk militær aksjon
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 337 -