UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

Bethlen-regjeringens fall
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
DEN ØKONOMISKE VERDENSKRISE OG UNGARN
Med krakket på New York-børsen i oktober 1929 ble det brått slutt med de økonomiske oppgangstider
som til da hadde preget hele det internasjonale økonomiske liv. Man antar at krisen var en følge av generell
overproduksjon: tilbudet økte, prisene falt drastisk, derpå måtte produksjonen innskrenkes, arbeidstagerne
avskjediges med den følge at antallet av potensielle kjøpere ytterligere var blitt redusert: en sann circulus
vitiosus. Ungarn, hvis økonomi først ble stabilisert for vel 5 år tidligere, også da ved hjelp av store
internasjonale lån, lå særlig laglig til for å bli rammet hardt. Krisen nådde landet for alvor fra 1930. Til 1932
sank produksjonen innen tungindustrien med 48 %, men den samlede industriproduksjonen minket med
“bare” 24 %, idet lettindustriens, i første rekke tekstil-, papir-, lærvare- og kjemiindustriens produksjon ble
nesten ikke berørt, fordi all import av disse varesorter ble stanset. Ikke desto mindre steg arbeidsløsheten fra
ca 10 % i 1929 til 35 % i 1932. Også lønningenes nominalverdi sank i tidsrommet med ca 25 %.
Verst for Ungarn var imidlertid agrarkrisen, idet over halvparten av befolkningen jo fortsatt var beskjeftiget
i landbruket. Ungarsk jordbruksproduksjon var fra før av i avgjørende grad basert på korneksport, i første
rekke hveteutførsel. Beklageligvis for Ungarn ble det nettopp hveteprisene som falt sterkest ute i verden:
med hele 70 %. Staten forsøkte å avhjelpe krisen med innføring av et topris-system for korn, dvs. at
produsentene, i tillegg til de offisielle priser, også ble betalt med såkalte bolettaer (verdikort) som de igjen
kunne bruke ved f.eks. innbetaling av skattene. Men agrarproduksjonen måtte likevel drastisk reduseres.
Følgen ble at i landbruket mistet vel 600 tusen mann sitt arbeid, samtidig som titusener av små- og
mellomstore bruk gikk konkurs og måtte tvangs-auksjoneres. Daglønnerne klarte gjennomsnittlig bare å
skaffe seg 150 arbeidsdag om året, samtidig som lønnene deres sank med 50-60 % 10 .
Også middelklassen fikk snart føling med krisen, ikke minst fordi denne sosiale klasse fra før av var
betydelig overtallig og overdimensjonert, også som følge av de hundretusener av flyktninger fra de tapte
landsdeler. Som følge av statlige sparetiltak ble nå titusener av dem uten arbeid. Samtidig strømmet det
hvert år nye tusener av unge akademikere med sine ferske diplomer ut av universitetene, uten den ringeste
sjanse for å kunne skaffe seg en betalt stilling.
Nasjonalinntekten utregnet pr.innbygger sank med vel 50 $ i året, et fall som gjenspeiler godt den
drastiske forverringen av den generelle levestandarden. Det hele begynte så smått å gå ut over
samfunnsmoralen og å tære på konsolideringspolitikkens resultater. De arbeidsløse massene ble etter hvert
kraftig radikalisert. Uroen og utilfredsheten førte til streiker, arbeidsnedleggelser og gatedemonstrasjoner,
mest kjent er demonstrasjonen fra 1.september 1930 med vel 100 tusen deltakere, mellomkrigstidens største
i sitt slag i Ungarn, som endte i et blodig sammenstøt med politiet. Langt de fleste av arbeiderne sognet
tradisjonelt til eller støttet det sosialdemokratiske parti som også fagbevegelsen var dominert av.
(Kommunistpartiet var som kjent forbudt, kommunistenes legale dekkorganisasjoner var ubetydelige og uten
større tiltrekningskraft vis-à-vis arbeidermassene.)
Sosialdemokratene fikk imidlertid ikke organisere agrarbefolkningen. Uroen på landet førte derfor til at det
hensunkne Småbrukerpartiet igjen gjennoppsto i desember 1930, i opposisjon til regjeringen. Gjæringen i
praktisk talt alle samfunnslag ga god grobunn også for visse høyreradikale bevegelser og strøminger med
ideologiske erklæringer og slagord som til forveksling lignet de italienske fascisters og de tyske
nasjonalsosialisters. De vervet de fleste av sine tilhengere blant småborgerskapet eller i middelklassen, men
også blant de mindre bevisste arbeiderne. På landet ble visse religiøse sekter med sin dommedagsprofeti til
dels betydelig populære.
Sommeren 1931 nådde endelig sammenbruddet av det internasjonale kredittsystem landet, og førte til en
ytterligere forverring og fordypning av krisen. Ungarn hadde jo tatt opp betydelige statslån i utlandet mellom
årene 1925-29. En rekke store konkurser i ulike europeiske land skremte nå kreditorene og fikk dem til å si
opp alle oppsigbare lån, deriblant også lån gitt til Ungarn. I tidsrommet mai-juli 1931 måtte Nasjonalbanken i
Ungarn ut med 200 millioner pengő i gull og valuta, noe som reduserte landets valuta- og
edelmetallbeholdning til praktisk talt null og niks. For å unngå statsbankerott, beordret regjeringen den 13.juli
1931 en tredagers bankstengning. Deretter ble utbetaling av innskuddene begrenset. I desember innførte
10 Det meste av tallmaterialet er hentet fra følgende verker: Die Geschichte Ungarns. Red.: Ervin Pamlényi.
Budap.1971: 566-68; Magyarország a XX. században [‘Ungarn i det 20.årh.’]. Budap.1985: 166-73; Unger, Mátyás:
Magyarország története [‘Ungarns historie’]. Budap.1979: 322-24.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 322 -