UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — I. Karpatbekkenet før det ungarske landnåmet
“Eo tempore inter Hunorum et gentem Baiuwariuorum orta est discordia, ita ut a vastantium manibus circa
Anisem interiacentem depopulate urbis pene deserta esse videtur...” 7
Det avariske samfunn var et utpreget preføydalt samfunn, hvor makten var konsentrert hos godseierne,
mens økonomien i første rekke var basert på storfe-hold. Politisk sett var det kaganen, som sto i spissen for
riket. Teoretisk var hans makt uinnskrenket og av himmelens vilje. Nest etter ham fulgte, i hvert fall i
senavarisk tid, jugurrusen, med fyrstemakt over rikets østprovins, mens Pannonia ble styrt av en tudun, og
den sydlige landsdel av en tarkan. Ellers var samfunnet findelt i ulike lag og skikt, med klart avgrensede
forpliktelser og rettigheter (som bl.a. også regulerte den kledning og det våpen den enkelte hadde rett eller
plikt til å bære). Det statlige maktapparat støttet seg på en veltrenet og velutrustet rytterhær, som enkelte
kilder anslår til å ha vært på 60 tusen mann, men som i virkeligheten neppe utgjorde mer enn bortimot 30
tusen. Kjærnen av hæren, vel tiendedelen, skal ha vært tungt bevæpnede, pansrede ryttere. Deres ferdighet
til å bruke bue og pil effektivt var viden kjent og fryktet. De brukte stigbøyler (av jern), noe som gjorde det
mulig for rytteren å vende seg i salen og skyte bakover, mens han samtidig galopperte bort.
Forsvaret av innlandet var ellers bygget på en rekke festninger omgitt i sirkel av jordvoll og vanngrav. En
slik festning ble også av frankene kalt hring, dvs. ring, på samme måte som av avarene selv, noe som også
den dag i dag avspeiler seg i en rekke ungarske bynavn av avarisk opprinnelse, som f.eks. Győr, Diósgyőr
o.fl., jfr. ungarsk gyürü ‘ring’ (pluralis gyürük) og gammeltyrkisk jiräk og gammel-tsjuvasjisk jürük.
Mellom disse ringformede festninger og nabolandene (noe som oftest betydde fiendeland) var det etablert
et bredt belte av ubebodd villmark, en slags grensesone, som regel med meget tett vegetasjon. Dette skulle
gjøre det umulig, eller i det minste meget vanskelig, for fienden å forsere den, for ikke å snakke om et hurtig
og massivt overraskelsesangrep.
I 670-årene kom nye nomadiske folkeslag til syne i Karpatbekkenet, som man antar var onogur-bulgarske
stammer. Det antas at de var identiske med de hvite ugorene (“de vita ungrarna”), som også nevnes i den
såkalte Nestorkrøniken. 8 Av arkeologiske funn fremgår det at de opprinnelige avariske bosetningsområder
ble nå kraftig utvidet, især mot nord og vest. Mens for de andre områders vedkommende økte
populasjonstettheten betydelig. Det må med andre ord ha funnet sted en massiv innflytting av betydelige
folkemengder. De arkeologiske funn etter de nyankomne viser oss en kultur, som har sine paralleller i Volga-
Kama-områder, altså på de trakter, hvor magyarene visselig hadde sitt urhjem. Det mest karakteristiske trekk
ved denne kulturen er at dens belteornamentikk består av griffaktige fabeldyr og ranker, dvs. slyngende
stengler og grener. I motsetning til dette hadde tidligavarene, altså de som hadde tatt Karpatbekkenet i sin
besittelse i 567, en ornamentikk, hvor akantusen var det dominerende og karakteristike element, med andre
ord vidt forskjellig fra de nyankomnes.
Med arkeologen Gyula László i spissen er det nå stadig flere som hevder at nyinnflytterne egentlig var
ungarere (magyarer). Dette ville i så fall også bekrefte de bysantinske kilder, som gjentatte ganger hevdet at
avarene i grunnen var et forbund av 2 folk. Dette skulle også rime godt med de opplysninger man har fra
onogur-bulgarenes (Donaubulgarenes) historie, som i 630-årene hadde under ledelse av sin kagan Kuvrat
(Kubrat, Kovrat), løsrevet seg fra avarenes overherredømme. Etter Kuvrats død i 665 ble bulgarerne
angrepet av khazarerne, en stat, hvor vest-tyrkiske stammer dannet det dominerende element (de samme
vesttyrkerne, som tidligere hadde så grundig slått Yuan-yuan-folket og heftalittene (de hvite hunerne), og
jaget avarene fra Sentral-Asia til Karpatbekkenet). Kuvrats kaganat falt da i flere (minst 4) deler. Ifølge den
gammelbulgarske fortegnelse av hunernes dynasti, oppstilt av O. Pritsak etter opplysninger hentet fra
bysantinske kilder, skal Kuvrat-sønnen Batja-ban-Bezmer og hans folk ha blitt igjen i Pontus-området, men
under khazarisk overhøyhet (blant hans etterkommere nevner tabellen også Ugek (ungarsk Ügyek) og
Álmos; sistnevnete var far til Árpád, fyrsten som ledet det ungarske landnåmet i Karpatbekkenet i 896);
sønnen Isperik grunnla med sitt folk Donaubulgarenes rike; sønnen Alzeco og hans folk bosatte seg i Italia,
ved traktene omkring Ravenna; mens sønnen Kuber førte sitt folk onogurene-ungarene til avarerriket. Det
skal med andre ord ha vært Kubers onogurisk-magyariske folk med de karakteristiske fabeldyr (griff-) og
ranker-ornamentikk, som i 670-årene hadde Hyttet inn i Karpatbekennet.
At de nyankomne virkelig skal ha vært et ungarsk-talende folk, finner László bl.a. beviser for gjennom det
faktum at deres bosetningsområder, ifølge funnstedene, overalt ligger innenfor ungarernes senere etniske
grenser. Dessuten forekommer det bare ungarske geografiske navn (altså f.eks. ingen slaviske eller andre)
på de områder, hvor de hadde bosatt seg. Han fant videre at Árpáds folk, det offisielle ungarske landnåmets
7 Monumenta Germaniae Historica. Scriptores IV. 476, 28 (sitert her etter Magyarország története. I/2 Budap.1984:
1596-97.
8 Povest’ vremennych ljet. Petrogr. 1916; her stitert etter A.Norrbacks svenske oversettelse: Nestorkrónikan. Sth.
1919: 7.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 22 -