UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VIII. Dobbeltmonarkiets tid (1867 — 1918)
ambassadør Penfield bare meddele Østerrike-Ungarns utenriksminister Ottokar Czernin det noe
overraskende svar at det ikke kunne bli tale om noen østerriksk-ungarsk separatfred. Ententen avviste
dermed også det andre av Karls forsøk på fred. Det var tydelig at entente-maktene ville istedet heller oppnå
en fullstendig militær seier som jo skulle gi dem helt frie hender (og derved også mulighet til å tilfredsstille
sine små allierte i henhold til de ulike hemmelige avtaler som etter hvert ble sluttet mellom dem i løpet av
krigsårene), fremfor å stanse blodutgydelsene. En våpenhvile og fred våren 1917 ville nemlig spart livet til
hundretusener av soldater på begge sider. Etter stranding av disse forsøkene gjorde imidlertid Karl enda et
fremstøt, denne gang ved å sende fredsfølere til Frankrike. Dette skjedde gjennom sine svogere, Sixtus og
Xaver av Bourbon, hertugene av Parma som da tjenestgjorde i den franske hær. I sitt fredsforslag gikk Karl
bl.a. inn for å gjenoprette Belgias uavhengighet, at Polen fikk overta Galicia og Frankrike Elsass-Lothringen.
Dette initiativet strandet imidlertid på Italias mostand.
Etter De Forente Staters inntreden i krigen ble mulighetene for diplomatiske sonderinger vesentlig
redusert. Sosialdemokratenes fredskongress i Stockholm i mai 1917 tok nok til orde for Dobbeltmonarkiets
integritet, men dette kunne ikke føre til praktiske resultater. Det samme var tilfellet med Mihály Károlyis og
Oszkár Jászis forsøk i Sveits høsten 1917. Paradoksalt nok ble disse fredsforsøkene fra Østerrike-Ungarns
side gjort samtidig med at sentralmaktenes militære stilling forbedret seg betraktelig, især på østfronten. Der
ikke minst som følge av utbruddet av den russiske borgerlige revolusjon. I juli forsøkte Kerenskij-regjeringen
seg igjen med en militær offensiv mot sentralmaktene, men på tross av store tap oppnådde den ingen
resultat. Tvertom brøt de tysk-østerriksk-ungarske troppene igjennom den russiske front ved Tarnopol
19.august. Den 7.november (25.oktober etter den russisk-ortodokse kalenderen) brøt den sosialistiske
russiske revolusjon ut. Den betydde også slutten på krigshandlingene fra russisk side. Fra desember av
hersket det våpenhvile på østfronten, og i samme måned ble også fredsforhandlingene mellom
sentralmaktene og Russland innledet i Brest-Litovsk. Freden med Ukraina ble undertegnet 9.februar, og med
Sovjet-Russland 3.mars 1918.
På vestfronten brøt dessuten franskmennenes storstilte angrep i april 1917 sammen, og i oktober klarte
sentralmaktene igjen å bryte igjennom den italienske forsvarslinje ved Caporetto, og trenge italienerne vel
100 kilometer tilbake. Høst-offensiven ved Ypress i Flandern, det siste store Materiallen-Schlacht, hvor
tyskerne for første gang brukte sennepsgass, bragte ingen avgjørelse, heller ikke verdens første massive
angrep med tanks ved Cambrai i november 1917, der hele 381 engelske tanks gikk til angrep mot tyskerne,
oppnådde det ønskede mål, idet et tysk motangrep noen dager senere klarte å gjenopprette stillingene fra
før offensiven.
Men fra 6.april var USA med i krigen på entente-maktenes side, fra juni også Grekenland, og motpartens
militære og materielle overlegenhet ble fra nå av stadig større, mens Dobbeltmonarkiets og Tysklands
yteevne hadde forlengst nådd sine grenser. Til nå lot imidlertid oppstanden av de undertrykte folkeslagene
innen Østerrike-Ungarn, som ententen så sterkt hadde håpet på, vente på seg. Det var faktisk bare de
tsjekkiske soldatene som oppviste i den henseende en politisk målbevisst holdning ved å desertere i
massevis, især i øst. Ved inngangen til krigens siste år fantes det likevel stadig flere tegn på
oppløsningstendenser og utmattelse hos sentralmaktene. Til tross for krigscensuren nådde alarmerende
rykter om situasjonen ved de ulike frontavsnittene hjem til befolkningen, og uroen bare økte. Kravet om slutt
på krigen ble mer og mer alminnelig, og antikrigsstemningen tok etter hvert fastere former. Károlyi og
sosialdemokratene bearbeidet opinionen flittig under krigen, men mye av det Károlyi sa og gjorde, tyder på
at han var klar over at tsjekkoslovakene og rumenerne gjennom sine hemmelige avtaler med vestmaktene
allerede hadde foretatt den teoretiske oppdeling av Ungarn som også av ententemaktene ble nå betraktet
som deres små østeuropeiske alliertes krigsbytte. De to russiske revolusjoner bidro også til å radikalisere
massene i Ungarn og å skape en nærmest revolusjonær stemning i landet, især da blant proletariatet og den
radikale intelligentsia. Streiker ble stadig vanligere. I 1917 fikk arbeiderne, for første gang etter
krigsutbruddet, fritt feire 1.mai i Ungarn.
8.januar 1918 kunngjorde president Wilson i sin sendeskrivelse til den amerikanske kongressen sine
berømte 14 punkter om ententens krigsmål og om freden. Den 10.punk omtalte Østerrike-Ungarns folkeslag
og tok til orde for at de ble sikret mulighet til en selvstendig utvikling. I Wien og Budapest oppfattet man dette
dithen at det fortsatt var håp for at integriteten av Østerrike-Ungarn skulle kunne bevares, mens
nasjonalitetene på sin side fortolket dette som garanti for deres territoriale krav overfor Dobbeltmonarkiet.
Nasjonalitetslederne uttalte da også på sitt møte i Roma 8.april at de ikke lenger ønsket å forbli innenfor
riket. I begynnelsen av 1918 tok tyskerne sikte på å få til en militær avgjørelse på vestfronten før Frankrike
og Storbritannia rakk å dra full nytte av USAs enorme ressurser. Etter freden med sovjet-russerne i Brest-
Litovsk 3.mars 1918 overførte tyskerne straks 40 divisjoner til vestfronten. General Ludendorff kunne nå
sette sin avgjørende offensiv i gang ved Arras 21.mars, men marsjall Ferdinand Foch klarte ved det såkalte
andre Marneslaget i juli-august å tilføre Ludendorff et alvorlig nederlag og sette en stopper for offensiven.
Dette ble samtidig innledningen til entente-maktenes store motoffensiv ved Soisson 18.juli. De fikk massiv
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 293 -