UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

More documents

Recommendations

Info

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn dessuten (Károlyi)regjeringen transfer-moratorium overfor utlandet, med forbud mot utførsel av penger og edelmetall fra landet. Bethlen hadde allerede lenge i forveien store politiske problemer i forbindelse med sitt eget parti, Enhetspartiet. Som følge av den økonomiske krise tilspisset motsetningene seg mellom partiets ulike fløyer og grupperinger slik at det nærmest var uråd å holde partiet fortsatt samlet. For å skape et nytt parlamentarisk grunnlag for sin regjering, ba Bethlen Horthy om å oppløse nasjonalforsamlingen og om å utskrive nye valg til juni 1931. Resultatet av valgene ble imidlertid en stor skuffelse for ham, idet Enhetspartiet mistet hele 14 plasser. (Det reorganiserte og nå uavhengige Småbrukerparti fikk 10 plasser.) Bethlen ble nå utsatt for angrep fra alle mulige og umulige hold, og ble faktisk gjort til syndebukk for alskens problemer i landet. Han planla derfor å oppheve parlamentets arbeid og innføre i stedet et økonomisk diktatur-system styrt av en komité på 33 medlemmer. For å redde landet ut av pengekrisen, skaffet han Ungarn et sårt tiltrengt nytt lån på 4,8 millioner pund. Dette skjedde den 14.august 1931. Fem dager senere ble han plutselig lei av problemene så vel som de stadige angrepene, og sendte inn sin og regjeringens avskjedssøknad. Til alles, også Bethlens, overraskelse ble søknaden straks akseptert av riksforstander Horthy. I den siste tiden var forholdet mellom Horthy og Bethlen ikke helt fri for visse gnisninger. Enda mer overraskende virket imidlertid at Bethlen, mot alles formodning, aldri mer vendte tilbake til regjeringsarbeidet. I de påfølgende årene var han dog fortsatt en av landets ledende konservative politikere som gang på gang forsøkte å demme opp for nazismen og styrke landets orientering mot vestmaktene, i første rekke Storbritannia. Han spilte en viktig rolle også i de ulike forsøk på separatfred med de allierte under krigen 11 . Til tross for dette ble han tatt til fange av de fremrykkende sovjetrusserne i 1944 og deportert til Sovjetunionen. Han døde i fangenskap ved Moskva i 1947. Gyula Károlyis mellomspill 24.8.1931-1.10.1932 Bethlens fall vakte stor oppsikt hjemme som i utlandet, de fleste regnet det imidlertid som et taktisk spill fra hans side og ventet hans snarlige come-back. I virkeligheten var dette et klart tegn på at hans sterkt personlig pregede 10-årige politiske herredømme nå var over og ut, videre at hans fall dypere sett også var et uttrykk for krisen innen det herskende konservative system. Og denne krise klarte heller ikke den nye regjeringssjef å avhjelpe. Grev Gyula Károlyi (1871-1947) var en av Horthys mest betrodde menn som hørte til riksforstanderens indre sirkler. Som storgodseier, representerte han det mest konservative aristokrati i det politiske liv. Det var han som i Arad 5.mai 1919 hadde dannet den første kontrarevolusjonære regjering i landet mot Béla Kuns regime. I slutten av mai 1919 ble denne regjering flyttet over til Szeged, motrevolusjonens fremste bastion. Hans utenriksminister var fra 6.juni grev Pál Teleki, og hans forsvarsminister fra samme dato ingen ringere enn selveste Miklós Horthy. 21.juli overlot imidlertid Károlyi regjeringens ledelse til D.Ábrahám, og han ble regjeringsmedlem igjen først i István Bethlens regjering; fra 9.desember 1930 som utenriksminister. Hans utnevnelse til ministerpresident kom nok minst like overraskende på de fleste som Bethlens avgang hadde gjort. Han var sikkert av mange betraktet som en ren midlertidig løsning, ikke minst av Bethlen selv, noe som også ble tilfellet. Men etter hans noe over ett år ved roret viste det seg at det ikke lenger var mulig å vende tilbake til 1920-årenes gamle styresett, aller minst for Bethlen selv. Med Károlyi som ministerpresident ble det forresten for første gang på 18 år også et skille mellom regjering og regjeringsparti, idet Bethlen beholdt ledelsen av partiet. I kraft av partiformannvervet forsøkte så Bethlen senere gang på gang å korrigere eller modifisere de skiftende regjeringers kurs i ulike aktuelle sprørsmål, mens Károlyi strebet klart etter selvstendighet vis-à-vis sitt eget parti. På denne måten foregikk det hele tiden en slags rivalisering og maktkamp mellom de to gamle partifeller som også ga en viss dynamikk til deres innbyrdes forhold så vel som til den politiske valplass generelt. At Bethlens politiske posisjon på den tid var svekket, kunne man også utlede av den nye regjeringens sammensetning, der det ikke ble plass for Bethlens aller nærmeste politiske tilhengere. De som kom forsterket ut av kivingen, var dels medlemmene og tilhengerne av den gamle kontrarevolusjonære gruppe (innenriksminister Ferenc Keresztes-Fischer og forvarsminister Gyula Gömbös), dels representantene til det 11 Jfr. især hans nylig offentliggjorde opptegnelser om ungarsk politikk under den annen verdenskrig Hungarian politics during World war two. Treatise and indictment. Ed.by Ilona Bolza. Münch. 1985. Se også Czettler, Anton: Politische Betrachtungen eines konservativen Ungarns, i: Ungarn-Jahrbuch, 13/1984-1985: 75-112. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 323 -
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn statlige byråkrati (handelsminister Béla Kenéz og landbruksminister Béla Ivády), mens finansminister Frigyes Korányi (utnevnt først den 16.desember) ble en eksponent for finanskapitalen. Landets økonomiske problemer begynte først fra sommeren 1931 å bli virkelig trykkende og håpløse. Det var derfor bare rimelig at det ble nettopp den økonomiske-finansielle politikk som kom til å stå i sentrum av regjeringens arbeid. Károlyi gjorde da også betydelige anstrengelser for å demme opp for den økonomiske krise som nå med full styrke rammet landet. Vanskelighetene var ofte umulig å løse fordi de rimeligvis også var uttrykk for sosiale interessemotsetninger i samfunnet. For Károlyi var det derfor mange hensyn å ta for å kunne holde hodet over vannet. Han ble presset fra nær alle sider: storkapitalen ville oppnå større innflytelse og politisk makt; landbrukets folk krevde øket hjelp og at boletta-systemet skulle foruten korn også omfatte en del andre jordbruksprodukter (mais, poteter), mens statsbyråkratene var tilhengere av en fastere, mer bestemt styring. Like etter sin tiltredelse ble Károlyi-regjeringen nødt til å gjennomføre en rekke tvangstiltak for derved å lette på trykket på landets finanser. Alt i august ble de statsansattes lønninger redusert og dertil mange oppsagt. I september forhøyet regjeringen inntektsskattene med hele 50 %. Károlyi ba dessuten Folkeforbundet om å sende eksperter til Ungarn for å få sanert finansene. I dette saneringsarbeid spilte forøvrig også den ungarske nasjonalbank en viktig rolle, og den ble for første gang i ungarsk historie en betydelig politisk faktor. I tillegg ble det i desember, som tidligere omtalt, innført transfer-moratorium overfor utlandet som forbød all utførsel av penger og edelmetall fra landet. Sparetiltakene førte som rimelig var til en forbitret motstand fra de berørtes side. Det kom til uro og demonstrasjoner og til en stigende utilfredshet. 13.september ble til overmål en jernbanebro nær Budapest (ved Biatorbágy) sprengt i luften, mens det internasjonale ekspresstog passerte. 22 mennesker døde av skadene. Attentatmannen var sinnsyk, men p.g.a. hans navn (Matuska) oppsto det snart rykter om at det var Tsjekkoslovakia som sto bak anslaget. Regjeringen derimot benyttet anledningen til å innføre standrett i landet og å bruke den politisk mot massebevegelsene, for å trenge venstresiden, som fikk en stadig større tilslutning blant de nødstilte og arbeidsløse, tilbake. Det fulgte nå en arrestasjonsbølge og en opphisset agitasjon især rettet mot kommunistene. Sommeren 1932 klarte politiet å sprenge det illegale kommunistiske organisasjonsnettet og arrestere lederne Imre Sallai og Sándor Fürst som begge ble dømt til døden og henrettet, til tross for massiv protest fra de vestlige demokratier. I løpet av høsten kom det også til et høyreradikalt kuppforsøk, ledet av László Vannay, men det ble avverget i tide. Samtidig foregikk det en konstant og betydelig fraksjonsvirksomhet innen partiene og parlamentet, og også sosialdemokratene begynte å opptre mer målbevisst og disiplinert. I den gitte politiske situasjon med nærmest alminnelig uro og regjeringsfiendtlighet i samfunnet, forsøkte Károlyi i desember 1931 sogar med å alliere seg med sosialdemokratene og den borgerlig-liberale opposisjon og trekke dem med i regjeringsarbeidet, for å kunne bli herre over de kaotiske tilstandene, men Bethlen klarte da å mobilisere det medtatte Enhetspartiet i tilstrekkelig grad til å avverge dette. Vinteren og våren 1932 tiltok derfor stadig mer den indre spenning. Den kulminerte 7.april 1932, da sosialdemokratene fikk mobilisert vel 200 tusen av sine tilhengere. Regjeringen svarte da med å forby Népszava (‘folkets røst’), det sentrale presseorganet til sosialdemokratene, og videre med arrestasjoner og andre former for undertrykkelse. Aksjonene førte til at sosialdemokratenes organisasjons-arbeid fra nå av var nærmest fullstendig blitt lammet utover landet, ikke minst gjennom ulike uvennlige opptredener og aksjoner fra gendarmeriets side, I utenrikspolitikken fulgte Károlyi til en begynnelse hovedsakelig i Bethlens fotspor, men etter hvert orienterte han seg stadig tydeligere i retning mot Frankrike, altså nærmest det motsatte av Bethlens Italiavennlige linje, motsetningsforholdet mellom Frankrike og Italia tatt i betraktning. Frankrike var ellers den fremste tallsmann for å opprettholde den status quo i Sørøst-Europa som ble skapt av fredssystemet av Versailles, og sto dermed i motsetningsforhold til vitale ungarske interesser. I mars 1932 kom det et utspill fra den franske ministerpresidenten André Tardieu om et økonomisk samarbeid i Donau-regionen mellom landene Østerrike, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Jugoslavia og Romania som en løsning på en del av problemene som har oppstått i området dels som følge av den økonomiske verdenskrise, men dels også p.g.a. selve fredssystemet som jo førte til en større isolering og selviskhet hos disse statene. Det siste kunne også utlegges som en forsiktig innrømmelse fra fransk side, når det gjaldt en eventuell revisjon av fredstraktaten. Men sentrum-høyrepartiene som Tardieu og hans utenriksminister Aristide Briand hørte til, mistet ved valgene i 1932 flertallet, og hans plan ble strøket fra dagsorden. Også ellers var det mer enn tvilsomt om Ungarn skulle ha sluttet seg til planen, å dømme etter Bethlens holdning til spørsmålet. Károlyis siste måneder i regjeringsposisjon var i økende grad preget av tilspissing av de sosiale motsetninger, tiltagende elend og utsiktsløshet for hele samfunnet, og forsterkningen av den regjeringsfiendtlige holdning i landet. Dette gjaldt praktisk talt alle lag av befolkningen, men i særdeleshet de ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 324 -
Page 1 and 2:
VINCE SULYOK ___________ UNGARNS HI
Page 3 and 4:
PUBLISHER’S PREFACE VINCE SULYOK
Page 5 and 6:
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282:
Page 283 and 284: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 333: Bethlen-regjeringens fall VINCE SUL
Page 369 and 370: Vitenskap og samfunn VINCE SULYOK :
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
Page 393 and 394:
Page 395 and 396:
Page 397 and 398:
Page 399 and 400:
Page 401 and 402:
A Aachen 107 Aba 67, 68 Aba, Amadé
Page 403 and 404:
Bernáth, Aurél 346, 377 Berzevicz
Page 405 and 406:
d’Esperey, Louis-Félix Franchet
Page 407 and 408:
Galeotto, Marzio 123 Galicia 73, 10
Page 409 and 410:
Imrédys fall (11.februar 1939) 338
Page 411 and 412:
Kiel-møtet (20.-26. august 1938) 3
Page 413 and 414:
Ludvig 10 (av Frankrike) 171 Ludvig
Page 415 and 416:
Niederaltaich 90 Nikolaj 1 (tsar) 2
Page 417 and 418:
Rákóczi 1 György 165, 166 Rákó
Page 419 and 420:
Sosialistiske arbeiderparti av Unga
Page 421 and 422:
Tömörkény, István 275 Tompa, Mi
Page 423 and 424:
valgene (i 1931) 323 valgene (i 193
show all

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?