UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VIII. Dobbeltmonarkiets tid (1867 — 1918)
tatt i bruk i 1884, i byen Temesvár. Det var dessuten ungarske ingeniører fra Ganz-fabrikken i Budapest som
sto for konstrueringen og byggingen av vannkraftverket i Tivoli ved Roma, datidens største vannkraftverk i
Europa.
Kontinentets første undergrunnsbane ble likeledes bygget i Ungarn: i Budapest, og den ble tatt i bruk i
1896, til Ungarns tusenårsjubileum. Den elektriske belysning i den ungarske hovedstadens gater var et
faktum først fra 1909.
Verdens første karburator (forgasser) ble også laget i Ungarn: av ingeniørene Donát Bánki og János
Csonka, i 1893, mens landets første bil ble ferdigbygget i 1905.
Telefonsentralens oppdager/konstruktør var også en ungarer: Tivadar Puskás (1844-93), Edisons nære
medarbeider gjennom flere år. Han bygget verdens første telefonsentralanlegg i Boston 1878, etterfulgt av et
lignende anlegg i Paris 1879. En annen av hans oppdagelser var radioens forgjenger, den telefoniske
nyhets- og programformidler som ble tatt i bruk i Budapest 1893.
I april 1895 ble den første trådløse telegraf demonstrert av premonstratenseren og lektoren Irén József
Károlyi i Nagyvárad. Av stor vitenskapelig, men også av praktisk-økonomisk verdi var virksomheten til
geofysikeren Loránd (Roland) Eötvös (1848-1919), professor fra 1889, kultur- og undervisningsminister i
årene 1894-95. Hans torsjonsvekt, konstruert i 1896 til presisjonsmåling av tyngdekraftens variasjoner på
jordoverflaten, er også i dag et viktig instrument, og brukes bl.a. i mineraloljeforskning. Ved å kunne bevise
forholdsmessigheten av den trege og den tunge masse, la han ned grunnstenene til selveste
relativitetsteorien. Han har dessuten “gitt navn til den geofysiske enhet: eötvös (symbol E), som beskriver
endringen av tyngdens akselerasjon mellom to punkter med gitt horisontal avstand” 42 .
Et annet område, hvor Ungarn gjorde seg sterkt gjeldende fra midten av 1800-tallet, var legevitenskapen.
Mest kjent er nok navnet til Ignác Semmelweis, (1818-65), fra 1854 professor i fødselsvitenskap ved
universitetet i Budapest. I årene 1846-49 var han assistent ved fødselsklinikken i Wien, der hans grundige
studier og observasjoner førte til den epokegjørende oppdagelse av barselfeberens årsaker og måten den
kan forebygges på: han påviste nemlig barselfeberens infeksiøse og septiske karakter og at den ble overført
gjennom legers og jordmødres hender. Han reddet dermed titusener av fødende mødre fra den sikre døden.
Hans teorier ble imidlertid mottatt med en meget avvisende holdning fra de mer konservative legers side, og
Semmelweis måtte føre en forbitret kamp mot sine motstandere 43 . Andre fremtredende representanter av
tidens ungarske medisin var bl.a. kirurgen János Balassa (1814-68), indremedisinere Frigyes Korányi (1828-
1913) og Sándor Korányi (1866-1944), samt kirurgen Gyula Dollinger (1849-1937). Anatomen Mihály
Lenhossék (1863-1937) skaffet på sin side seg verdensry ved sin nevrologiske forskning.
Farkas Bolyai (1775-1856) og især hans sønn János Bolyai (1802-60) gjorde ungarsk matematikk
respektert langt utenfor landets grenser, jfr. kapitlet Klassisisme og nasjonalromantikk. I Dobbeltmonarkiets
tidsalder ble ytterligere flere andre ungarske matematikere kjent verden over, som f.eks. Gyula König (1849-
1913), Gyula Farkas (1847-1930), Frigyes Riesz (1880-1956), Alfréd Haar (1885-1933), eller en av vårt
århundres største matematikere overhodet, Lipót Fejér (1880-1959).
Ungarsk astronomi oppnådde også betydelige resultater, først og fremst gjennom virksomheten av Miklós
Konkoly-Thege (1842-1916) som også grunnla flere nye observatorier i landet. Også den mangesidige
polyhistor Ottó Herman (1835-1914) hadde sitt virke i dette tidsrom. Hans livsgjerning ble like grunnleggende
for ungarsk etnografi, zoologi, paleontologi som urtidsforskning. I 1888 oppsøkte han Norge for å kunne
studere fuglefjellene på nært hold.
En viktig forutsetning for all denne fremgangen var undervisningens høye standard. I 1871 fikk Den
tekniske høyskole i Budapest rangen av universitet. Høyskolen i Kolozsvár ble i 1872 likeledes forhøyet til
universitet. I likhet med universitetet i Budapest (som på sin side ble grunnlagt alt i 1635), hadde også
universitetet i Kolozsvár 4 fakulteter. I tillegg til disse 3 universiteter fikk landet i juli 1912 ytterligere 2
universiteter: et i Pozsony (Bratislava) og et i Debrecen. Landet hadde dessuten, ifølge
folketellingsoppgavene fra 1910,10 juridiske akademier, 46 teologiske høyskoler, dessuten 245 gymnaser og
realskoler, og et utall av ulike andre yrkesskoler.
Fra 1867 omfattet vitenskapsakademiet, hvis betydning stadig vokste som landets øverste vitenskapelige
organ og autoritet, også de tekniske- og naturvitenskapene.
Når det gjelder utviklingen innen de humanistiske vitenskapsgrener, kan det likeledes slås fast at også
den ble preget av den almene oppblomstring og den økende nasjonale selvfølelse.
42 Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon. 4. Oslo 1979: 96.
43 Denne kampen ble på en fremragende måte skildret av Jens Bjørneboe i skuespillet Semmelweis. (Oslo 1967). Jfr. i
den forbidelse også Sulyok, Vince: Den gale ungarer, i: Dagbladet (kronikk) 19.november 1969.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 287 -