UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
regjeringens stabilitet, gjennomførte Bethlen en valgreform. Den nye valgloven, kunngjort av regjeringen den
2.mars 1922, begrenset adgangen til å kunne delta i valgene betydelig (antallet valgberettigede ble redusert
med vel en tredjedel), det ble dessuten innført et svært så antidemokratisk system med såkalte åpne valg,
(med den tvilsomme begrunnelse at avholdelse av hemmelige valg er fremmed for den ungarske karakter
som av natur er åpen og rett), bortsett fra i valgkretsene i Budapest og i de ytterligere 12 største byer i
landet, dette av hensyn til sosialdemokratene som ikke lot seg vike fra dette kravet.
De nye valgene som etter den nye valglov ble holdt i tiden 28.mai-11.juni, ga absolutt flertall for
Enhetspartiet (143 representanter av mulige 245), mens de tre ulike kristelige partier tilsammen fikk 35
representanter, mot sosialdemokratenes 24 plasser, mens den liberal-borgelige opposisjon klarte å erobre
vel 20 mandater. Dermed var det slutt på de evindelige regjeringskrisene. Men før han kunne ta fatt på
landets miserable økonomi, måtte han først trenge de ytterliggående høyre-elementene som sognet til
Gömbös og som begynte å bli noe brysomme for Bethlen, ut av regjeringspartiet. Det som i første rekke
karakteriserte Gömbös-grupperingen, var dens sterke motvilje mot finanskapitalen; dens energiske
prioritering av agrarinteressene; og en uttalt antisemittisme. De viste samtidig stor utålmodighet når det gjaldt
en eventuell revisjon av statsgrensene, og ville attpåtil styre landet etter militære prinsipper.
Alt dette virket truende eller i det minste hemmende, på Bethlens planer om å utbygge den borgerlige
parlamentarisme og å fremme landets industrialisering. I utenrikspolitisk henseende syntes dessuten som
om Bethlen hadde avfunnet seg med de nye statsgrenser og selve fredstraktaten – i hvert fall inntil videre
eller inntil han skulle klare å bringe landets økonomi igjen på fote. Da disse høyreradikale grupper våren og
sommeren 1923 til overmål også begynte på en velsynkronisert motoffensiv mot regjeringens politikk, nølte
Bethlen ikke et øyeblikk og fjernet høyreekstremistene resolutt fra regjeringspartiet. Gömbös dannet da sitt
eget såkalte Rasebeskytter-parti som i alt hadde 7 representanter i nasjonalforsamlingen. Fra nå av og frem
til 1944 spilte disse høyreradikale, i mangt nazivennlige krefter en underordnet rolle i ungarsk politikk, trengt
langt ut til sidelinjen. Enkelte ganger kunne de ulike regjeringer sogar gå så langt som å forby virksomheten
til deres forskjellige organisasjoner, som f.eks. Den ungarske fascistiske leirens, 10.november 1922.
I slutten av 1925 var det venstreopposisjonen som fikk tilpasset sitt forhold til regjeringen. Grunnen til
dette var den internasjonale skandale omkring frank-forfalskningssaken som det har ligget en ungarsk
gruppering bak: de forfalsket sedler til en verdi av ti millioner franske frank med det formål å skade Frankrike
og fransk økonomi. Opposisjonen anklaget regjeringen for hemmelig å stå bak affæren, men internasjonale
undersøkelser godtok at pengeforfalskerne, anført av hertug Lajos Windischgrätz, handlet på egen hånd.
Venstreopposisjonens angrep løp dermed ut i sanden. For ytterligere å minske regjeringens utsatthet i
parlamentet, samt for å styrke regimets konservative karakter, lot Bethlen nasjonalforsamlingen den 11.november
1926 vedta en lov om innføring av et overhus (lovartikkel XXII av 1926) med 242 medlemmer: en del
av dem skulle utnevnes av riksforstanderen, andre var arvelige eller knyttet til en bestemt dignitet (31
prelater og 16 verdslige dignitærer), mens resten ble besatt ved valg eller delegering gjennom ulike
vitenskapelige og økonomiske korporasjoner og forvaltningsorganer.
Konsolidering av det økonomiske liv
I tiden omkring Bethlens overtagelse av regjeringsansvaret ble restitueringen av landets økonomi ikke
mindre enn et eksistensspørsmål for Ungarn. Finansielt sto nemlig landet, etter verdenskrigen, de to
revolusjonene, intervensjonskrigene og landets lemlesting gjennom fredsdiktatet på randen av et
sammenbrudd. Ikke mindre enn en sjettedel av rest-Ungarns befolkning bodde i den overdimensjonerte
hovedstaden, hvor også mesteparten (og den viktigste delen av) landets industri var konsentrert, men slik at
den på grunn av de nye statsgrenser ble avskåret fra de tidligere råstoffområdene. Landet var fullstendig
utmattet, uttømt, ødelagt, utplyndret (alene rumenerne slepte og tok med seg verdier for vel tre milliarder
gullkroner fra landet, over det tidobbelte av det beløp Bethlen noen få år senere trengte til å sanere hele
økonomien!); inflasjonen var enorm (100 ungarske kroner utgjorde i 1919 11,6 sveitserfrank, i 1920 bare 3,1,
i 1922 0,56, i 1925 0,0065), det økonomiske liv var lammet, med en svært lav produksjon (landbrukets
produksjon var f.eks. i 1919 en tredjedel av førkrigsnivået, i 1920 vel 50-60 % av det; industriproduksjonen i
1920 35-40 % av førkrigsnivået, i 1921 vel 50 % av det), økende arbeidsløshet og synkende levestandard.
De siste representerte en politisk trusel mot regimet, idet de førte til voldsomme streikebølger,
gatedemonstrasjoner, uro og almen utilfredshet.
Teleki-regjeringen regnet i 1920-21 med at saneringen skulle kunne gjennomføres basert på landets egne
krefter og ressurser. Finansminister Lóránt Hegedűs forhøyet derfor skattene kraftig og innførte drastiske
sparetiltak. Forsøket ble imidlertid en fiasko. Bethlen-regjeringens finansminister Tibor Kállay ventet på sin
side å oppnå de ønskede resultater gjennom en ny tollpolitikk med et strengt innførselsforbud og ved å tillate
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 316 -