UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
utenriksminister i Chamberlains famøse regjering, en av de fremste eksponentene for “Appeasement”politikken
som jo gikk ut på å vise størst mulig imøtekommenhet overfor Tyskland og Italia. Ungarn har hittil
villet for enhver pris unngå å bli konfrontert med vestmaktene som følge av den ungarske holdningen til
Tyskland. Nå ble de ungarske politikere klar over at de gjerne kunne bli Hitlers støttespillere i
Tsjekkoslovakia-spørsmålet uten risiko for ubehagelige konsekvenser fra vestmaktenes, i første rekke
Storbritannias, side... Ungarn sluttet seg derfor nesten uten forbehold til den aktuelle tyske politikken, da
Roma-traktatens stater (Italia, Tyskland, Ungarn og Østerrike) holdt sitt påfølgende møte i Budapest i januar
1938. Ungarn kom da med sympatierklæringer overfor Antikomintern-pakten og anerkjente dessuten
Francos spanske regjering som nød som kjent Tysklands og Italias militære og politiske støtte.
Som en siste, men temmelig hul gest til det frie og demokratiske Østerrike, avla utenriksminister Kánya et
offisielt besøk i Wien 2.mars. Bare 10 dager etterpå begynte det mektige tyske krigsmaskineriet sin innmarsj
i det landet som fra nå av og til krigens slutt ble dagradert til provinsen Ostmark.
Den markerte høyredreining i utenrikspolitikken, oppslutningen om Hitlers Tyskland fikk også følger for
Darányi-regjeringens innenrikspolitikk. Dette ble især manifestert i to nye lover. Den ene av dem ble
kunngjort av Darányi i den vestungarske byen Győr den 5.mars 1938 og er egentlig å karakterisere som et
storstilt program for landets militære gjenopprustning. Den tok sikte på å investere i alt en milliard pengő for
å modernisere den ungarske hær i løpet av et tidsrom på 5 år (i virkeligheten ble planen gjennomført innen
to år var gått).
Betegnende nok for de forandringer som har skjedd i mellomtiden, turde Den lille entente ikke reise noen
innvendinger mot dette rustningsprogram.
Den andre loven som i alminnelighet bare kalles den første jødeloven, hadde det til hensikt å begrense i
visse akademiske og andre yrker andelen av folk med jødisk bakgrunn. Grensen ble satt til 20 % som på sett
og vis var en liberal og “rimelig” grense, tatt i betraktning at jødene utgjorde 5,1 % av den samlede
befolkning. Maksimeringen betydde likevel at Ungarn dermed brøt med prinsippet om sine statsborgeres
likhet for loven; fra nå av ble tvertom ti- og hundretusener diskriminert som følge av deres religiøse
tilhørighet, – men foreløpig ikke på grunn av deres rasemessige bakgrunn.
Forslaget ble utarbeidet av Béla Imrédy, fra 9.mars 1938 medlem av Darányis regjering, og fremmet av
Darányi-regjeringen 8.april, selvom loven først ble vedtatt 29.mai. Og ministerpresidenten het da Béla
Imrédy(!), idet Darányi måtte innlevere sin avskjedssøknad 12.mai.
Stemningen i befolkningen og blant politikerne har nemlig snudd seg i løpet av de siste månedene like
resolutt mot Darányi som mot sin forgjenger Gömbös sommeren 1936. Grunnen til dette var hans i alt for
stor grad aksentuerte tyskvennlige utenrikspolitikk og (fra inngangen til 1938) hans tiltagende ettergivenhet
overfor de ungarske nasjonalsosialistiske grupperinger (pilkorsfolket) på hjemmebane. Uroen i landet økte
merkbart etter at Østerrike var blitt besatt av Hitlers styrker, noe som også medførte at Ungarn nå fikk felles
grense med Det tredje riket. Det var også kjent at på denne felles grensen sto det for enhver tid oppmarsjert
betydelige tyske militære enheter, bare 2-3 timers bilkjøring fra den ungarske hovedstad.
IMRÉDY-REGJERINGEN 14.MAI 1938-16.FEBRUAR 1939 OG
REVISJONSPOLITIKKENS DELVISE SEIER
Ungarsk utenrikspolitikk ble fra midten av 1930-årene og i grunn helt til slutten av verdenskrigen preget av
store vanskeligheter og motsetninger. Grunnen til dette var i første rekke landets vekslende forhold til
Tyskland. Blant ledende ungarske politikere var det nemlig alminnelig akseptert at Versailles-fredens revisjon
bare kunne ventes å bli trumfet og drevet igjennom av tyskerne. For Ungarn som satte ønsket om å få
revidert sine statsgrenser høyest, gjaldt det derfor å holde en vennskapelig nok kontakt med Det tredje riket.
Men Horthy-regimet med sin kristelig preget konservatisme og nasjonalisme, og som var bygget på helt
andre verdinormer enn Nazi-Tysklands ideologi, var vesensforskjellig fra Hitlers styre. Spørsmålet var derfor
hvor langt interessefelleskapet mellom de to så ulike land skulle holde. De fleste av de gamle politikerne ville
nok i stedet gjerne foretrukket vestmaktenes, i første rekke Storbritannias, vennskap, om ikke det landet
hadde et uttalt ønske om å beholde status quo i området. Ungarns dilemma lå derfor enten i å måtte gi avkall
på sin revisjonisme og slutte seg opp om de vestlige demokratier, eller å følge med Tyskland. De fort
vekslende ungarske regjeringer var imidlertid redd for å ta en definitiv og ugjenkallelig avgjørelse, de skjøv i
stedet valgets problem – og kval – foran seg og forsøkte i stedet å manøvrere og prøve seg frem på en
mellomvei. Og hver gang disse politikerne – og opposisjonen – hadde syntes at den enkelte regjering var
gått for langt i retning av tyskerne, ble vedkommende regjering straks tvunget til å overlate plassen til en
forsiktigere regjering, som imidlertid selv ganske snart havnet i det samme uføret som forgjengeren.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 332 -