UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

More documents

Recommendations

Info

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn øve et konstant press på den og føre revolusjonen, etter russisk mønster, fra dens borgerlig-demokratiske fase over til en utvikling mot en sosialistisk revolusjon og proletariatets diktatur. Kun og hans tilhengere utnyttet på en dyktig måte den meget problematiske og kaotiske situasjon landet befant seg i, og de klarte også innen kort tid å vinne innpass i massene så vel som i arbeiderrådene. I takt med dette ble de nå fryktet stadig mer av både regjeringen og sosialdemokratene. De kom snart til å innlede en motoffensiv mot dem. Omtrent samtidig med kommunistene begynte også høyreopposisjonen å organisere seg. Forhenværende offiserer, anført av Gyula Gömbös, den senere ministerpresident, sluttet seg den 15.november sammen i en nasjonal forsvarsforening kalt MOVE. Noe senere, den 19.februar, grunnla høyreopposisjonen også sitt eget politiske parti, Det Nasjonale Foreningsparti, som ble ledet og organisert av grev István Bethlen. Imens ble det stadig klarere at Károlyi-regjeringen spilte fallitt også når det gjaldt politikken og strategien overfor landets nasjonaliteter. Károlyi og hans spesielle statsråd i nasjonalitetsproblematikken, Oszkár Jászi, håpet til en begynnelse på å kunne bevare landets territoriale integritet, men dette ble etter hvert sterkt uthulet ved de stadige forskyvninger av demarkasjonslinjene, og ved at de bakenfor liggende områder ble besatt av serbiske, rumenske, respektive tsjekkiske styrker. Jászis nasjonalitetspolitikk var attpåtil basert på en plan som gikk ut på å omdanne Ungarn til en Østens Sveits, hvor de ulike folkegrupper skulle få en utstrakt autonomi, dog uten at landets økonomiske enhet måtte oppgis. Jászi gikk ut fra at de fleste av Ungarns nasjonaliteter foretrakk på visse vilkår å forbli innenfor Ungarn, og han kjempet for i president Wilsons ånd å kunne avholde folkeavstemninger i de aktuelle områder. Dette ble imidlertid helt avvist av både ententemaktene og de berørte nabolandene. Sistnevnte proklamerte i mellomtiden store ungarske områder løsrevet og innlemmet i den jugoslaviske stat, i Romania, respektive i Tsjekkoslovakia, og tillot ingen folkeavstemninger i de områder som de på denne måten var kommet i besittelse av, samtidig som deres utenfra kommende innblandning gjorde avgjørende inntrykk på Ungarns gjenværende folkegrupper som etter hvert i økende antall ønsket selv løsrivelsen fra Ungarn. Kroatia og Slovenia proklamerte alt den 29.oktober sin uavhengighet og sin tilslutning til den nye sørslaviske staten. Den 30.oktober proklamerte det slovakiske nasjonalråd i Turócszentmárton (Turcinské Svaty Martin) slovakernes tilslutning til den nye statsdannelsen Tsjekkoslovakia, mens rumenerne i Transsylvania sluttet seg til Romania ved et møte holdt i Gyulafehérvár (Alba Iulia) den 1.desember. Rutenerne derimot holdt seg i ro og fikk den 21.desember opprettet sitt selvstyrte nasjonale område under navnet Russka Krajna. De forhandlinger som Jászi forsøkte å innlede, respektive føre med lederne til de ulike folkegrupper, som f.eks. rumenerne i Arad 12.- 14.november, endte alle med fiasko. Som følge av den alvorlige politiske situasjonen i landet, ble Károlyi den 11.januar 1919 av nasjonalrådet utnevnt til republikkens president. Dette førte til regjeringens omdanning under Dénes Berinkey som ministerpresident. Sosialdemokratene fant nå tiden inne for å kvitte seg med sine kommunistiske rivaler, og de klarte også den 28.januar å få ekskludert kommunistene fra arbeiderrådet i Budapest. Den 3.februar ble det foretatt husundersøkelser i kommunistpartiets kontorlokaler og i redaksjonen til deres avis Vörös Újság (‘røde avis’). Den 20.februar holdt de arbeidsløse et massemøte i Budapest. Etter møtet dro deltakerne i et demonstrasjonstog til redaksjonen av sosialdemokratenes avis Népszava (‘folkets røst’). Demonstrasjonen endte i et blodig sammenstøt mellom demonstrantene og politiet slik at flere av politimennene ble dødelig såret. Dette førte så til en massearrestasjon blant kommunistene som fikk skylden, og ialt ble vel 50 av deres ledere fengslet ved denne anledning, blant dem også Béla Kun selv. Vel en måned senere, den 20.mars 1919, overleverte Vix en ny note fra ententemaktene til den ungarske regjering som inneholdt krav om evakuering av ytterligere ca 20 tusen kvadratkilometer på den ungarske side av den ungarsk-rumenske demarkasjonslinje. Trass dens ultimative form vegret regjeringen og president Károlyi å etterkomme kravet, fordi det berørte ungarske kjerneområder i slettelandet Alföld fra Debrecen til Szeged. Noten vitnet om den fullstendige fiasko av Károlyis ententevennlige politikk. Han og Berinkey-regjeringen så i denne situasjon ingen annen utvei enn å gå av og overlate makten til Béla Kun og hans tilhengere som var lovet væpnet søtte fra Sovjet-Russlands side. Det ble deretter straks innledet drøftelser mellom de sosialdemokratiske og de fengslede kommunistiske lederne. Resultatet ble en sammenslutning av de to arbeiderpartier som fikk navnet Ungarns Sosialistiske Parti. De besluttet samtidig å danne en ny regjering. Den 21.mars 1919 ble Den ungarske rådsrepublikk proklamert. Det ble dannet et revolusjonært regjeringsråd, ledet av Sándor Garbai. Blant statsrådene som nå ble kalt folkekommissærer, finner vi bl.a. Béla Kun (utenriks), Jenő Landler (innenriks), Jenő Varga (finans), Zsigmond Kunfi (undervisning), György Lukács (Kunfis stedfortræder), Mátyás Rákosi (stedfortredende handelskommissær) og Tibor Szamuely (stedfortrendende forsvarskommissær). ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 303 -
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — IX. Det selvstendige Ungarn Samme dag ble Károlyis og Berinkey-regjeringens avvisende svar overlevert obertsløytnant Vix. Noen få måneder senere forlot Károlyi Ungarn. RÅDSREPUBLIKKENS 133 DAGER Innføringen av proletariatets diktatur i Ungarn ble allerede dagen etter hilst velkommen av kongressen til Russlands Kommunistiske (bolsjevik) Parti, samt en rekke kommunister i vest fra Wien til Berlin. Både Lenin og Béla Kun regnet med at det ungarske proletardiktaturet bare var den første i en serie omveltninger som lovmessig og innen kort tid skulle etterfølges av liknende revolusjoner, i det minste i Mellom-Øst-Europa. Denne teorien syntes å bli bekreftet også av at i begynnelsen av april ble det proklamert rådsrepublikk i Bayern, og den 16.juni ble også den slovakiske rådsrepublikk utropt. Hverken Lenin eller Kun tok imidlertid hensyn til den voldsomme bølgen av nasjonalisme og imperialisme som i disse måneder og år skyllet over Ungarns naboland, som alle var opptatt av i størst mulig grad (og i første rekke på Ungarns bekostning) å utvide sine statlige territorier. Den nasjonale beruselse i deres respektive befolkning over de store landevinninger de bare ti år tidligere ikke engang villet våget å drømme om, satte en effektiv stopper for kosmopolittiske, internasjonalistiske, kommunistiske ideer og bevegelser i disse land. Når Ungarns kommunister og (under inntrykk av ententens urimelige krav og nabolandenes erobringer av store ungarske områder) også mange andre ungarere satte nå sin lit til abstrakte og diffuse ideer om menneskehetens, folkenes forbrødring gjennom seieren av proletariatet i alle land, så vitner dette om at de i den ytterst vanskelige situasjonen ganske enkelt hadde mistet bakkekontakten og bega seg i irrasjonelle drømmerier. På den annen side får vi her kanskje en forklaring også på, hvorfor disse virkelighetsfjerne tanker nødvendigvis måtte føre til det ubarmhjertige skrekkvelde som den ungarske Rådsrepublikk fortoner seg å ha vært, for ettertidens nøkterne iakttagere. Det revolusjonære regjeringsråd gikk til sin gjerning ved å proklamere sitt mål, nemlig å bygge opp sosialismen i Ungarn, i nært samarbeid med Sovjet-Russland. For å kunne oppnå det, ble litt etter litt praktisk talt hele det gamle statsapparat erstattet med et nytt, og de gamle domstolene avløst av revolusjonære tribunaler. Allerede den 26.mars ble dessuten kunngjort den forordning som nasjonaliserte industrien og bergverkene med mer enn 20 ansatte, hele samferdselen, bankene og kredittinstitusjonene, samt leiegårdene. Noen dager senere fulgte nasjonaliseringen av skole- og undervisningsvesenet, med innføring av åtteårig obligatorisk skolegang, nasjonaliseringen av en groshandelen; den 3.april ble også alle landets godser og jordeiendommer (bortsett fra småbrukernes under vel 50 ha) overtatt av staten. Samtidig ble det iverksatt en rekke andre tiltak, mange av dem med sosial karakter, som samlet tok sikte på å omforme hele det ungarske samfunn: alle titler og privilegier ble avskaffet, stat og kirke skilt fra hverandre, åttetimers arbeidsdag og alminnelig arbeidsplikt innført sammen med prinsippet om lik lønn for likt arbeid; helsevesenet ble gjort enhetlig, sykehusene, klinikkene og sanatoriene overtatt av staten, legekonsultasjonene og behandlingen gjort gratis; bolignøden “løst” ved maksimering av leilighetene, dvs. av antall beboelsesrom en enkelt familie hadde krav på: de overskytende rom av borgerskapets boliger ble så overtatt av fattige arbeiderfamilier med små barn. Disse tiltak som til en begynnelse fikk varm støtte og stor oppslutning fra forfatter- og kunstnerorganisasjonene, førte imidlertid ikke til de ønskede struktur-forandringer. For det første fordi tiden var for knapp til det; for det annet var disse foranstaltninger som oftest kontroversielle, idet de enten direkte gikk ut over andre samfunnsgruppers interesser, eller de overså dem. Når f.eks. folkekommissærene den 21.april besluttet å konfiskere kirkens formue på en meget radikal måte, eller når kristendomsundervisningen er blitt innstilt i hovedstadens alle skoler fra og med 27.mars, så virket disse opplagt støtende på store deler av folkemassene. Og likeledes, når de nasjonaliserte storgodsene ikke ble delt ut til de millionene av jordløse husmenn, daglønnere og fattige småbrukere, men beholdt i statens hender som store, sentraldirigerte fellesbruk, var dette en alvorlig feiltagelse som gjorde millioner på landet skuffet, mistenksomme eller direkte fiendtlig innstilte overfor det nye styre. Også nasjonaliseringene ble innført i hvert fall alt for fort og var dessuten alt for gjennomgripende slik at det hele virket ytterligere lammende på landets også ellers ødelagte økonomi. Mens selve maktovertagelsen 21.mars var foregått på fredelig vis og ble sogar akseptert av de mer konservativt innstilte borgere som i den vanskelige stunden faktisk ventet landets redning gjennom et regime dominert av kommunistene, var det nå etter hver ny dag stadig flere som mistet sin tiltro til folkekommissær-regjeringen: motstanden hadde en klart økende tendens og førte stadig oftere også til åpne sammenstøt og opprør som imidlertid ble blodig kuet av den Røde Garde, opprettet den 26.mars og anført av de etter hvert svært så beryktede Tibor Szamuely og Otto Korvin. Deres spesielle kommandostyrker ble av folket i alminnelighet bare kalt “Lenin-guttene”, og de var fryktet over hele landet på grunn av deres ubarmhjertige brutalitet som møtte all motstand med en voldsom terror. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 304 -
Page 1 and 2:
VINCE SULYOK ___________ UNGARNS HI
Page 3 and 4:
PUBLISHER’S PREFACE VINCE SULYOK
Page 5 and 6:
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254:
Page 255 and 256:
Page 257 and 258:
Page 259 and 260:
Page 261 and 262:
Page 263 and 264: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 313: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 333 and 334: Bethlen-regjeringens fall VINCE SUL
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Vitenskap og samfunn VINCE SULYOK :
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
Page 393 and 394:
Page 395 and 396:
Page 397 and 398:
Page 399 and 400:
Page 401 and 402:
A Aachen 107 Aba 67, 68 Aba, Amadé
Page 403 and 404:
Bernáth, Aurél 346, 377 Berzevicz
Page 405 and 406:
d’Esperey, Louis-Félix Franchet
Page 407 and 408:
Galeotto, Marzio 123 Galicia 73, 10
Page 409 and 410:
Imrédys fall (11.februar 1939) 338
Page 411 and 412:
Kiel-møtet (20.-26. august 1938) 3
Page 413 and 414:
Ludvig 10 (av Frankrike) 171 Ludvig
Page 415 and 416:
Niederaltaich 90 Nikolaj 1 (tsar) 2
Page 417 and 418:
Rákóczi 1 György 165, 166 Rákó
Page 419 and 420:
Sosialistiske arbeiderparti av Unga
Page 421 and 422:
Tömörkény, István 275 Tompa, Mi
Page 423 and 424:
valgene (i 1931) 323 valgene (i 193
show all

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?