UNGARNS HISTORIE OG KULTUR
UNGARNS HISTORIE OG KULTUR
UNGARNS HISTORIE OG KULTUR
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
VINCE SULYOK : <strong>UNGARNS</strong> <strong>HISTORIE</strong> <strong>OG</strong> <strong>KULTUR</strong> — IX. Det selvstendige Ungarn<br />
var dessuten redd for økede tyske aspirasjoner etter å oppnå større politisk-økonomisk innflytelse i<br />
Donauområdet og på Balkan. Italias Etiopia-krig og Tysklands uoverensstemmelse med vestmaktene i<br />
forbindelse med Rhinlands besetning ved tyske tropper forsterket også tilnærmingen mellom de to land. Å<br />
bringe denne akseavtale i havn, var lenge et av hovedformålene for ungarsk utenrikspolitikk, især i Gömbös’<br />
regjeringstid (selve uttrykket “aksen Berlin-Roma” skal også stamme fra Gömbös, men offisielt ble det først<br />
brukt av Mussolini, Gömbös’ forbilde og nære venn, i en tale 1.november 1936). Nå, da den endelig var blitt<br />
realisert, var Gömbös selv død i vel 3 uker, samtidig som Darányi og Kánya var i ferd med å forsterke<br />
Ungarns italienske orientering og samtidig forbedre Ungarns forhold til London og Paris. Italia forsøkte inntil<br />
videre å late som om intet vesentlig var skjedd i Berchtesgaden. Allerede 11.november deltok<br />
utenriksminister Ciano på møtet mellom Italias, Ungarns og Østerrikes utenriksministre i Wien, selvom de nå<br />
må ha vært klar over at akseavtalen også innebar anerkjennelsen av Tysklands rett til Østerrikes Anschluss.<br />
Fra Wien reiste Ciano på offisielt besøk til Budapest. I den påfølgende tiden fornyet dessuten italienerne sine<br />
forsøk på å realisere den tidligere planen om å danne en såkalt horisontal akse mellom Italia, Jugoslavia,<br />
Ungarn og Polen, som – i hvert fall teoretisk – utvilsomt kunne hatt en viss brodd mot Tyskland.<br />
På den annen side sto det ganske sikkert også i tyskernes interesse å forbedre forholdet mellom<br />
Jugoslavia og Ungarn, som i sin nåværende form og tilstand klart sto i veien for tyskernes ekspansjon i<br />
retning mot Balkan. Allerede i begynnelsen av oktober 1936 mottokk den ungarske regjering et forslag fra<br />
den jugoslaviske regjering som gikk ut på at Ungarn skulle anerkjenne statsgrensene sine mot Jugoslavia<br />
som definitive – mot at Jugoslavia brøt sine avtaler med Romania og Tsjekkoslovakia. I januar 1937 fremmet<br />
Jugoslavia et nytt og modifisert forslag overfor Ungarn. Imidlertid sa Ungarn seg villig til å inngå en avtale<br />
med Jugoslavia først etter at Jugoslavia anerkjente Ungarns militære likeberettigelse og dessuten har<br />
avhjulpet uretten den ungarske minoritet på vel en halv million mennesker har lidd innenfor grensene til den<br />
jugoslaviske staten. Merkelig nok avviste jugoslaverne disse ungarske krav, selvom to andre stater innen<br />
Den lille entente, Tsjekkoslovakia og Romania, selv tilbød prinsippet om en militær likeberettigelse for<br />
Ungarn i sine henvendelser til den ungarske regjering 22.januar, da de tilbød å inngå en ikke-angrepspakt<br />
med Ungarn. Det kan neppe herske tvil om at statene innen Den lille entente begynte nå å føle en viss uro<br />
over utviklingen i Europa og ville derfor gjerne normalisere sitt forhold til Ungarn, som de har sluttet seg<br />
sammen mot! Utover dette inneholdt imidlertid deres tilbud ingen imøtekommenhet overfor de kjente<br />
ungarske krav om territoriale revisjoner i området, og det ble dermed uakseptabelt for Ungarn.<br />
Det som til november 1937 ellers skjedde i ungarsk utenrikspolitikk, sto i den italienske orienteringens<br />
tegn, som f.eks. kong Vittorio Emmanueles besøk i Ungarn i mai, den østerrikske kansler K.Schuschniggs<br />
offisielle besøk i Budapest i mars og den østerrikske statspresidenten W.Niklas’ offisielle besøk i Budapest i<br />
mai. Darányi møtte dessuten Schuschnigg også i St.Gilgen i august, og han mottok Schuschniggs gjenvisitt i<br />
Budapest i oktober. Det er for ettertiden lett å se denne intense og noe hektiske reisevirksomheten som<br />
tydelig tegn på voksende uro fra østerriksk side overfor Hitlers åpenlyse Anschluss-planer.<br />
6.november inntraff det en ny viktig vending i det tysk-italienske forholdet: Den såkalte Antikomitern-pakt<br />
som ble sluttet mellom Tyskland og Japan i november 1936, ble nå tiltrådt også av Italia. Aksen Berlin-Roma<br />
ble nå omdannet til aksen Berlin-Roma-Tokyo. I likhet med Japan (mars 1933) og Tyskland (oktober 1933<br />
forlot nå også Italia Folkeforbundet). Det er klart at Italias tilslutning til Antikomintern-pakten måtte få<br />
konsekvenser også for ungarsk utenrikspolitikk: den Italia-sentrerte holdningen måtte komme en forandring<br />
på. Nærmest som følge av den politiske treghetsloven gjennomførte riktignok riksforstander Horthy i følge av<br />
sin ministerpresident Darányi og sin utenriksminister Kánya et storstilet offisielt besøk i Polen i februar 1938.<br />
Reisen var imidlertid forberedt lenge før Italia definitivt underordnet seg tysk utenrikspolitikk, noe som jo<br />
gjorde at selve bunnen nå var falt ut av det ungarske Polen-engasjement, det tok jo sikte på å få Polen med i<br />
Italias “horisontale akse”.<br />
Nå ble det klart for alle og enhver at Hitlers Tredje rike fra nå av virkelig var den ubestridte ledende<br />
maktfaktor i området. Kampen mot fredssystemet nådde dermed en avgjørende fase, ikke minst fordi<br />
vestmaktene også viste en merkelig unnfallende, nærmest apatisk og defaististisk holdning. Den ungarske<br />
ledelse, Darányi og Kánya, som så sent som i desember 1936 indignert protesterte i Berlin mot den<br />
agitatoriske, antiungarske virksomhet de såkalte Wandervögel, utsendt av propagandasentret i Berlin, drev i<br />
samarbeid med organisasjonen Volksdeutsche Kameradschaft blant Ungarns tyske minoritetsgrupper, måtte<br />
nå bite i det sure eplet og innfinne seg i Berlin på et offisielt besøk.<br />
Dette besøk førte til et alvorlig vendepunkt i Ungarns utenrikspolitikk. Darányi og Kánya ble der nemlig<br />
presentert de forestående tyske planene angående Østerrike og Tsjekkoslovakia samtidig som det for<br />
Ungarn ble stilt i utsikt grenserevisjoner i Sør-Slovakia. Det ungarske regime var på grunn av det hjemlige<br />
opinionspresset ikke i den stilling å kunne forsømme den minste mulighet til grenserevisjon, nærmest<br />
uansett hvem denne eventuelle mulighet skulle komme fra. Men ungarerne ble ekstra berolighet, når Hitler<br />
kunne fortelle dem at i hvert fall Storbritannia ikke ville komme med innvendinger mot de tyske Østerrike- og<br />
Tsjekkoslovakia-planene. Hans kilde til dette var ingen ringere enn lord Halifax, fra februar 1938 britisk<br />
___________________________________________________________________________________<br />
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 331 -