UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — I. Karpatbekkenet før det ungarske landnåmet
østromerne Donau og slo hunernes forholdsvis ringe hjemmeforsvar. Attila var råket opp i en tofrontkrig. Han
gjorde forberedelser til å gjenopprette balansen og å hevne seg, men døde plutselig av hjerneblødning,
morgenen etter sin bryllupsnatt med den burgundiske kongedatter Ildiko (Hildegunde). Enkelte mener Attila
ble myrdet av Ildiko som hevn for at Attila hadde drept hennes far og hennes brødre.
Etter Attilas død gikk hunerriket snart i oppløsning. Ledelsen ble først overtatt av hans eldste sønn Ellak
(som i 449 også ble høytidelig innsatt som fyrste over akatzirene), men hans 2 brødre brøt snart med ham,
samtidig som de undertrykte germanske folkene også reiste seg i opprør, og løsrev seg. Ellak falt på
slagmarken i Pannonia. Dengizik kjempet lenge mot gotene og romerne i Nord-Balkan, men i år 469 falt
også han. Irnik, den yngste Attila-sønnen, trakk seg ut av Karpatbekkenet og dro tilbake til steppene nord og
øst for Svartehavet. Den bulgarske fortegnelse over de gammelbulgarske (protobulgarske) kongene nevner
ham som fyrste av det onogur-bulgarske rike og selveste stammfar for de senere bulgarske fyrstene, –men
også til Magor (magyar) som det ungarske (magyariske) folk avledes fra.
Det foreligger ingen konkrete bevis for, men det kan ikke utelukkes heller, at ungarerne i sitt urhjem
mellom Uralfjellene og Volga hadde på 300-tallet e.Kr. vært i kontakt med hunerne, innlemmet (eventuelt
som allierte) i hunerriket, som skal ha omfattet de fleste av datidens nomadefolk. Det er derimot et faktum at
som medlem av det onoguriske stammeforbund, som i 460-årene hadde holdt til i områdene nord for
Kaukasus og Svartehavet, kom ungarerne i nær kontakt med den ny-huniske stat, som hadde oppstått nord
for Svartehavet etter Attilas død. De 2 dominerende folkelementer i denne stat var hunerne på den ene siden
og ogurene (bulgarotyrkerne) på den andre. Blant de sistnevnte folkeslag var også onogurene å finne. Det er
dette navn, onogur, som muligens har vært opphavet til de nåværende betegnelser på magyarene
(ungarerne) i mange ulike europeiske språk (engelsk Hungarian, tysk Ungarer, fransk Hongrois m.fl.). Den
nye stat kalles av kildene skiftevis hunisk og bulgarsk. Også ungarerne selv blir av folkevandringstidens
bysantinske historikere og arabiske kilder kalt for huner, likeledes av vestlige krønikerskrivere etter
landnåmet i Karpatbekkenet år 896 kalt for “Huni sive Hungari”. Ungarske sagn fra eldre tider og ungarske
krønikerskrivere fra middelalderen (Anonymus; Kézai m.fl.) vitner om at bevisstheten om en nær huniskungarsk
samhørighet har inntatt i alle tider og inntar fortsatt en sentral plass i bevisstheten til det ungarske
folk. En særegen ungarsk folkegruppe, széklerne (székelyek), som senest fra 1000-tallet har vært bosatt i de
østlige Karpatene i Transsylvania, skal ifølge folkets minne være restene av Attilas folk, hunerne, en
tradisjon som endog i våre dager er sterk og levende blant etterkommere av denne folkegruppen, samt også
i Ungarn forøvrig. Tradisjonelt hadde også Árpádenes kongehus ført sine røtter tilbake til hunerne.
Sannhetsgehalten, sannhetsverdien av gamle historiske sagn er i vår tid i ferd med å bli kraftig oppvurdert,
selv om man må være klar over at ikke alt kan holde for en nøktern vitenskapelig granskning.
Germanernes århundre på ungarsk jord
Ved slaget, som i år 454 ble utkjempet ved Nedao-elven i Sør-Pannonia mellom hunerne med Attilas
sønner i spissen og de opprørske germanske-sarmatiske styrker, hvor eldstesønnen Ellak selv skal ha falt,
ble gepiderkongen Ardarik den virkelige seierherre. Hunerne ble tvunget til å oppgi Karpatbekkenet for godt
og trekke seg østover til Pontus-traktene. Men også gepiderne måtte snart føle seg skuffet, idet de ble nødt
å forlate Pannonia og nøye seg med bare Transsylvania. Grunnen til dette var at keiser Avitus lyktes i 455
ved hjelp av sine gotiske styrker å gjenopprette det romerske herredømme i Pannonia. Men at provinsens
nye herrer likevel snart het ostrogotene, skyldtes at hunerne hadde trukket seg tilbake fra Donau-området og
jaget samtidig ostrogotene fra deres land vestover til Pannonia, der de fikk bosette seg.
I mellomtiden hadde den tidligere så blomstrende romerprovinsen mistet meget av sin romaniserte
egenart og befolkning. Etter at et stort jordskjelv i september 456 hadde tilintetgjort Savaria, provinsens
største og viktigste by, ble situasjonen for den romerske kultur i Pannonia direkte katastrofal. Romersk
befolkning og liv fantes nå bare i de 2 byene Scarbantia og Sophianae, og i de aller vestligste deler av
provinsen, som grenset opp til Noricum. Men i 488 opphørte det også der, da Odoaker beordret den
romerske befolkning fjernet.
488 var også året da ostrogotene for godt forlot Pannonia, der de i mellomtiden hadde innrettet et
temmelig militaristisk regime med stadige plyndringskriger i egne områder såvel som i nabolandene. Særlig
gikk dette ut over gepidene, som i 469 forsøkte å rette på situsjonen ved å stable på bena en forbundshær
mot ostrogotene, men ble blodig slått av Thiudimer. Fra 470 ble ostrogotene ledet av Thiudimers sønn,
Teodorik, og de dro først til Øst-Romerriket, der de fikk bosette seg som foederati, syd for nedre løp av
Donau. I 488 overtalte imidlertid keiser Zenon dem til å fortsette veien vestover og bekjempe Odoaker, som i
470-årene hadde etablert seg som Italias konge. Han ble beseiret og etterfulgt av Teodorik i 493. Han klarte i
504 å beseire erkefienden gepidene igjen og gjenopprette romersk herredømme over Dalmatia og Savia. De
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 19 -