UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

More documents

Recommendations

Info

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn Kart 4 : Ungarns statsgrenser før og etter freden i Versailles (Trianon) 1919 Den ungarske fredsdelegasjon som alt fra 5.januar har oppholdt seg i Paris, foreslo i midten av januar overfor fredskonferansen å holde folkeavstemninger i de berørte ungarske landområder og at de nye statsgrensene mellom Ungarn og nabolandene i størst mulig utstrekning skulle trekkes etter de etniske skillelinjer og den folkevilje som skulle komme til uttrykk ved folkeavstemningene. Det var jo også dette president Wilson har antydet og lovet i sitt 14-punkters fredsprogram, kunngjort 8.januar 1918. Wilsons erklæring inneholdt en rekke prinsipper som samlet skulle kunne legge grunnlaget for en varig fred. Det mest kjente blant dem var prinsippet om “nasjonenes selvbestemmelsesrett”. Dette ble av tyskerne og ungarerne tolket dithet at de tyske, respektive ungarske folkegrupper på de områder som var truet med løsrivelse, hadde lovlig adgang til å gi uttrykk for sin mening. Jugoslavia, Romania og Tsjekkoslovakia ba derimot fredskonferansen om å nekte gjennomføringen av slike referenda. Også ententemaktene bestemte seg for dette synet, og den 6.mai 1920 fikk den ungarske fredsdelegasjon i Paris overrakt de endelige fredsbetingelser. I et følgebrev avviste fredskonferansens formann, A.E.Millerand, de ungarske argumentene, men han hevdet samtidig at muligheten for senere fredelige grensejusteringer var til stede. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 309 -
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn Grev Albert Apponyi (1846-1933) som ledet den ungarske fredsdelegasjon og som flere ganger ved fredsforhandlingene i Paris gjorde seg bemerket ved sine blendende tale- og språkkunskaper, trakk seg da fra delegasjonen og ble fulgt i dette av dens øvrige medlemmer. (Fra 1923 og til sin død virket han imidlertid som Ungarns hovedrepresentant i Folkeforbundet og førte også der en innbitt kamp for å få revidert Trianonfredens bestemmelser angående Ungarns statsgrenser.) Hardt presset fra alle kanter var Ungarn imidlertid ikke i den situasjon hverken politisk, militært eller økonomisk å kunne si nei til fredstraktaten. En ny delagasjon ble derfor oppnevnt, bestående av statsråd Ágost Benárd og ambassadør Alfréd Drasche-Lázár som 4.juni undertegnet den fremlagte såkalte Trianon-traktaten mellom de seirende stater og Ungarn i Lille Trianon-slottet i Versailles. Denne traktat som mer hadde karakter av et diktat enn av en avtale, slo fast at det østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet har opphørt å eksistere; Ungarn ble derved en selvstendig og uavhengig stat, men måtte samtidig avstå store landområder, tilsammen 2/3 deler av sitt opprinnelige territorium med til dels rent ungarske befolkningsgrupper og over halvparten av sin samlede folkemengde til Tsjekkoslovakia (Nord-Ungarn, Ungarsk Oppland, ‘Felvidék’), til Romania (Transsylvania og i tillegg en stor del av det historiske Ungarn kalt Partium, dvs. randområder av det store ungarske slettelandet, samt vel halvparten av Banat), til Jugoslavia (Kroatia, Fiume og Syd-Ungarn med Bácska, Baranya og halve Banat) og til Østerrike (Ungarns vestligste grenseområder, senere alminnelig kalt Burgenland). Ungarns territorium ble med andre ord minsket fra opprinnelig 283 tusen kvadratmeter (Kroatia ikke medregnet) til 93 tusen kvadratkilometer, og dets befolkning redusert fra 18,2 millioner til 7,6 millioner 4 . Fredstraktatens territoriale bestemmelser med sine vilkårlig opptrukne nye landegrenser og betydelige ungarske folkegrupper i nabostatene førte til ny nasjonal undertrykkelse og nye sterke motsetninger mellom folkene i Donaubekkenet. Hver tredje ungarer kom nå under en fremmed stats administrasjon. Tsjekkoslovakia overtok 63 tusen kvadratkilometer av Ungarns opprinnelige territorium, med 3,5 millioner innbyggere, derav 1,1 millioner ungarere som nesten uten unntak bodde i en ca 50 km bred sone i Sør-Slovakia, langs den nye ungarske statsgrense, men på dens “gale” side. Jugoslavia overtok 21 tusen kvadratkilometer (Kroatia ikke medregnet) med 1,6 millioner innbyggere, derav 465 tusen ungarere; Romania fikk 102 tusen kvadratkilometer av Ungarn, med 3,5 millioner innbyggere, derav vel 1,7 millioner ungarere, mens Østerrike ble forøket med 4 tusen kvadratkilometer ungarsk jord med 292 tusen innbyggere, derav 26 tusen ungarere. Resultatet av denne nyordningen i Europas hjerte ble like så eller enda mer bråket enn situasjonen var før dette: Slovakerne utgjorde bare 60 % av delstaten Slovakias samlede befolkning, rutenerne bare 56 % innen den nye provinsen Rutenia, rumenerne bare 55 % i de områder som nå ble overlatt dem, serberne 28 % og alle sørslaver tilsammen 33 % av den samlede befolkning i de områder som tidligere tilhørte Ungarn. Disse tall viser klart at da de nye statsgrensene ble trukket opp, ble fredskonferansen ledet av alt annet enn strevet etter en virkelig rettferdighet. I realiteten var de nye grenser diktert av nabolandenes (og som oftest også Frankrikes) økonomiske og politiske interesser, og imperialistiske vinningslyst. Karakteristisk nok ble disse prinsipper aldri anvendt i ungarsk favør! En meget moderat velvilje ved grensefastsettelsene ville vært tilstrekkelig til at vel 2 millioner ungarere kunne fortsette å tilhøre det ungarske moderlandet. Nabostatene forspilte imidlertid denne store historiske sjanse til å skape en tilnærmet rettferdig ordning, en varig fred og forsoning i området. I stedet oppsto det en ny spenning i Donaubekkenet. Den påståtte gamle undertrykkelse ble avløst av en ny og mer intolerant undertrykkelse fra de nye, eller rettere sagt nyrike staters side som bare var interessert i å oppnå sine egne nasjonale mål. Ententemaktene gjorde et vagt forsøk på å beskytte de store minoritetsgruppene ved å pålegge Ungarns naboland å undertegne særskilte avtaler om minoritetenes rettigheter. Dette hjalp imidlertid lite overfor disse utålmodige nye nasjonalismene, og bestemmelsene forble for det meste på papiret. Trianon-traktaten var i virkeligheten en siste sansksjonering av Karpatbekkenets opprivning som stikk i strid med våpenhvileavtalen i Padova begynte like etter krigsavslutningen og pågikk kontinuerlig og under mer eller mindre åpen støtte fra Frankrike hele tiden og frem til Rådsrepublikkens sammenbrudd. Denne oppstykking av det tidligere økonomisk-politisk så enhetlige område, og dannelsen av en rekke små stater i Dobbeltmonarkiets sted, åpnet samtidig regionen i faretruende grad for utenlandske politiske-økonomiske interesser, først for Frankrikes, fra 1930-årene for Tysklands og fra slutten av den annen verdenskrig også for Sovjet-Russlands vedkommende, med til dels skjebnesvangre følger ikke bare for Mellomøst-Europa, men også for hele vår verdensdel. Fredstraktaten med Ungarn var bare en av flere lignende traktater (diktater) mellom ententemaktene og sentralmaktene; samlet blir de kalt Versailles-freden. Men den ungarske traktat var desidert den strengeste, mest brutale og hensynsløse av dem. Som tap og tragedie kan den bare sammenlignes med det som landet 4 Det meste av tallmaterialet er hentet fra Magyarország történeti kronológiája. 3. Budap.1982:873, og Kosáry, Dominicus: Ungerns historia. Sth.1944: 250-51. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 310 -
Page 1 and 2:
VINCE SULYOK ___________ UNGARNS HI
Page 3 and 4:
PUBLISHER’S PREFACE VINCE SULYOK
Page 5 and 6:
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264:
Page 265 and 266:
Page 267 and 268:
Page 269 and 270: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 319: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 333 and 334: Bethlen-regjeringens fall VINCE SUL
Page 369 and 370: Vitenskap og samfunn VINCE SULYOK :
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
Page 393 and 394:
Page 395 and 396:
Page 397 and 398:
Page 399 and 400:
Page 401 and 402:
A Aachen 107 Aba 67, 68 Aba, Amadé
Page 403 and 404:
Bernáth, Aurél 346, 377 Berzevicz
Page 405 and 406:
d’Esperey, Louis-Félix Franchet
Page 407 and 408:
Galeotto, Marzio 123 Galicia 73, 10
Page 409 and 410:
Imrédys fall (11.februar 1939) 338
Page 411 and 412:
Kiel-møtet (20.-26. august 1938) 3
Page 413 and 414:
Ludvig 10 (av Frankrike) 171 Ludvig
Page 415 and 416:
Niederaltaich 90 Nikolaj 1 (tsar) 2
Page 417 and 418:
Rákóczi 1 György 165, 166 Rákó
Page 419 and 420:
Sosialistiske arbeiderparti av Unga
Page 421 and 422:
Tömörkény, István 275 Tompa, Mi
Page 423 and 424:
valgene (i 1931) 323 valgene (i 193
show all

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?