UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn
Samme dag ble Károlyis og Berinkey-regjeringens avvisende svar overlevert obertsløytnant Vix. Noen få
måneder senere forlot Károlyi Ungarn.
RÅDSREPUBLIKKENS 133 DAGER
Innføringen av proletariatets diktatur i Ungarn ble allerede dagen etter hilst velkommen av kongressen til
Russlands Kommunistiske (bolsjevik) Parti, samt en rekke kommunister i vest fra Wien til Berlin. Både Lenin
og Béla Kun regnet med at det ungarske proletardiktaturet bare var den første i en serie omveltninger som
lovmessig og innen kort tid skulle etterfølges av liknende revolusjoner, i det minste i Mellom-Øst-Europa.
Denne teorien syntes å bli bekreftet også av at i begynnelsen av april ble det proklamert rådsrepublikk i
Bayern, og den 16.juni ble også den slovakiske rådsrepublikk utropt. Hverken Lenin eller Kun tok imidlertid
hensyn til den voldsomme bølgen av nasjonalisme og imperialisme som i disse måneder og år skyllet over
Ungarns naboland, som alle var opptatt av i størst mulig grad (og i første rekke på Ungarns bekostning) å
utvide sine statlige territorier. Den nasjonale beruselse i deres respektive befolkning over de store
landevinninger de bare ti år tidligere ikke engang villet våget å drømme om, satte en effektiv stopper for
kosmopolittiske, internasjonalistiske, kommunistiske ideer og bevegelser i disse land. Når Ungarns
kommunister og (under inntrykk av ententens urimelige krav og nabolandenes erobringer av store ungarske
områder) også mange andre ungarere satte nå sin lit til abstrakte og diffuse ideer om menneskehetens,
folkenes forbrødring gjennom seieren av proletariatet i alle land, så vitner dette om at de i den ytterst
vanskelige situasjonen ganske enkelt hadde mistet bakkekontakten og bega seg i irrasjonelle drømmerier.
På den annen side får vi her kanskje en forklaring også på, hvorfor disse virkelighetsfjerne tanker
nødvendigvis måtte føre til det ubarmhjertige skrekkvelde som den ungarske Rådsrepublikk fortoner seg å
ha vært, for ettertidens nøkterne iakttagere. Det revolusjonære regjeringsråd gikk til sin gjerning ved å
proklamere sitt mål, nemlig å bygge opp sosialismen i Ungarn, i nært samarbeid med Sovjet-Russland. For å
kunne oppnå det, ble litt etter litt praktisk talt hele det gamle statsapparat erstattet med et nytt, og de gamle
domstolene avløst av revolusjonære tribunaler. Allerede den 26.mars ble dessuten kunngjort den forordning
som nasjonaliserte industrien og bergverkene med mer enn 20 ansatte, hele samferdselen, bankene og
kredittinstitusjonene, samt leiegårdene. Noen dager senere fulgte nasjonaliseringen av skole- og
undervisningsvesenet, med innføring av åtteårig obligatorisk skolegang, nasjonaliseringen av en groshandelen;
den 3.april ble også alle landets godser og jordeiendommer (bortsett fra småbrukernes under vel
50 ha) overtatt av staten. Samtidig ble det iverksatt en rekke andre tiltak, mange av dem med sosial karakter,
som samlet tok sikte på å omforme hele det ungarske samfunn: alle titler og privilegier ble avskaffet, stat og
kirke skilt fra hverandre, åttetimers arbeidsdag og alminnelig arbeidsplikt innført sammen med prinsippet om
lik lønn for likt arbeid; helsevesenet ble gjort enhetlig, sykehusene, klinikkene og sanatoriene overtatt av
staten, legekonsultasjonene og behandlingen gjort gratis; bolignøden “løst” ved maksimering av leilighetene,
dvs. av antall beboelsesrom en enkelt familie hadde krav på: de overskytende rom av borgerskapets boliger
ble så overtatt av fattige arbeiderfamilier med små barn.
Disse tiltak som til en begynnelse fikk varm støtte og stor oppslutning fra forfatter- og
kunstnerorganisasjonene, førte imidlertid ikke til de ønskede struktur-forandringer. For det første fordi tiden
var for knapp til det; for det annet var disse foranstaltninger som oftest kontroversielle, idet de enten direkte
gikk ut over andre samfunnsgruppers interesser, eller de overså dem. Når f.eks. folkekommissærene den
21.april besluttet å konfiskere kirkens formue på en meget radikal måte, eller når kristendomsundervisningen
er blitt innstilt i hovedstadens alle skoler fra og med 27.mars, så virket disse opplagt støtende på store deler
av folkemassene. Og likeledes, når de nasjonaliserte storgodsene ikke ble delt ut til de millionene av jordløse
husmenn, daglønnere og fattige småbrukere, men beholdt i statens hender som store, sentraldirigerte
fellesbruk, var dette en alvorlig feiltagelse som gjorde millioner på landet skuffet, mistenksomme eller direkte
fiendtlig innstilte overfor det nye styre.
Også nasjonaliseringene ble innført i hvert fall alt for fort og var dessuten alt for gjennomgripende slik at
det hele virket ytterligere lammende på landets også ellers ødelagte økonomi. Mens selve maktovertagelsen
21.mars var foregått på fredelig vis og ble sogar akseptert av de mer konservativt innstilte borgere som i den
vanskelige stunden faktisk ventet landets redning gjennom et regime dominert av kommunistene, var det nå
etter hver ny dag stadig flere som mistet sin tiltro til folkekommissær-regjeringen: motstanden hadde en klart
økende tendens og førte stadig oftere også til åpne sammenstøt og opprør som imidlertid ble blodig kuet av
den Røde Garde, opprettet den 26.mars og anført av de etter hvert svært så beryktede Tibor Szamuely og
Otto Korvin. Deres spesielle kommandostyrker ble av folket i alminnelighet bare kalt “Lenin-guttene”, og de
var fryktet over hele landet på grunn av deres ubarmhjertige brutalitet som møtte all motstand med en
voldsom terror.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 304 -