UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

More documents

Recommendations

Info

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VIII. Dobbeltmonarkiets tid (1867 — 1918) ambassadør Penfield bare meddele Østerrike-Ungarns utenriksminister Ottokar Czernin det noe overraskende svar at det ikke kunne bli tale om noen østerriksk-ungarsk separatfred. Ententen avviste dermed også det andre av Karls forsøk på fred. Det var tydelig at entente-maktene ville istedet heller oppnå en fullstendig militær seier som jo skulle gi dem helt frie hender (og derved også mulighet til å tilfredsstille sine små allierte i henhold til de ulike hemmelige avtaler som etter hvert ble sluttet mellom dem i løpet av krigsårene), fremfor å stanse blodutgydelsene. En våpenhvile og fred våren 1917 ville nemlig spart livet til hundretusener av soldater på begge sider. Etter stranding av disse forsøkene gjorde imidlertid Karl enda et fremstøt, denne gang ved å sende fredsfølere til Frankrike. Dette skjedde gjennom sine svogere, Sixtus og Xaver av Bourbon, hertugene av Parma som da tjenestgjorde i den franske hær. I sitt fredsforslag gikk Karl bl.a. inn for å gjenoprette Belgias uavhengighet, at Polen fikk overta Galicia og Frankrike Elsass-Lothringen. Dette initiativet strandet imidlertid på Italias mostand. Etter De Forente Staters inntreden i krigen ble mulighetene for diplomatiske sonderinger vesentlig redusert. Sosialdemokratenes fredskongress i Stockholm i mai 1917 tok nok til orde for Dobbeltmonarkiets integritet, men dette kunne ikke føre til praktiske resultater. Det samme var tilfellet med Mihály Károlyis og Oszkár Jászis forsøk i Sveits høsten 1917. Paradoksalt nok ble disse fredsforsøkene fra Østerrike-Ungarns side gjort samtidig med at sentralmaktenes militære stilling forbedret seg betraktelig, især på østfronten. Der ikke minst som følge av utbruddet av den russiske borgerlige revolusjon. I juli forsøkte Kerenskij-regjeringen seg igjen med en militær offensiv mot sentralmaktene, men på tross av store tap oppnådde den ingen resultat. Tvertom brøt de tysk-østerriksk-ungarske troppene igjennom den russiske front ved Tarnopol 19.august. Den 7.november (25.oktober etter den russisk-ortodokse kalenderen) brøt den sosialistiske russiske revolusjon ut. Den betydde også slutten på krigshandlingene fra russisk side. Fra desember av hersket det våpenhvile på østfronten, og i samme måned ble også fredsforhandlingene mellom sentralmaktene og Russland innledet i Brest-Litovsk. Freden med Ukraina ble undertegnet 9.februar, og med Sovjet-Russland 3.mars 1918. På vestfronten brøt dessuten franskmennenes storstilte angrep i april 1917 sammen, og i oktober klarte sentralmaktene igjen å bryte igjennom den italienske forsvarslinje ved Caporetto, og trenge italienerne vel 100 kilometer tilbake. Høst-offensiven ved Ypress i Flandern, det siste store Materiallen-Schlacht, hvor tyskerne for første gang brukte sennepsgass, bragte ingen avgjørelse, heller ikke verdens første massive angrep med tanks ved Cambrai i november 1917, der hele 381 engelske tanks gikk til angrep mot tyskerne, oppnådde det ønskede mål, idet et tysk motangrep noen dager senere klarte å gjenopprette stillingene fra før offensiven. Men fra 6.april var USA med i krigen på entente-maktenes side, fra juni også Grekenland, og motpartens militære og materielle overlegenhet ble fra nå av stadig større, mens Dobbeltmonarkiets og Tysklands yteevne hadde forlengst nådd sine grenser. Til nå lot imidlertid oppstanden av de undertrykte folkeslagene innen Østerrike-Ungarn, som ententen så sterkt hadde håpet på, vente på seg. Det var faktisk bare de tsjekkiske soldatene som oppviste i den henseende en politisk målbevisst holdning ved å desertere i massevis, især i øst. Ved inngangen til krigens siste år fantes det likevel stadig flere tegn på oppløsningstendenser og utmattelse hos sentralmaktene. Til tross for krigscensuren nådde alarmerende rykter om situasjonen ved de ulike frontavsnittene hjem til befolkningen, og uroen bare økte. Kravet om slutt på krigen ble mer og mer alminnelig, og antikrigsstemningen tok etter hvert fastere former. Károlyi og sosialdemokratene bearbeidet opinionen flittig under krigen, men mye av det Károlyi sa og gjorde, tyder på at han var klar over at tsjekkoslovakene og rumenerne gjennom sine hemmelige avtaler med vestmaktene allerede hadde foretatt den teoretiske oppdeling av Ungarn som også av ententemaktene ble nå betraktet som deres små østeuropeiske alliertes krigsbytte. De to russiske revolusjoner bidro også til å radikalisere massene i Ungarn og å skape en nærmest revolusjonær stemning i landet, især da blant proletariatet og den radikale intelligentsia. Streiker ble stadig vanligere. I 1917 fikk arbeiderne, for første gang etter krigsutbruddet, fritt feire 1.mai i Ungarn. 8.januar 1918 kunngjorde president Wilson i sin sendeskrivelse til den amerikanske kongressen sine berømte 14 punkter om ententens krigsmål og om freden. Den 10.punk omtalte Østerrike-Ungarns folkeslag og tok til orde for at de ble sikret mulighet til en selvstendig utvikling. I Wien og Budapest oppfattet man dette dithen at det fortsatt var håp for at integriteten av Østerrike-Ungarn skulle kunne bevares, mens nasjonalitetene på sin side fortolket dette som garanti for deres territoriale krav overfor Dobbeltmonarkiet. Nasjonalitetslederne uttalte da også på sitt møte i Roma 8.april at de ikke lenger ønsket å forbli innenfor riket. I begynnelsen av 1918 tok tyskerne sikte på å få til en militær avgjørelse på vestfronten før Frankrike og Storbritannia rakk å dra full nytte av USAs enorme ressurser. Etter freden med sovjet-russerne i Brest- Litovsk 3.mars 1918 overførte tyskerne straks 40 divisjoner til vestfronten. General Ludendorff kunne nå sette sin avgjørende offensiv i gang ved Arras 21.mars, men marsjall Ferdinand Foch klarte ved det såkalte andre Marneslaget i juli-august å tilføre Ludendorff et alvorlig nederlag og sette en stopper for offensiven. Dette ble samtidig innledningen til entente-maktenes store motoffensiv ved Soisson 18.juli. De fikk massiv ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 293 -
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VIII. Dobbeltmonarkiets tid (1867 — 1918) støtte fra fly og stridsvogner, og greide å bryte igjennom de tyske linjene mellom Somme og Oise. Tyskerne begynte deretter sitt uordnete tilbaketog. Østerrike-Ungarns offensiv på den italienske front, igansatt den 15.juni, endte likeledes med fiasko. Tilbakeslagene på frontene fremskyndet oppløsningstendensene. Uroen og misnøyen i det østerriksk-ungarske Hinterland med demonstrasjoner og generalstreiker (som f.eks. den 9 dager lange jernbanestreik i juni 1918 som også lammet troppetransporten) bredte seg til gjengeld nå over til hæren, hvor det stadig oftere kom til mytterier og deserteringer (matrosenes opprør i Cattaro i februar; militære opptøyer i Pécs i mai; mytteriet av det tsjekkiske armékorps i Sovjet-Russland 25.mai 1918 m.fl.). Den økonomiske og politiske krise så vel som den militære ble nå akutt i Dobbeltmonarkiet. Massenes ubestridte leder, Károlyi, arbeidet fortsatt iherdig for Østerrike-Ungarns brudd med Tyskland og for en separatfred, fordi han trodde at dette skulle blidgjøre seiersmaktene overfor Ungarn (han må ha vært fullstendig uvitende om serien av fredsforsøk fra Østerrike-Ungarns side fra desember 1916 av som alle ble avvist av ententen). Krigens siste måneder var preget av alminnelig krigstretthet og tafatthet. Det militære sammenbrudd tok til på Balkan. En fransk offensiv fra Thessaloniki førte etter to ukers kamp til Bulgarias kapitulasjon 25.september. Etter at britiske tropper hadde erobret både Palestina og Syria, kapitulerte også tyrkerne 30.oktober. Dermed lå veien mot Donauområdet åpen for de alliertes Balkan-hær. Den rykket frem nå hurtig, anført av Franchet d’Esperey. Grev István Burián (1851-1922) som i april 1918 igjen overtok roret som Østerrike-Ungarns utenriksminister, gjorde 14.september et nytt forsøk på å oppnå fred med ententen, men han ble avvist på nytt. Vel tre uker senere, den 4.oktober gjentok han forsøket, nå som sentralmaktenes felles talsmann, men også denne henvendelse om en øyeblikkelig våpenhvile ble avslått. Den 16.oktober kunngjorde keiseren og kongen Karl Østerrikes omdanning på føderativ basis, men dette kunne ikke lenger få noen praktiske konsekvenser. Den 17.oktober erkjente Tisza i parlamentet at krigen var tapt. Den 23.oktober takket regjeringen Wekerle av. Natten til 24.oktober ble Ungarsk Nasjonalt Råd dannet av politikere fra Det radikale parti og Károlyis eget parti. De valgte Károlyi til Rådets formann. Rådets program gikk ut på kravet om fullstendig uavhengighet for Ungarn, separatfred, alminnelig stemmerett, jordreform og anerkjennelse av nasjonalitetenes rettigheter i samsvar med Wilsons 14 punkter, dog i håp om at Ungarn skulle få beholde sin territoriale integritet. Imens var frontene i full oppløsning. Men Gyula Andrássy, ny utenriksminister fra 24.oktober, ba enda en gang president Wilson om separatfred. Wilson betraktet imidlertid nå selv sitt famøse fredsforslag fra januar som uaktuelt og overvunnet. Massene i Budapest krevde at Károlyi skulle utnevnes til ny regjeringssjef, men istedenfor ham fikk grev János Hadik i oppdrag å danne en ny ungarsk regjering. De utålmodige og forbitrede massene i Budapest tilrev nå seg hele makten natt til 31.oktober og hovedstadens strategiske punkter ble besatt av soldater som var organisert i soldatråd. I løpet av dagen ble Károlyi utnevnt til ministerpresident, i fraværet av kong Karl av erkehertug Joseph som homo regius, kongens stedfortreder. Den samme dag ble István Tisza skutt i sin leilighet av noen inntrengende soldater. ET STERKT BEGRENSET UTVALG LITTERATUR PÅ VESTLIGE SPRÅK Hanák, Péter: Ungarn in der Donau-Monarchie. Budap.1984. Rogge, Walter: Österreich von Világos bis zur Gegenwart. I-III. Lpz./Wien 1873. Macartney, CA: The Habsburg empire 1790-1918. Lond.1969. Wandruszka, Adam: Österreich-Ungarn vom ungarischen Ausgleich bis zum Ende der Monarchie, i: Handbuch der europäischen Geschichte. Utg.av Theodor Schilder. 6. Stuttg.1968. Miskolczy, Julius: Ungarn in der Habsburger-Monarchie. Wien/Münch.1959. Probleme der Francisko-Josephinischen Zeit 1848-1916. Utg.av Friedrich Engel-Jánosi und Helmut Rumpier. Wien 1967. Bödy, Paul: Joseph Eötvös and the modernization of Hungary 1840-1870; a study of ideas of individuality and social pluralism in modern politics. Philad.1972; N.Y.1985 2. Novotny, A.: Aussenminister Gyula Graf Andrássy d.Ae., i: Gestalter der Geschichte Österreichs. Utg.av H.Hantsch. Innsbr./Wien/Münch.1962. Toth, Adalbert: Parteien und Reichstagswahlen in Ungarn 1848-1891. Münch.1973. Potthoff, H.: Die deutsche Politik in Österreich-Ungarn zu Beginn der Aera Andrássy, i: Geschichte und Politik. Festschrift für Karl R.Stadler. Wien 1974. Wertheimer, Eduard von: Graf Julius Andrássy. Sein Leben und seine Zeit. 1-3. Stuttg. 1910-13. Andrássy, Julius jr: Bismarck und Andrássy. Budap. 1924. ___________________________________________________________________________________ © Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 294 -
Page 1 and 2:
VINCE SULYOK ___________ UNGARNS HI
Page 3 and 4:
PUBLISHER’S PREFACE VINCE SULYOK
Page 5 and 6:
VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Page 251 and 252:
Page 253 and 254: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 303: VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG
Page 333 and 334: Bethlen-regjeringens fall VINCE SUL
Page 355 and 356:
Page 357 and 358:
Page 359 and 360:
Page 361 and 362:
Page 363 and 364:
Page 365 and 366:
Page 367 and 368:
Page 369 and 370:
Vitenskap og samfunn VINCE SULYOK :
Page 371 and 372:
Page 373 and 374:
Page 375 and 376:
Page 377 and 378:
Page 379 and 380:
Page 381 and 382:
Page 383 and 384:
Page 385 and 386:
Page 387 and 388:
Page 389 and 390:
Page 391 and 392:
Page 393 and 394:
Page 395 and 396:
Page 397 and 398:
Page 399 and 400:
Page 401 and 402:
A Aachen 107 Aba 67, 68 Aba, Amadé
Page 403 and 404:
Bernáth, Aurél 346, 377 Berzevicz
Page 405 and 406:
d’Esperey, Louis-Félix Franchet
Page 407 and 408:
Galeotto, Marzio 123 Galicia 73, 10
Page 409 and 410:
Imrédys fall (11.februar 1939) 338
Page 411 and 412:
Kiel-møtet (20.-26. august 1938) 3
Page 413 and 414:
Ludvig 10 (av Frankrike) 171 Ludvig
Page 415 and 416:
Niederaltaich 90 Nikolaj 1 (tsar) 2
Page 417 and 418:
Rákóczi 1 György 165, 166 Rákó
Page 419 and 420:
Sosialistiske arbeiderparti av Unga
Page 421 and 422:
Tömörkény, István 275 Tompa, Mi
Page 423 and 424:
valgene (i 1931) 323 valgene (i 193
show all

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?