UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
områdene ved landets vestgrense. Horthys hær ble dermed den desidert sterkeste maktfaktor i landet,
samtidig som den var helt uavhengig av regjeringen.
Miklós Horthy av Nagybánya (1868-1957) var av en gammel ungarsk protestantisk adelsfamilie. Han fikk
militær utdannelse og utmerket seg som sjøoffiser under Balkan-krisen 1908-09. Han ble deretter keiser
Franz Josephs personlige adjutant. Under den første verdenskrig var han sjef for en flåteavdeling og
kommandørkaptein av Dobbeltmonarkiets mest moderne panserkrysser Novara. Hans navn er især knyttet til
seieren ved Otranto som av krigshistorikerne blir i alminnelighet karakterisert som det største sjøslag på
Adriaterhavet under den første verdenskrig (14.-15.mai 1917). I februar 1918 slo han hårdhendt ned et
matrosopprør i Cattaro. Han ble deretter utnevnt til kontreadmiral og øverstkommanderende for den
østerriksk-ungarske flåte. Etter sammenbruddet ved frontene trakk han seg tilbake til sitt gods i Kenderes,
men fungerte i mai-juni 1919 som forsvarsminister i den motrevolusjonære regjering i Szeged. Etter å ha skilt
lag med denne regjering, begynte han å organisere sin nasjonale hær, rettet både mot Béla Kuns
rødegardister og de inntrengende rumenerne.
I takt med at Horthys nasjonale hær fikk kontroll over stadig større områder, ble den tidligere systematisk
organiserte røde terror avløst av en hvit terror som satte sitt preg på høstmånedene 1919. Især var det visse
offiser-kommandostyrker som opererte i større eller mindre grad uavhengig av hovedkvarteret (Prónay,
Héjjas, Ostenburg) oppsatt på å hevne uretten og terrorhandlingene som ble begått under proletardiktaturet.
Disse hvite hevnaksjoner var ofte rettet mot jøder med den begrunnelse at Béla Kun og et flertall av
proletardiktaturets ledere var jøder (32 av Kun-regjeringens 45 folkekommissærer); jødiske intellektuelle
spilte allerede i Károlyi-tiden en fremtredende rolle i de politiske begivenheter.
Den hvite gjengjeldelsesterroren vakte forholdsvis stor oppsikt og avsky i utlandet. Ententemaktene valgte
likevel å gi sin støtte til Horthy, idet de ville endelig demme opp for en eventuell ytterligere uro i landet.
Fredskonferansen sendte den 23.oktober den engelske diplomaten Sir George Clerk til Budapest. Hans
dobbelte oppgave var på den ene siden å tilvirke dannelsen av en bred koalisjonsregjering, på den annen
side å få rumenerne til å trekke seg ut av hovedstaden og landområdet mellom Donau og Tisza. Dette siste
ble især krevd av Storbritannia. Ententemaktenes press førte da også til at rumenerne den 14.november
forlot Budapest etter grundig å ha plyndret det og de landsdeler som var besatt av dem. 16.november kunne
Horthys nasjonale hær, nå også av ententen de facto anerkjent som kjernen til den vordende ungarske
statsmakt, rykke inn i Budapest, med kontreadmiral Horthy i spissen, ridende på en hvit hest. Vel en uke
senere, den 24.november, ble ententens andre store ønske også realisert ved dannelsen av en ny ungarsk
regjering under ledelse av den kristelig-sosiale politikeren Károly Huszár (1882-1941), formannen av Den
kristelig-nasjonale enighets parti. Hans regjering fikk en overraskende bred sammensetning. Til å begynne
med var sogar sosialdemokratene med, representert ved partilederen Károly Peyer, men han brøt ut av
regjeringen den 16.januar 1920, i protest mot den fortsatt pågående hvite terror som nå hadde grepet om
seg også i hovedstaden. Huszár-regjeringen ble straks anerkjent av ententen og den ble l.desember
gjennom Clemenceau sogar oppfordret til å sende sine mandatarer til fredskonferansen i Paris. Den
ungarske fredsdelegasjon, som ble ledet av grev Albert Apponyi og som besto av bl.a. grev Teleki og grev
István Bethlen, reiste fra Budapest 5.januar 1920 og overrakte sine akkreditiver til fredskonferansens øverste
råd 14.januar. Den overleverte samtidig åtte ulike noter med et omfangsrikt bilagsmateriale som avviste
anklangen om Ungarns angivelige ansvar for krigsutbruddet og som ellers tok til orde for bevaringen av
landets territoriale integritet. Ved å vise til president Wilsons berømte punkter anmodet delegasjonen
dessuten om at det ble holdt folkeavstemninger i de berørte, omstridte områder. Dette siste krav ble
6.februar på det skarpeste imøtegått og avvist av Tsjekkoslovakias, Romanias og Jugoslavias delegater i et
felles memorandum til fredskonferansen.
Koalisjonsregjeringens viktigste oppgave var imidlertid å gjenreise den borgerlige parlamentarisme i
landet ved å utskrive og gjennomføre nye valg. Til da ble det klart at den egentlige kampen om makten skulle
stå mellom to partigrupperinger: Det kristelig-nasjonale enighets parti og Det nasjonale småbruker og
jordbruker parti, mens de borgerlig-radikale og sosialdemokratene var sjanseløse.
Sistnevnte trakk seg dessuten i midten av januar ut av regjeringenssamarbeidet og besluttet attpåtil å
boikotte valgene ved å vise til at det p.g.a. den hvite terror likevel ikke kunne bli tale om rene og virkelige
valg.
Valgene den 25.-26.januar 1920 ble ellers holdt på grunnlag av valgloven av 17.november 1919 som var
den mest liberale valglov i landets historie til da: den sikret lik og hemmelig stemmerett til alle landets
borgere over 24 år som innehadde ungarsk statsborgerskap i minst seks år og var bosatt i den samme
kommune i de seks siste månedene. Av de 3,13 millioner valgberettigede deltok 80 % i valgene som førte til
en stor seier for Småbrukerpartiet som fikk 91 plasser i den nye nasjonalforsamlingen, mot de kristelignasjonales
59 mandater; den borgerlige opposisjon oppnådde bare 6 plasser.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 307 -