UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
Det første det nye parlamentet gjorde, var den 27.februar å annullere lovene fra revolusjonens tid og
erklære Ungarn for å være et kongedømme. Når det gjaldt kongens person, hersket det imidlertid visse
uklarheter, dessuten motsatte entente-maktene så vel som nabostatene seg til at Habsburgerne fikk vende
tilbake til den ungarske trone – av frykt for at dette litt etter litt skulle kunne føre til restaureringen av
Habsburgernes rike og makt. Med bibehold av den monarkistiske statsformen (kongedømme uten konge)
valgte nasjonalforsamlingen derfor den 1.mars 1920 Miklós Horthy til riksforstander, dvs. statsoverhode med
en tilnærmet kongelig myndighet inntil videre, eller så lenge tronen sto ubesatt. Horthys valg til riksforstander
var altså til å begynne med ansett som en ren midlertidig foranstaltning. Men allerede året etter ble det klart
at denne løsningen kom til å få en temmelig permanent karakter, – så permanent at Horthy selv etter hvert
overveiet (og sogar gjorde visse konkrete skritt mot) å etablere sitt eget familiedynasti i Ungarn.
Tidsrommet l.mars 1920-15.oktober 1944 kalles i sin alminnelighet gjerne Horthy-tiden. Den ble i
utgangspunktet preget av den fiasko den borgerlig-radikale politikk hadde lidd høsten-vinteren 1918/19, samt
av kommunistenes mislykkede eksperiment med innføringen av et proletriatets diktatur våren-sommeren
1919. Disse mer eller mindre blodige erfaringer bidro vesentlig til at Ungarn i 1920-30-årene ikke kunne
gjennomføre den samme demokratiseringsprosess av vesteuropeisk karakter som f.eks. Østerrike og
Tsjekkoslovakia hadde gjort. I negativ retning virket også det faktum at landet, utenrikspolitisk, mot sin vilje i
første rekke nettopp var isolert fra de samme vestlige demokratier som eventuelt kunnet øve en viss
modererende innflytelse på Horthy-tidens ungarske statsledelse. Da Ungarn noe senere, i sin streben etter å
få revidert fredstraktaten, bare møtte forståelse hos Italia og Tyskland i den henseende, ble landets
bevegelsesmuligheter egentlig nokså begrensede så lenge revisjonspolitikken fikk inneha en sentral plass i
landets utenrikspolitikk.
På dette punkt hadde imidlertid Horthy i realiteten ingen valgmuligheter. Hele hans opprinnelige
motrevolusjonære maktbasis: den nasjonale hær så vel som de ulike mer eller mindre fritt opererende
kommandostyrker, sto unisont på kravet om å få justert landegrensene og revidert fredstraktatens andre
bestemmelser.
Men revisjonsidéen var også en klar betingelse for at Horthy kunne beholde, eventuelt øke, den etter
hvert ikke ubetydelige tilslutning han hadde fått i befolkningen.
Horthy selv var meget konservativ. Hans verdensanskuelse satte i stor grad sitt preg på
mellomkrigstidens ungarske innenrikspolitikk så vel som utenrikspolitikk. Innad motsatte han seg nødvendige
demokratiske reformer; de annerledes tenkende venstreorienterte, i første rekke kommunistene, ble mer
eller mindre åpent forfulgt. Utad var hans holdning antisovjetisk og kontrarevolusjonær.
De skiftende regjeringer kunne selvsagt prioritere enkelte aktuelle sider av mellomkrigstidens globale
politikk og oppvise til dels divergerende trekk. Men alt i alt er bildet av i hvert fall de første tyve årene
påfallende stabilt og enhetlig, og det er rimelig å anta at dette fremfor alt annet nettopp skyldtes Horthys
personlighet.
Ellers kalles mellomkrigsårene i Ungarn gjerne for keresztény kurzus, dvs. kristent styresett, men
betegnelsen virker misvisende uten at også nasjonalt ble føyd til. Kristent står her i hvert fall ikke som en
forsikring om at regimet skulle ha satt de kristne verdier i høysetet, men snarere for å uttrykke dets politiske
forhold (og innhold) til kommunismen. Men Horthys og hans styres store fortjeneste ligger i første rekke i å
ha etablert en stabil periode i Ungarn etter de to revolusjoners kaotiske tilstander som etter krigsårenes
utmattelse jo førte landet til randen av sammenbruddet. Med den nye nasjonalforsamlingen, valgt i januar
1920, og med riksforstander Horthy, landets valgte overhode, kunne det nye, sterkt lemlestede og
utplyndrede Ungarn så smått begynne sitt moderne og helt selvstendige liv.
FREDSTRAKTATEN
1.mars 1920 innleverte Huszár-regjeringen sin avskjedssøknad og Horthy ba da visepresidenten i den
nye nasjonalforsamling, den kristelig-nasjonale politikeren Sándor Simonyi-Semadam (1864-1946) om å
danne ny regjering. Det nye kabinettet, hvis mest fremtredende medlemmer var, foruten de to kjente
bondeførere: István Nagyatádi Szabó og István Sorokópátkai Szabó, grev Pál Teleki som utenriksminister og
baron Frigyes Korányi som finans- og handelsminister, ble tatt i ed den 15.mars. Dens kortvarige eksistens
hadde et eneste formål, nemlig å undertegne fredsavtalen, noe som var den viktigste betingelse for at
Horthy-regimet kunne bli anerkjent og legalisert internasjonalt.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 308 -