UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

More documents

Recommendations

Info

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn ekspansjon i forståelse og ved hjelp av franskmennene, tok under drøftelsene med Gömbös på ny frem sin gamle plan om en italiensk-ungarsk-østerriksk tollunion, fordi han håpet på at en slik økonomisk-politisk tremaktsallianse var godt egnet til å kunne demme opp for de ventede tyske aspirasjoner rettet mot Sørøst- Europa. Noen dager etter sin hjemkomst fra Roma fikk Gömbös besøk av den østerrikske kansleren E.Dolfuss og hans handelsminister. Som et håndgripelig resultat førte disse to møter umiddelbart til at ungarske jordbruksprodukter fikk utvidet sitt marked i Italia så vel som i Østerrike. Gömbös, som betraktet den fransk-italienske tilnærmingen med en viss uro, skyndte seg etter Hitlers maktpågripelse til å sende sine gratulasjoner til Føreren (6.februar 1933) og tok samtidig opp muligheten for å kunne harmonisere de to lands utenrikspolitikk med hverandre. Noen dager i forveien utnevnte Gömbös den dyktige diplomaten, til da Ungarns ambassadør i Berlin, Kálmán Kánya (1869-1945) til ny ungarsk utenriksminister. Kánya forsøkte å holde en god, eller i det minste en korrekt forbindelse med de vestlige makter, men samtidig ville han styrke forholdet til Italia, også som motvekt mot det tyske hegemoniet. I midten av mars møtte han Mussolini i Roma og Dolfuss i Wien, og han drøftet med begge muligheten for å avverge den tyske Anschluss: Østerrikes tilslutning til Det tyske rike. 17.juni 1933 møtte Gömbös, som den første utenlandske regjeringssjef, Hitler i Berlin. Hovedformålet med Gömbös’ besøk var dels å vinne tilpass i det tyske markedet for ungarske landbruksprodukter, dels å presentere Føreren de ungarske revisjonistiske krav. Bare ti dager i forveien anerkjente firemaktspakten som i Roma ble sluttet mellom Frankrike, Italia, Storbritannia og Tyskland, retten til å søke fredstraktatens revisjon på en fredelig og lovlig måte! I mars gjennomførte dessuten Bethlen en foredragsturné i Tyskland for å vinne sympati for Ungarns territoriale fordringer. Men der Führer ga bare sin uforbeholdne støtte til de ungarske kravene overfor Tsjekkoslovakia (i Sør-Slovakia skulle den fremtidige nye statsgrense trekkes etter etnografiske prinsipper), men var ellers mer avvisende og forsiktig når det gjaldt eventuelle ungarske grenserevisjoner mot Jugoslavia og Romania. Dermed var det demonstrert at det historiske Ungarn ikke kunne ventes å bli gjenreist ved Hitlers hjelp. Gömbös klarte imidlertid å vinne Hitlers støtte i hvert fall til en delvis ungarsk revisjon, noe som i den gitte situasjon var det gunstigste Ungarn kunne vente å oppnå. Til gjengjeld fikk Ungarn i juli 1933 og i februar 1934 meget fordelaktige handelsavtaler med Tyskland som langt på vei løste avsetningsproblemene for ungarsk landbruk, men det knyttet samtidig Ungarns økonomi på en skjebnesvanger måte til Det tredje riket og økte derved i betydelig grad Ungarns avhengighetsforhold til Tyskland. Faren som en alt for nær tilknytning til Tyskland representerte for Ungarn, var ikke ukjent for ansvarlige ungarske statsmenn heller: en av de mest kjente av dem, publisisten og opposisjonspolitikeren Endre Bajcsy-Zsilinszky (1886-1944) tok under debatten om Ungarns utenrikspolitikk i nasjonalforsamlingen allerede den 18.mai 1933 sterkt avstand fra den politikk Gömbös førte overfor Hitler-Tyskland. Han fremhevet at revisjonsbestrebelsene ikke måtte bli knyttet til Tysklands lignende bestrebelser, tvertom måtte Ungarn bryte med Tyskland for å hindre en ytterligere økning av den tyske innflytelse i landet, fordi dette uvegerlig skulle føre Ungarn med i en krig på tysk side. (Da Ungarn 19.mars 1944 ble okkupert av Tyskland, kjempet han til han ble tatt til fange, med en pistol i hånden mot inntrengerne; senere klarte han å rømme og ledet da i måneder organiseringen av den ungarske motstandsbevegelsen, til han i november 1944 igjen ble fanget. Tyskerne henrettet ham selveste julaften 1944.) Som motvekt til Berlin-besøket i juni, inviterte Mussolini både Gömbös og Kánya til et besøk i Roma 23.juli 1933. Drøftelsene gjaldt det italiensk-østerriksk-ungarske samarbeidet. Som et biprodukt av møtet ble en ny italiensk-ungarsk handelsavtale brakt i havn, undertegnet 1.september. Men Mussolini var fortsatt ikke helt fornøyd: han ville nå for enhver pris tømre sammen en italiensk-østerriksk-ungarsk politisk og økonomisk blokk. Gömbös kom dermed opp i en vanskelig situasjon ved å måtte velge mellom Tyskland og Mussolinis forespeilte blokk. Hans valg falt på sistnevte, men han klarte likevel å forhindre opprettelsen av en reell tollunion. Protokollen av Roma som avtalen kalles, ble undertegnet 14.mars 1934, og ble i mai samme år etterfulgt av en økonomisk traktat mellom de samme tre land. I disse månedene øvet også Østerrike som følte seg stadig sterkere truet av Hitler, et forsiktig, nærmest vennskapelig press på Ungarn, i håp om at blokk-avtalen mellom de tre land skulle kunne forhindre den Auschluss som så høylydt ble krevd av nazistene i Tyskland så vel som i Østerrike. Den østerrikske kansleren Dolfuss som avla et besøk i Budapest i februar 1934, var tilbake i den ungarske hovedstad alt i midten av juni; vel en måned senere ble han drept ved nasjonalsosialistenes kuppforsøk i Wien. Men også hans etterfølger K.Schuschnigg fant veien til Budapest allerede knapt to uker etter sin tiltredelse som ny østerriksk kansler. Gömbös’ gjenvisitt lot heller ikke vente på seg lenge, han møtte Schuschnigg i Sommeringen 8.november 1934, på vei hjem fra sitt besøk i Roma 6.november. Men da var det den ungarske regjeringssjefen selv som hadde fått vanskeligheter og ble nødt til å be om italiensk og østerriksk støtte. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 327 -
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn 9.oktober 1934 ble nemlig kongen av Jugoslavia, Aleksander 1 og hans vert, den franske utenriksminister Louis Barthou drept i et attentat i Marseille under et statsbesøk, av kroatiske terrorister som tilhørte den kroatiske separatistiske organisasjonen Ustasja (kroat. Ustaša ‘opprører’). Den var dannet i utlandet i 1929 med støtte fra italienske og tyske fascister, og den hadde sitt hovedkvarter i Italia. Den hadde imidlertid en treningsleir også i Ungarn: Jankapuszta, som vanligvis ga asyl for kroatiske flyktninger, aktivister og desertører. Attentatet vakte til å begynne med voldsom oppsikt. Især var det den tsjekkoslovakiske utenriksminister Edvard Beneš, kjent for sin steile, umodererte ungarskfiendtlighet, som ivret etter å få stemplet og fordømt Ungarn for sin angivelige delaktighet i mordet, for han håpet dette skulle ta vinden ut av seilene for ungarsk revisjonisme. Man ble imidlertid etter hvert klar over at trådene egentlig førte til Roma: men Mussolini var for viktig til å kunne utpekes til syndebukk, meningsforskjellen mellom ham og Hitler var størst nettopp i 1934-35-årene, saken løp derfor litt etter litt ut i sanden. Merkelig nok førte attentatet Frankrike og Italia nærmere hverandre. Allerede den 7.januar 1935 undertegnet man i Roma en vidtgående fransk-italiensk avtale som også hadde visse aspekter for Sørøst- Europa: franskmennene foreslå nemlig at områdets berørte stater, samt Frankrike og Tyskland skulle inngå en pakt, senere kalt Donau-pakten, som skulle sikre Østerrikes selvstendighet og bevare status quo i området. Dette skulle samtidig sikre ryggen til Italia som da var i full gang med å forberede sitt angrep på Etiopia (det ble satt i gang 3.oktober). – Da den foreslåtte pakten ville sette en hinder for revideringen av Ungarns statsgrenser, var den uakseptabel for landet. Den ungarske utenriksminister Kánya avviste derfor pakt-planen på et møte i Venezia 4.mai som ble holdt mellom utenriksministrene fra Italia, Østerrike og Ungarn. Tilhengerne av en forsert tysk orientering fikk dermed styrket sin stilling i Ungarn. Alt den 24.mai innfant Hermann Göring, den gang ministerpresident i Preussen, seg i Budapest, der han fikk føre drøftelser med Horthy så vel som med Gömbös, og i september reiste Gömbös selv til Berlin. Tyskland forlot Folkeforbundet i oktober 1933, og proklamerte den 16.mars 1935 innføringen av den almene verneplikt, noe som var stikk i strid med fredstraktatens bestemmelser. Det vakte en viss oppsikt, men møtte ingen nevneverdig motstand. Flåteavtalen mellom Storbritannia og Tyskland i juni bidro i vesentlig grad til å øke Hitlers prestisje. Som følge av eventyret i Etiopia, var Italia fra høsten 1935 i ferd med å bli trengt ut av Sørøst-Europa. Dets plass ble fra nå av i økende grad overtatt av Tyskland som den ledende makt i kampen mot status quo. Også Italia ble nå nødt til å erkjenne dette, og fra sommeren 1935 fant det derfor sted en gradvis tilnærming mellom de to diktaturstater, kraftig fremskyndet av Etiopia-konflikten. Som takk for Hitlers støtte aksepterte Mussolini stilltiende Tysklands krav på Østerrike. Den italienskøsterriksk-ungarske blokk fortsatte å bestå, den såkalte 2.Roma-avtale mellom de tre land ble undertegnet så sent som i mars 1936. Men like i forveien marsjerte tyske tropper inn i det demilitariserte Rhinland. Tyskland hadde derved fått en ganske annen posisjon og som følge av den intensiverte militære opprustningen forvandlet det seg snart til områdets sterkeste makt. Det hjalp lite at i april innførte også Østerrike almen verneplikt. I juli ble Østerrike nødt til å undertegne en tysk-østerriksk avtale som formelt anerkjente nok Østerrikes selvstendighet, men som i virkeligheten var et nytt skritt i retning mot landets tilslutning til Det tredje rike. Gömbös, som gjennom en rekke hektiske år hadde iherdig kjempet for en italiensk-tysk tilnærming, burde egentlig vært fornøyd nå når akse-avtalen endelig sto foran sin realisering (den ble undertegnet i oktober 1936, vel tre uker etter Gömbös’ død). Men så måtte han oppleve at Mussolini beskyldte ham for utakknemlighet, fordi Ungarn unnlot å stemme i Etiopia-saken i Folkeforbundet, mens Hitler på sin side var arg på ungarerne, fordi de gjennom sitt samarbeid med Italia i flere år effektivt hadde hindret Østerrikes Anschluss, og fordi ved å holde fast på kravet om gjenreising av det historiske Ungarn, sto de i veien for en overenskomst mellom Jugoslavia og Tyskland. Ungarsk utenrikspolitikk gjorde forøvrig i disse årene flere forsøk på å utvide sin kontaktflate også i andre retninger. I oktober 1933 reiste Gömbös og hans utenriksminister Kánya til Bulgaria, men besøket førte ikke til konkrete resultater. I februar 1934 tok Ungarn opp den diplomatiske forbindelse med Sovjetunionen, men det ble ikke fulgt opp av andre tiltak. Langt viktigere var Gömbös’ reise til Warszawa 20.oktober 1934, der det ble drøftet muligheten av et polsk-ungarsk samarbeid med brodden i første rekke rettet mot Tsjekkoslovakia. Samtidig undertegnet partene en polsk-ungarsk kulturavtale. I april 1936 avla så den polske ministerpresident et offisielt besøk i Budapest. I sentrum av drøftelsene sto den gang muligheten av å utforme en Warszawa-Budapest-Roma-akse. Denne i og for seg lovende idé mistet dog sin aktualitet med den italiensk-tyske tilnærmingsprosessen, på grunn av det problemfullte forholdet mellom Polen og Tyskland. Mot alles forventninger kom Gömbös’ innenrikspolitiske aktivitet sterkt i skyggen av hans utenrikspolitiske engasjement. Realiseringen av de til dels radikale idéer som de 95 punktene av hans Nasjonale Arbeidsprogram representerte, lot år etter år å vente på seg. Dette ble begrunnet med det faktum at den ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 328 -
Page 1 and 2:
VINCE SULYOK ___________ UNGARNS HI
Page 3 and 4:
PUBLISHER’S PREFACE VINCE SULYOK
Page 5 and 6:
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284:
Page 285 and 286:
Page 287 and 288: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 333 and 334: Bethlen-regjeringens fall VINCE SUL
Page 337: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 369 and 370: Vitenskap og samfunn VINCE SULYOK :
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
Page 393 and 394:
Page 395 and 396:
Page 397 and 398:
Page 399 and 400:
Page 401 and 402:
A Aachen 107 Aba 67, 68 Aba, Amadé
Page 403 and 404:
Bernáth, Aurél 346, 377 Berzevicz
Page 405 and 406:
d’Esperey, Louis-Félix Franchet
Page 407 and 408:
Galeotto, Marzio 123 Galicia 73, 10
Page 409 and 410:
Imrédys fall (11.februar 1939) 338
Page 411 and 412:
Kiel-møtet (20.-26. august 1938) 3
Page 413 and 414:
Ludvig 10 (av Frankrike) 171 Ludvig
Page 415 and 416:
Niederaltaich 90 Nikolaj 1 (tsar) 2
Page 417 and 418:
Rákóczi 1 György 165, 166 Rákó
Page 419 and 420:
Sosialistiske arbeiderparti av Unga
Page 421 and 422:
Tömörkény, István 275 Tompa, Mi
Page 423 and 424:
valgene (i 1931) 323 valgene (i 193
show all

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?