UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

More documents

Recommendations

Info

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn Konsolideringen av de politiske og økonomiske forhold i Ungarn, samt landets styrkede internasjonale posisjon førte snart til at det også i Vesten begynte å heve seg stadig flere røster som stilte seg kritisk til fredssystemet fra Versailles. Alt under selve fredsforhandlingene fantes det noen få delegater som torde stille seg skeptisk til den del av det som der ble servert om Ungarn. Men som den habile ungarske historikeren Kosáry fastslår, hadde fredsrådets medlemmer “synnerligen bristfällig kännedom om Karpatbäckenets politiska, ekonomiska och etnografiska förhållanden. Därför accepreterade de i de flesta fall efter ringa eller intet motstånd de lösningar, som till Ungerns nackdel föreslogos av tjeckerna, rumänerna och serberna, trots att vissa av dem, såsom Lansing och Lloyd George, hyste betänkeligheter. De “sakkunniga” trodde, att de förberedde demokratins och frihetens tidsålder i östra Centraleuropa (...). Freden kom ej till stånd genom underhandlingar utan genom maktspråk. Under förhandlingarnas lopp tänkte man, såsom tydligt framgår av utgivna dagböcker och anteckningar, ej på att på allvar kontroliera riktigheten av de uppgifter som lämnats av Ungerns fiender och stödde dessas krav. Lloyd George sade förgäves: ‘Det kommer ej att bli fred i Sydösteuropa, om varje nu uppstående liten stat skall ha en stor ungersk irredenta inom sina gränser.’ I princip och i största allmänhet antogs nationalitetsprincipen, men i praktiken kompletterades den mången gång av ekonomiske och strategiske synpunkter, och alltid till Ungerns nackdel. Konferensens fördomsfulla och ytliga tillvägagångssett framgår av den vid förhandlingarna närvarande amerikanen Hunter Millerts detaljerade dagbok liksom av Harold Nicolsons verk, vilken senare likaledes var ögonvittne och enligt vilken Ungern, ‘uppdelades på ett lättsinnigt och ansvarslöst sätt’ “ 9 . Ettersom årene gikk, ble stadig flere og i stadig større grad klar over den urettferdighet i første rekke Ungarn, men også Tyskland, ble behandlet med ved fredsslutningen. De seierrike stormaktene (med unntak av Italia), ivrig sekundert av Den lille entente, bestemte seg likevel for med alle midler og for enhver pris å opprettholde dette nye fredssystem skapt av dem selv, uansett hvor dårlig det er blitt. Sogar Storbritannia som ellers som oftest opptrådte ungarskvennlig, stilte seg steilt avvisende til enhver snakk om fredens revisjon. Denne avvisende offisielle britiske holdning hadde brorparten av skylden for at det ellers sterkt britisk-orienterte, anglofile Ungarn til slutt måtte søke støtte der det vitterlig fantes, nemlig hos Europas høyreradikale, totalitære stater. Røstene som krevde grenserevisjoner, var nok, som rimelig er, sterkest i Ungarn. Den kampanje som utvilsomt nådde lengst og influerte verdensopinionen mest varig, var likevel den som den mektige engelske aviseieren, lord Rothermere, Harold Sidney Harmsworth (1868-1940) satte i gang under mottoet “rettferdighet for Ungarn!”. Den startet 21.juni 1927 med artikkelen “Ungarns plass under solen” i en av hans aviser Daily Mail (de andre og viktigste avisene hans var Daily Mirror, Evening News, Sunday Dispatch). Artiklene og ytringene hans tok til orde for berettigelsen av de ungarske krav om grenserevisjoner: de nye statsgrenser mellom Ungarn og sine naboland skulle i vesentlig større grad følge de virkelige etniske grensene og føre til at et område langs de nåværende grensene med vel 2 millioner bofaste ungarere skulle gis tilbake til Ungarn. Hans forlangender vakte som rimelig er store forhåpninger i den ungarske opinionen. På lord Rothermeres initiativ ble det i juli 1927 dannet organisasjonen Den ungarske revisjonistiske liga, med forfatteren Ferenc Herczeg som dens formann og med det formål, gjennom medlemmenes sosiale forbindelser og ved hjelp av utgivelse av bøker, periodika og brosjyrer på vestlige språk å informere og overbevise den europeiske opinion om fredssystemets skrikende urettferdighet og uholdbarhet, og påvirke derved de enkelte landenes, i første rekke stormaktenes, utenrikspolitikk. Bethlen mente nå, under inntrykk av denne utvikling og relative medvind at tiden var inne til åpenlyst og offisielt å vedkjenne revisjonen som hovedformålet for Ungarns utenrikspolitikk. Hans begrunnelse var at en varig fred i Sørøst-Europa umulig kunne bygges på statsgrenser som ble trukket etter løgnaktige påstander. Til sitt syn fikk han full tilslutning bare fra Mussolinis Italia, mens Storbritannia vegret seg fortsatt til å imøtekomme de ungarske kravene. Ikke en gang etter Bethlens offisielle besøk i London i juni 1930 var den engelske regjering villig til å modifisere sitt standpunkt. Skuffet over britenes holdning og etter å ha innsett at Italias støtte alene ikke ville være tilstrekkelig til å kunne drive igjennom fredens revisjon, begynte Bethlen fra nå av intenst å arbeide for en italiensk-tysk forsoning, med et eventuelt italiensk-tysk-ungarsk forbund for øye. Hans neste offisielle reisemål ble derfor og ikke helt uventet selveste Berlin (november 1930). Den tilnærmingspolitikk som fra midten av 1920-årene hadde utviklet seg mellom Gustav Stresemann (1878-1929) og Aristide Briand (1862- 1932) og som til slutt resulterte i opphevelsen av den franske okkupasjonen av Rhinland, hindret imidlertid den gang å kunne skape en virkelig fortståelse mellom Roma og Berlin som Bethlen så sterkt ivret for. Dette kunne bli aktuell politikk først fra begynnelsen av 1930-årene. 9 Kosáry, Dominicus: Ungerns historia. Sth.1944: 247-48. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 321 -
Bethlen-regjeringens fall VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn DEN ØKONOMISKE VERDENSKRISE OG UNGARN Med krakket på New York-børsen i oktober 1929 ble det brått slutt med de økonomiske oppgangstider som til da hadde preget hele det internasjonale økonomiske liv. Man antar at krisen var en følge av generell overproduksjon: tilbudet økte, prisene falt drastisk, derpå måtte produksjonen innskrenkes, arbeidstagerne avskjediges med den følge at antallet av potensielle kjøpere ytterligere var blitt redusert: en sann circulus vitiosus. Ungarn, hvis økonomi først ble stabilisert for vel 5 år tidligere, også da ved hjelp av store internasjonale lån, lå særlig laglig til for å bli rammet hardt. Krisen nådde landet for alvor fra 1930. Til 1932 sank produksjonen innen tungindustrien med 48 %, men den samlede industriproduksjonen minket med “bare” 24 %, idet lettindustriens, i første rekke tekstil-, papir-, lærvare- og kjemiindustriens produksjon ble nesten ikke berørt, fordi all import av disse varesorter ble stanset. Ikke desto mindre steg arbeidsløsheten fra ca 10 % i 1929 til 35 % i 1932. Også lønningenes nominalverdi sank i tidsrommet med ca 25 %. Verst for Ungarn var imidlertid agrarkrisen, idet over halvparten av befolkningen jo fortsatt var beskjeftiget i landbruket. Ungarsk jordbruksproduksjon var fra før av i avgjørende grad basert på korneksport, i første rekke hveteutførsel. Beklageligvis for Ungarn ble det nettopp hveteprisene som falt sterkest ute i verden: med hele 70 %. Staten forsøkte å avhjelpe krisen med innføring av et topris-system for korn, dvs. at produsentene, i tillegg til de offisielle priser, også ble betalt med såkalte bolettaer (verdikort) som de igjen kunne bruke ved f.eks. innbetaling av skattene. Men agrarproduksjonen måtte likevel drastisk reduseres. Følgen ble at i landbruket mistet vel 600 tusen mann sitt arbeid, samtidig som titusener av små- og mellomstore bruk gikk konkurs og måtte tvangs-auksjoneres. Daglønnerne klarte gjennomsnittlig bare å skaffe seg 150 arbeidsdag om året, samtidig som lønnene deres sank med 50-60 % 10 . Også middelklassen fikk snart føling med krisen, ikke minst fordi denne sosiale klasse fra før av var betydelig overtallig og overdimensjonert, også som følge av de hundretusener av flyktninger fra de tapte landsdeler. Som følge av statlige sparetiltak ble nå titusener av dem uten arbeid. Samtidig strømmet det hvert år nye tusener av unge akademikere med sine ferske diplomer ut av universitetene, uten den ringeste sjanse for å kunne skaffe seg en betalt stilling. Nasjonalinntekten utregnet pr.innbygger sank med vel 50 $ i året, et fall som gjenspeiler godt den drastiske forverringen av den generelle levestandarden. Det hele begynte så smått å gå ut over samfunnsmoralen og å tære på konsolideringspolitikkens resultater. De arbeidsløse massene ble etter hvert kraftig radikalisert. Uroen og utilfredsheten førte til streiker, arbeidsnedleggelser og gatedemonstrasjoner, mest kjent er demonstrasjonen fra 1.september 1930 med vel 100 tusen deltakere, mellomkrigstidens største i sitt slag i Ungarn, som endte i et blodig sammenstøt med politiet. Langt de fleste av arbeiderne sognet tradisjonelt til eller støttet det sosialdemokratiske parti som også fagbevegelsen var dominert av. (Kommunistpartiet var som kjent forbudt, kommunistenes legale dekkorganisasjoner var ubetydelige og uten større tiltrekningskraft vis-à-vis arbeidermassene.) Sosialdemokratene fikk imidlertid ikke organisere agrarbefolkningen. Uroen på landet førte derfor til at det hensunkne Småbrukerpartiet igjen gjennoppsto i desember 1930, i opposisjon til regjeringen. Gjæringen i praktisk talt alle samfunnslag ga god grobunn også for visse høyreradikale bevegelser og strøminger med ideologiske erklæringer og slagord som til forveksling lignet de italienske fascisters og de tyske nasjonalsosialisters. De vervet de fleste av sine tilhengere blant småborgerskapet eller i middelklassen, men også blant de mindre bevisste arbeiderne. På landet ble visse religiøse sekter med sin dommedagsprofeti til dels betydelig populære. Sommeren 1931 nådde endelig sammenbruddet av det internasjonale kredittsystem landet, og førte til en ytterligere forverring og fordypning av krisen. Ungarn hadde jo tatt opp betydelige statslån i utlandet mellom årene 1925-29. En rekke store konkurser i ulike europeiske land skremte nå kreditorene og fikk dem til å si opp alle oppsigbare lån, deriblant også lån gitt til Ungarn. I tidsrommet mai-juli 1931 måtte Nasjonalbanken i Ungarn ut med 200 millioner pengő i gull og valuta, noe som reduserte landets valuta- og edelmetallbeholdning til praktisk talt null og niks. For å unngå statsbankerott, beordret regjeringen den 13.juli 1931 en tredagers bankstengning. Deretter ble utbetaling av innskuddene begrenset. I desember innførte 10 Det meste av tallmaterialet er hentet fra følgende verker: Die Geschichte Ungarns. Red.: Ervin Pamlényi. Budap.1971: 566-68; Magyarország a XX. században [‘Ungarn i det 20.årh.’]. Budap.1985: 166-73; Unger, Mátyás: Magyarország története [‘Ungarns historie’]. Budap.1979: 322-24. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 322 -
Page 1 and 2:
VINCE SULYOK ___________ UNGARNS HI
Page 3 and 4:
PUBLISHER’S PREFACE VINCE SULYOK
Page 5 and 6:
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270:
Page 271 and 272:
Page 273 and 274:
Page 275 and 276:
Page 277 and 278:
Page 279 and 280:
Page 281 and 282: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 331: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 369 and 370: Vitenskap og samfunn VINCE SULYOK :
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
Page 393 and 394:
Page 395 and 396:
Page 397 and 398:
Page 399 and 400:
Page 401 and 402:
A Aachen 107 Aba 67, 68 Aba, Amadé
Page 403 and 404:
Bernáth, Aurél 346, 377 Berzevicz
Page 405 and 406:
d’Esperey, Louis-Félix Franchet
Page 407 and 408:
Galeotto, Marzio 123 Galicia 73, 10
Page 409 and 410:
Imrédys fall (11.februar 1939) 338
Page 411 and 412:
Kiel-møtet (20.-26. august 1938) 3
Page 413 and 414:
Ludvig 10 (av Frankrike) 171 Ludvig
Page 415 and 416:
Niederaltaich 90 Nikolaj 1 (tsar) 2
Page 417 and 418:
Rákóczi 1 György 165, 166 Rákó
Page 419 and 420:
Sosialistiske arbeiderparti av Unga
Page 421 and 422:
Tömörkény, István 275 Tompa, Mi
Page 423 and 424:
valgene (i 1931) 323 valgene (i 193
show all

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?