UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
de samme rettigheter som ville tilkommet en konge, med bl.a. adgang til å oppløse parlamentet, utskrive nye
valg, mobilisere og anvende hæren også utenfor landets statsgrenser, utøve amnesti etc.
Helt til august 1920 sto det nye Ungarn praktisk talt fullstendig isolert, bortsett da fra dets politiske og
økonomiske kontakter med Østerrike som fungerte uten opphør i hele etterkrigstiden, om enn i noe
varierende omfang. Nå klarte imidlertid Teleki å etablere forbindelser også med Italia: som et første skritt ble
det mellom de to land undertegnet en handelsavtale den 21.august, som utover dens økonomiske
konsekvenser også representerte en stor moralsk oppmuntring for Ungarn.
I samsvar med kravet fra Småbrukerpartiet og brede lag av agrarbefolkningen ble Teleki-regjeringen i
november 1920 nødt til å gjennomføre en jordreform. Men fordi regjeringen i første rekke representerte
storgodseiernes interesser, fikk denne reform en svært begrenset omfang og omfattet bare vel 7 % av
landets samlede jordarealer. Tilsammen 411 tusen bønder (sammen med familiemedlemmene vel 2 millioner
mennesker) fikk tilsammen tildelt 450 tusen hektar 6 – alt for lite til å kunne skape nye livsdyktige
småbrukerenheter eller i vesentlig grad å kunne styrke de allerede eksisterende. Denne beskjedne
jordreform klarte ikke å rokke vesentlig ved landets føydalistiske karakter heller, hvor mesteparten av
jordarealet også etter dette hørte til storgodseierne.
Ifølge folketellingen pr. 31.desember 1920, utgjorde agrarbefolkningen 55,8 % av den samlede
befolkningen, mens industri- og gruvearbeidere 20,6 %. Ungarn var med andre ord ved inngangen til sin nye
epoke fortsatt et utpreget agrarland, men med en sterkt foreldet sosial struktur.
I september 1920 vedtok parlamentet lovparagrafen om numerus clausus som bestemte at de ulike
folkegrupper og nasjonaliteter i landet skulle ved universitetene og høyskolene bare kunne bli representert
av et visst antall studenter som sto i forhold til deres andel i Ungarns befolkning. Loven var i første rekke
rettet mot jødene som strømmet til universitetene i langt høyere antall enn jødenes befolkningsandel (5,9 %)
skulle tilsi det. Dette forhold begynte allerede å føre til en viss antisemitisme enkelte steder, nørt opp av
ytterliggående nasjonalistiske rasefanatikere. Loven var ikke minst ment å demme opp for disse opptøyer og
den sporadiske antisemittisme.
Den 24.desember kunngjorde regjeringen amnesti for dem som ble dømt for politiske forbrytelser begått
under de to revolusjonene, bortsett fra dem som innehadde ledende stillinger. Fire dager senere ble de ti
folkekommissærene fra Rådsrepublikkens tid som det hvite styre klarte å arrestere i landet, dømt: 4 av dem
til døden, de resterende 6 til livsvarig fengsel. Ingen av dem ble imidlertid henrettet, men alle ti byttet ut med
“hvite” ungarske fanger i Sovjet-Russland i august 1922.
Det som til slutt ble den første Teleki-regjeringens bane, var kongespørsmålet. Som før nevnt, trakk kong
Karl 4 (som østerriksk keiser: Karl 1) i november 1918 seg frivillig fra styret av både Østerrike og Ungarn,
men uten formelt å gi avkall på tronrettighetene. Fra mars 1919 oppholdt han seg i Sveits og holdt seg derfra
i stadig kontakt med sine tilhengere i Ungarn, det land av “hans” forhenværende to som fortsatt var et
kongedømme, mens Østerrike ble alt den 12.november 1918 proklamert som republikk. I den relativt stabile
og fredelige atmosfære som begynte å prege Ungarn i Teleki-regjeringens tid, tok de ungarske legitimistene
(som Karl 4s og det habsburgske dynastis ungarske tilhengere ble kalt) til å røre på seg og kreve at kong
Karl 4 igjen fikk sitte på den ungarske tronen. Deres krav ble imidlertid avvist fra ikke mindre enn tre ulike
hold.
Mest direkte skjedde dette av de såkalte frie kongevelgeres side, en bevegelse som ble ledet av Gyula
Gömbös, en yrkesoffiser, som gjorde seg sterkt gjeldende som statssekretær i den hvite motrevolusjonære
regjering i Szeged. Han var Horthys nære medarbeider, han hatet dessuten Habsburg-huset og ville derfor
erstatte det med en fritt valgt ungarsk nasjonal konge. Også riksforstanderen Horthy og hans nyetablerte
maktapparat var lite lystne på eventuelt å overlate det nye Ungarn til Habsburgerne. For Horthy var det
derfor mer enn kjærkomment at nabostatene, som var redde for den tiltrekningskraft som kongen og
keiseren Karls tilbakekomst skulle øve på kronens tidligere historiske, men for tiden løsrevne provinser, var
alle som en imot tanken på en habsburgsk restaurasjon. Ifølge Beneš skulle kong Karl 4 på Ungarns trone bli
betraktet som direkte krigsgrunn.
Legitimistene oppfordret likevel kongen til å foreta en kupplignende tilbakekomst. Den 26.mars 1921
ankom han derfor uanmeldt til Szombathely, landets vestligste større by, og fortsatte deretter, etter å ha fått
støtte fra bl.a. biskop János Mikes, til Budapest for der å overta makten fra Horthy. Den 3.april erklærte
imidlertid ententemaktene at de ikke kunne godta en habsburgsk restaurasjon i Ungarn. Horthy forklarte da
kongen at landets dårlig utrustede hær på 35 tusen mann som fredstraktaten tillot Ungarn, neppe ville være i
stand til å gjøre en troverdig motstand mot nabostatenes og ententemaktenes eventuelle militære inngrep og
intervensjon. Den skuffede kongen så seg da tvunget til å forlate Ungarn med uforettet sak den 5.april.
6 De siterte tall er hentet fra Die Geschichte Ungarns. Budap.1971: 544.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 312 -