UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — I. Karpatbekkenet før det ungarske landnåmet
Men det finnes også et arkeologisk funn av en annen karakter, som understøtter denne teorien. Det er det
berømte skattefunnet fra Nagyszentmiklós i Banat i det historiske Ungarn 6 (byen, der den store ungarske
komponisten Béla Bartók er født, og som i dag heter Sînnicolau Mare og hører til Romania), og som består
av 23 stykker servise-deler av gull, vakkert formet og rikt dekorert. Funnet oppbevares i dag i
Kunsthistorisches Museum i Wien. Det er fortsatt omdiskutert, men de fleste er av den mening at, i hvert fall
en del av serviset, stammer fra senavarisk tid (600-700-tallet) og skal ha tilhørt en avarisk fyrste, muligens
selveste kaganen. Disse kostbarheter har klare fellestrekk med steppekulturen, mens ingen ting ved dem
kan knyttes til tidens bysantinske eller karolingiske gullsmedkunst. Noe av det viktigste ved funnet er
innskriftene. En del av dem er greske, mens resten er tyrkisk runeskrift med runetegn, som klart forbinder
den med de andre eurasiske-tyrkiske runaalfabeter, dog uten å være identisk med noen av dem. Enkelte
forskere skal også ha funnet i hvert fall ett slavisk låneord i den tyrkiske teksten, noe som på en avgjørende
måte understøtter hypotesen om at innskriftene, og altså også skatten, er avarisk.
Avarene, uarchonittene, som i 557 nådde frem til Kaukasus og i 562 til Donaudeltaet, var egentlig
flyktninger, som sårt trengte et land for seg. Keiser Justinian av Konstantinopel tok dem med glede til sine
forbundsfeller, men uten å slippe dem inn i riket. Avarenes kagan, Bajan,(navnet er tyrkisk, og betyr ‘mektig’,
‘rik’) kastet da sine øyne på gepidenes land i Karpatbekkenet. Det var imidlertid alt for godt beskyttet av
Karpatenes høye fjellkjede og et bredt belte av urskog foran den. Avarene forsøkte å gå rundt fjellene i nord,
men ble stanset av den frankiske konge Sigebert. Situasjonen begynte nå å bli kritisk for avarene, fordi
tyrkerne hadde nå forsert Volga. Men akkurat nå var også redningen kommet, fra langobardenes side, som
var i besittelse av Pannonia. Tradisjonelt var de dødsfiender av gepidene.
Nå tilbød langobardene avarene en pakt på meget gunsige vilkår: de skulle få overta gepidenes land og
folk og halvparten av det samlede utbyttet, mot at de (avarene) gjorde felles sak med dem (langobardene) og
tilintetgjorde det gepidiske kongedømmet. Den listige kaganen krevde imidlertid, og fikk også innrømmet, et
tilleggskrav: tiendeparten av langobardenes dyrebestand!
Før året var omme, satt Bajan med sitt folk allerede som herre over det ungarske sletteland.
Og da de forskremte langobardene i april 568, året etter overenskomsten med avarene, formelig rømte
Pannonia og dro til Italia, besatte avarene også disse landområder i vest slik at hele Karpatbekkenet igjen
ble en statlig-politisk enhet, kjernen for det nye avariske rike, og utgangspunktet for deres videre ekspansjon.
Utenrikspolitisk var Bajans interesse i første rekke rettet mot syd, mot Bysants. Keiserne der forsøkte
gjentatte ganger å kjøpe seg fred ved bl.a. å betale faste årlige tributter til avarene. Disse tributter
representerte anselige beløp, i 573 var de på hele 60 tusen gullsoliduser, men ble kraftig forhøyet etter hver
ny “fred” slik at i 617 utgjorde de 120 tusen gullsoliduser. Det betydde vel 20 tusen kg gull i løpet av 50 år. Til
tross for fornyede fredstraktater og forhøyede tributter tok avarene stadig nye land fra Østromerriket:
Sirmium i 582, Singidunum i 584, og en rekke andre grensefestninger langs Donaus nedre løp slik at
slaviske folkestammer nå uhindret kunne invadere Moesia. Slavenes innflytting i Balkan var en direkte følge
av at avarene hadde klart å bryte igjennom det bysantinske grenseforsvar. I årene 597-602 beseiret
imidlertid hærføreren Prisk(h)os avarene i en rekke slag, men de klarte til slutt likevel å “vinne freden” også
denne gangen...
Tilbakeslaget kom i 626, da avarene og perserne utkjempet en forgjeves kamp, som tok sikte på å erobre
Konstantinopel. I disse unødige kampene falt tusener på tusener av de beste avariske krigere. Bysants
innstilte nå tributtbetalingene sine, noe som hadde klart ugunstige følger for det avariske samfunns økonomi.
Verst var det imidlertid at avarenes autoritet ble alvorlig svekket blant de slaviske vasallfolkene som følge av
dette nederlaget.
For å rette opp noe av dette, gjennomførte avarene i 628 et brutalt og blodig krigstog mot Lombardia.
Beregningene slo imidlertid ikke til. Bulgarerne, som har vært avariske undersåtter, gjorde nå opprør, og
løsrev de sydrussiske steppeområder fra avarerriket; de opprettet istedet sitt eget kaganat i årene 631-35,
under ledelse av Kuvrat. I tiden 630-40 løsrev også de sydslaviske folkene i Nord-Balkan seg. Avarene var
dermed trengt tilbake til Karpatbekkenet. At de ble kraftig svekket, tyder også deres langvarige
utenrikspolitiske passivitet på: de blir praktisk talt ikke nevnt igjen i kildene før 680, da den avariske
vestgrense for godt ble etablert langs elven Enns, også anerkjent av frankene.
6 László, Gyula: A nagyszentmiklósi kincs ‘skattefunnet fra Nagyszentmiklós’. Budap.1977 (tysk utg.: Der Goldschatz
von Nagyszentmiklós. Budap.1983) som også inneholder en rik litteraturfortegnelse. Boken omtaler historien til skattens
granskning, polemiserer og oppsummerer, og gir dessuten en inngående beskrivelse av kostbarhetene, godt assistert av
et utall fotografier, til dels i farver, laget ev finsk-ungareren István Rácz. Se også Hampel, József: Der Goldfund von
Nagyszentmiklós. Budap.1886.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 21 -