UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VIII. Dobbeltmonarkiets tid (1867 — 1918)
Ved inngangen til 1900-tallet dannet Ungarns radikale intelligentsia et samfunnsvitenskapelig selskap:
Társadalomtudományi Társaság som under ledelse av Ágost Pulszky (1846-1901) samlet landets
progressive krefter. Selskapet utga også et tidsskrift: Huszadik Század (‘det tyvende århundre’), (1900-19)
som især viste interesse for de moderne sosiologiske retninger, stedvis også for marxismen. Dets redaktør
gjennom mange år og kretsens mest fremtredende og markante skikkelse var politikeren og sosiologen
Oszkár Jászi (1875-1957). Som fører for den ungarske borgelig-radikale grupperingen, kritiserte han i sine
artikler og bøker landets halvføydale agrarsystem og den diskriminerende politikk landets vekslende regjeringer
førte overfor Ungarns nasjonaliteter. Etter den borgerlige revolusjon i oktober 1918 ble han medlem av
Nasjonalrådet og minister for nasjonalitetsspørs-målet i Károlyis regjering. Men da Rådsrepublikken ble
proklamert i mars 1919, forlot han Ungarn og rettet fra utlandet heftig kritikk mot kommunistene. I 1925
emigrerte han til USA, fikk amerikansk statsborgerskap og ble professor i sosiologi ved Oberlin college.
Et annet radikalt forum i datiden var Galilei-Kör (‘Galilei-klubb’), dannet av progressive studenter i 1908, et
arnested for samfunnsvitenskapelige forelesninger og utbredelsen av radikale idéer. Klubben viste en
holdning som var preget av antiklerikalisme, antimilitarisme og antinasjonalisme. Som følge av kretsens
pasifistiske agitasjon ble enkelte av lederne arrestert og dømt i september 1918. En av klubbens faste
foredragsholdere var filosofen og litteraturhistorikeren György (Georg) Lukács (1885-1971) som også var
medlem av det tidligere omtalte Thália-selskap. Han debuterte i 1911 med avhandlingen A modern dráma
fejlődésének története (‘utviklingshistorie av det moderne drama’). Hans viktigste publikasjon før 1920 var
essaysamlingen A lélek és a formák. (Budap.1910, tysk utg.: Die Seele und die Formen. Berl.1911). Etter
studier i Budapest og Berlin dro han i 1912 til Heidelberg og hørte der til den nærmeste vennekretsen rundt
Max Weber.
Det var der han forfattet sitt første verk som klarte å oppnå en større internasjonal gjenklang: Die Theorie
des Romans, som ble utgitt i Berlin 1920. I årene under den første verdenskrig gikk han gradvis over til
marxismen, ble medlem av det nydannede komunistpartiet i 1918, og ble i 1919 utnevnt av
Rådsrepublikkens fører Béla Kun til folkekommisær for de kulturelle saker. Etter regimets sammenbrudd
flyktet han i august 1919 til Wien.
I århundreskiftets ungarske åndsliv inntar legen og psychoanalytikeren Sándor Ferenczi (1873-1933) en
egenartet og fremtredende plass. Han var en av Freuds aller nærmeste medarbeidere, og leverte viktige
bidrag til psykoanalysens teori og teknikk. Han formidlet også de viktigste av Freuds verker til ungarsk.
UNGARN I DEN FØRSTE VERDENSKRIG
I indrepolitisk sammenheng var årene før krigen preget av heftige parlamentariske kamper som ofte
utartet seg i den grad at de sogar faktisk klarte å lamme regjeringens handlekraft. Redningen i den gitte
situasjon ble den sterke, energiske István Tisza som ikke bare formådde å beseire opposisjonspartiene, men
også å danne et slagkraftig regjeringsparti. I den forholdsvis korte tiden han hadde til rådighet før
krigsutbruddet, gjennomførte han attpåtil en rekke nødvendige reformer, tok opp kontakten med
nasjonalitetene og dessuten, fremfor alt, sikret sitt parti og sin regjering skikkelig arbeidsro i parlamentet. Når
det gjelder Ungarns dvs. Dobbeltmonarkiets utenrikspolitikk, hadde den da i flere tiår en utpreget defensiv
karakter, bestemt først og fremst av frykten for russisk ekspansjon og panslavisme.
Den skjøre maktballanse som Dobbeltmonarkiet under store anstrengelser formådde å skape, ble ved
Balkankrigene i 1912-13, som ellers førte til en merkbar styrking av Russland og Serbia, plutselig
undergravet. Attentatet i Sarajevo 28.juni 1914, da den østerriksk-ungarske tronfølger Franz Ferdinand og
hans hustru ble drept av en serbisk student, styrket umiddelbart posisjonen til dem som alt i en årrekke
hadde krevd en preventiv krig mot i første rekke Serbia, Russlands brohode nr 1 på Balkan. Ungarn, anført
av sin ministerpresident István Tisza, var imidlertid på det mest bestemte imot en straffekrig som attentatet
nå bød en for mange så kjærkommen andledning til. Ungarn og dets folk hadde ikke ønsket noen krig, og
ville fremfor alt unngå å øke sørslavernes antall innenfor riket.
Det var ellers en skjebnens ironi at kronprinsen skulle nettopp falle for en serbisk morderhånd. I
Dobbeltmonarkiets toppledelse var det nemlig nettopp ham som fremfor alle andre var kjent som
(sør)slavernes venn og støttespiller. Han arbeidet lenge og iherdig for å samle Kroatia, Slavonia, Dalmatia
og Bosnia-Hercegovina i en felles sørslavisk stat som skulle være den tredje, den slaviske, part i et trialistisk
omdannet monarki. Denne plan som heller ikke var likt av tsjekkerne, passet imidlertid dårlig sammen med
de storserbiske aspirasjoner som jo gikk ut på å samle sørslaverne under Beograds ledelse. Franz
Ferdinand måtte følgelig ryddes av veien.
Den senere nitide granskning av dokumentene viser at den serbiske regjering virkelig visste om
attentatplanen på forhånd, selvom den ikke sto direkte bak den. Det var altså ikke uten enhver grunn at
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 289 -