UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
politiske partiene i nasjonalforsamlingen. Småbrukerpartiet opplevde derimot på den tid en eventyrlig vekst
på landsbygda. Enhetspartiets agrarfløy begynte å vise en voksende interesse for tanken om å nærme seg
til, eventuelt forene seg med dette seierrike og populære nye Småbrukerparti. Bare Bethlen kunne holde på
dem, i hvert fall inntil videre. Situasjonen var imidlertid så labil at Bethlen 3.september fant det riktigst å
oppfordre Károlyi i et brev til å gå av. Da Enhetspartiet 14.september nærmest offentlig brøt med
regjeringen, etterkom Gyula Károlyi endelig Bethlens oppfordring til å sende inn sin avskjedssøknad.
Det er ikke utenkelig at Bethlen nå håpet på selv å bli kalt til roret på nytt. Horthy hadde imidlertid lenge
hatt sin egen kandidat: sin hengivne tilhenger og kommandooffiser fra motrevolusjonens og den hvite
terrorens dager: “rasebeskytteren” Gyula Gömbös.
GÖMBÖS ’ FORSØK PÅ EN NY POLITIKK
Gyula Gömbös (1886-1936) begynte sin karriere som yrkesoffiser, og gjorde i årene 1914-17 krigstjeneste
ved frontene. Han sluttet seg tidlig til de kontrarevolusjonære kreftene og ble sommeren 1919
forsvarsdepartementets statssekretær i den kontrarevolusjonære Szeged-regjeringen, altså Horthys
nærmeste medarbeider. Han tok deretter meget aktivt del i oppbyggingen og organiseringen av Horthys
regime.
Fra 1920 var han medlem av nasjonalforsamlingen og han spilte en ikke ubetydelig rolle da kongekuppet i
oktober 1921 ble slått ned. I januar 1922 trådte han inn i Bethlens og Nagyatádis Enhetsparti, og han ledet
partiets seierrike valgkamp, men han ble tvunget til å forlate regjeringspartiet sommeren 1923. Han dannet
da i stedet sitt eget høyreradikale ungarske nasjonale uavhengighetsparti, i alminnelighet bare kalt
Rasebeskytter-partiet. I 1928 kom det til forlik mellom Bethlen og Gömbös slik at sistnevnte ble utnevnt til
statssekretær i forsvarsdepartementet. Fra oktober 1929 var han forsvarsminister i Bethlens regjering, og fra
august 1931 til oktober 1932 forsvarminister i Gyula Károlyis kortlivede regjering. Hans utnevnelse til
regjeringssjef 1.oktober 1932 var et tydelig tegn på den forandring det kristelig-konservative Horthy-regime
etter hvert har gjennomgått. Fra begynnelsen av 1930-årene gjorde nemlig høyreradikale strømninger seg
stadig mer gjeldende i landet, understøttet kraftig av den mer og mer omseggripende økonomiske krise. De
konservative kreftene var i denne situasjon rådville og politisk-økonomisk lammet, mens den høyreradikale
demagogi uhemmet kunne agitere for sine idéer og løsningsforslag, og vinne dermed en viss tilslutning, især
hos den gentry-pregede middelstanden som de fleste av offiserene, embetsmennene og statsfunksjonærene
var kommet fra. Og hos småborgerskapet.
Men Gömbös kunne ikke blitt utnevnt uten full støtte fra regjeringspartiet som på sin side fortsatt ble ledet
og kontrollert av István Bethlen. Sistnevnte må derfor ha ansett Gömbös som den mest egnede politiker for
øyeblikket til å kunne spille rollen av den sterke mannen landet akkurat da, også etter Bethlens oppfatning,
trengte mer enn alt annet.
Som “takk” for tilliten fra Bethlens side, omdannet Gömbös alt i sin tiltredelses-måned regjeringspartiet og
forsynte det med et program som både var demagogisk, sjåvinistisk og rasistisk. Bethlen beholdt fortsatt en
plass i det nye styret, men selve partiet ble omdøpt til Nasjonale Enhetsparti. Gömbös’ hånd var imidlertid
fortsatt sterkt bundet av den “gamle” nasjonalforsamlingens sammensetning og av at Bethlen hadde klart å
plassere flere av sine beste menn i den nye regjering (landbruksminister Miklós Kállay, innenriksminister
Ferenc Keresztes-Fischer, utenriksminister Endre Puky, handelsminister Tihamér Fabinyi, til dels også
finansminister Béla Imrédy). Alt dette tvang Gömbös til å gå varsomt frem, gjøre taktiske skritt og inngå
kompromisser slik at han først etter sin egen store valgseier i april 1935 12 kunne virkelig ta fatt på å omgjøre
regjeringspartiet til et moderne masseparti, i mangt etter italiensk og tysk mønster. Alt fra før av var
nasjonalføreren Mussolini hans store ideal og forbilde, i ytre poseringer så vel som når det gjaldt
organiseringen av den såkalte korporative stat. Allerede 4 dager etter sin tiltredelse sendte han et brev til
Mussolini, hvor han understreket at han i sin utenrikspolitikk skulle fortsette med den etter hvert tradisjonelle
italienske orienteringen av Ungarn.
10.oktober 1932 opphevet han med virkning fra samme dag standretten, en velplassert gest overfor
opposisjonen og arbeiderklassen, før han på den etterfølgende dag lot proklamere sitt såkalte Nasjonale
Arbeidsprogram på 95 punkter.
Samlet representerte dette utvilsomt en ny politikk i ungarsk sammenheng, men mesteparten av dette
tankegodset var importert fra Italia, og forsøkt bare i grove trekk tilpasset ungarske forhold. Samlet tok dette
12 Hans parti fikk da 69,4% av stemmene, jfr. Magyarország történeti kronológiája. III. Budap. 1982: 936.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 325 -