12.10.2013 Views

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

VINCE SULYOK : <strong>UNGARNS</strong> <strong>HISTORIE</strong> <strong>OG</strong> <strong>KULTUR</strong> — VIII. Dobbeltmonarkiets tid (1867 — 1918)<br />

Omtrent samtidig med Dobbeltmonarkiets angrep mot Serbia, satte også den tyske armé seg i bevegelse<br />

i vest, overrumplet og besatte Belgia, og fortsatte sin vei innover i Frankrike. Planen gikk ut på å ta landet<br />

ved en lynkrig basert på overrumpling og hurtighet, men dette strandet på en uventet sterk fransk motstand<br />

ved elven Marne som general Moltkes tyske tropper ikke klarte å forsere. Stillingskrigen der la beslag på<br />

betydelige tyske styrker som egentlig trengtes sårt på østfronten. General Hindenburg slo likevel russerne<br />

ved Tannenberg 29.august, men ved Lemberg led Østerrike-Ungarn nederlag mot russerne som nå dro frem<br />

i en bred front og forserte i slutten av september sogar Karpatene. De ble først trengt tilbake etter den tyskøsterriksk-ungarske<br />

seieren over russerne ved Limanova 4.desember. En offensiv bragte imidlertid russerne<br />

igjen over Karpatene og førte også til at festningen Przemysl falt i russernes hender 22.mars 1915. Den<br />

2.mai klarte imidlertid sentralmaktenes styrker ledet av general Mackensen å bryte igjennom den russiske<br />

fronten ved Gorlice og trenge den tilbake flere hundre kilometer.<br />

Betydningen av disse krigsresultater ble likevel kraftig redusert ved at Italia 23.mai 1915 erklærte krig mot<br />

sentralmaktene. Italia hadde fra gammelt av store territoriale krav overfor Østerrike. Etter iherdige<br />

kjøpslåinger mellom Italia og entente-maktene ble det den 26.april 1915 inngått en avtale som sikret Italia<br />

vesentlige territoriale utvidelser (Syd-Tyrol, Istria, Triest) etter krigen. Kampene ved Isonzo og Doberdo var<br />

meget blodige, men uten nevneverdige resultater for noen av partene.<br />

Like resultatløse (og blodige) var også kampene på vestfronten. Ved Verdun innledet tyskerne en<br />

voldsom offensiv i tidsrommet februar-august 1916, men franskmennenes avgjørende motangrep, ledet av<br />

Philippe Pétain i oktober-november, førte bare til at fronten stivnet fullstendig. Slaget ved Somme juninovember<br />

1916 hevdes å ha vært det blodigste under hele den første verdenskrig.<br />

I Italia klarte Dobbeltmonarkiets styrker i mai 1916 å bryte igjennom ved Isonzo, men de led nederlag i<br />

august slik at Doberdo falt. – Men russernes offensiv, ledet av general Brusilov og som startet den 4.juni<br />

1916, representerte en enda større trusel for sentralmaktene, hvis styrker igjen ble drevet tilbake til<br />

Karpatenes linje. Russernes fremgang virket oppmuntrende også på rumenerne som i Bukarest 17.august<br />

undertegnet en overenskomst med ententen som lovet dem store ungarske områder (Transsylvania, banatet<br />

Temes og deler av det ungarske slettelandet) mot at Romania erklærte krig mot sentralmaktene. Samtidig<br />

med denne krigserklæring 27.august forserte store rumenske styrker grenseovergangene til Transsylvania<br />

og erobret bl.a. Brassó (Braşov), men i slutten av september ble de igjen drevet ut av Ungarn og den<br />

6.desember ble også Bukarest besatt av sentralmaktene.<br />

I og med krigens utbrudd opphørte den indrepolitiske kamp, og det hersket borgfred i parlamentet. Som<br />

følge av de utstrakte krigshandlinger oppsto det etter hvert store økonomiske vanskeligheter også i Ungarn<br />

(som ytterligere ble forverret gjennom den tiltagende uro blant landets nasjonaliteter). De fleste arbeidsføre<br />

bønder kjempet som soldater på frontene, og jordbruksproduksjonen gikk kraftig ned: i 1916 utgjorde den<br />

bare 2/3 deler av førkrigsgjennomstnittet, i 1918 bare vel halvparten av den, samtidig som store improduktive<br />

soldatmasser måtte brødføs. Følgen ble en betydelig matmangel som bare ble stadig verre i løpet av<br />

krigsårene. Regjeringen innførte da ulike nødstiltak (tvungen innleveringsplikt av korn, rekvireringer,<br />

rasjonaliseringskort, maksimalpriser m.fl.). Markedet reagerte med spekulasjoner, svartebørs, inflasjon. De<br />

innkalte soldatenes arbeidsplasser ble tildelt kvinner og barn. Inflasjonen ble ikke kompensert med<br />

lønnsforhøyelser, og det gikk fort nedover med kjøpekraften, mens krigsleverandørene tjente enorme penger<br />

og levde i en luksus som aldri før, noe som sterkt bidro til å skjerpe klassemotsetningene. Manges<br />

sparekapital ble spist opp av krigslånene regjeringen sendte ut for å skaffe midler til finansieringen av krigen.<br />

Etter sammenbruddet ble obligasjonene verdiløse.<br />

Alt dette førte etter hvert til stor og stadig økende misnøye blant befolkningen, noe som ga god grobunn<br />

for pasifistisk agitasjon, mens sosialdemokratene begynte å hevde at krigen egentlig ble ført for tyske<br />

interesser. I kjølvannet av utilfredsheten fremkastet grev Mihály Károlyi (1875-1955), føreren for<br />

Uavhengighetspartiet, en av Tiszas argeste motstandere, så tidlig som i desember 1915 tanken om en<br />

separat fred for Ungarn, – samtidig som han også foreslo visse indre reformer og innføringen av hemmelige<br />

og alminelige valg. Han var av den mening at disse, sammen med opphevelsen av alliansen med Østerrike<br />

og Tyskland, ville gjøre ententen og nabolandene vennligere stemt overfor Ungarn. – Károlyi var av en rik<br />

aristokratfamilie. Han begynte sin politiske løpebane som liberal-konservativ politiker, men fra 1905<br />

representerte han Uavhengighetspartiet i parlamentet, fra 1913 som dets formann, mens han i stadig større<br />

grad ble radikalisert. I juli 1916 brøt han ut av Uavhengighetspartiet og dannet sitt eget parti, i alminnelighet<br />

bare kalt Károlyi-parti, som spilte på massenes misnøye, krigstretthet og voksende ønske om fred.<br />

Den 21.november 1916 døde keiseren og kongen Franz Joseph etter 68 år på tronen. Han ble etterfulgt<br />

av Karl 1 (som ungarsk konge: Karl 4), sønn av erkehertug Otto, som var brorsønn til keiser Franz Joseph.<br />

Han giftet seg i 1911 med prinsesse Zita av Bourbon-Parma (1892-1989) og ble tronfølger etter at Franz<br />

Ferdinand var blitt drept i Sarajevo. Han var selv med i krigen på den italienske fronten til han ble keiser (til<br />

ungarsk konge ble han kronet i Mátyás-kirken i Budaborgen 30.desember 1916). Han hadde en<br />

fredsommelig natur, var uerfaren og velmenende, som alt den 12.desember var kommet med et fredsforslag<br />

___________________________________________________________________________________<br />

© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 291 -

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!