UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VIII. Dobbeltmonarkiets tid (1867 — 1918)
Zsolnay-fabrikken i Pécs, reorganisert og videreutviklet av Vilmos Zsolnay (1828-1900) som ved hjelp av tre
oppdagelser gjorde store suksesser: 1) fremstillingen av den såkalte porselen-fajansen; 2) fremstillingen av
pirogranit, d.e frostfri bygningskeramikk; 3) fremstillingen av en emalje med metallisk glans (eozin), en
oppdagelse av den ungarske kjemikeren Vince Wartha (1844-1914).
Arkitekturen. Fra 1850-årene ble den rådende klassisisme mer og mer trengt til side av romantikken også
i arkitekturen, men uten å kunne fremvise virkelig store verker, bortsett da fra Vigadó (‘redutt’), et forsøk fra
Frigyes Feszl (1821-84) på å skape en egen ungarsk stil i byggekunsten. Etter 1867 og i takt med det
økonomiske oppsvinget, fikk arkitekturen en stadig økende betydning, og det ble populært å bruke
renessanse- og barokk-elementer. Men ved århundreskiftet kom også neogotikken i forgrunnen. Det
ungarske Parlamentet, ferdigstilt i 1902, er det fremste eksemplet på denne neogotikk. Den ble bygget av
den eklektiske arkitekten Imre Steindl (1839-1902) som bl.a. også sto for det nye rådhuset i Budapest, samt
en del av universitetets bygninger.
Tidens ledende arkitekt var imidlertid Miklós Ybl (1814-91), Mihály Pollacks elev, som fullførte sine studier
i München og i Italia. I begynnelsen var han tilhenger av den romanske stilart, spekket med romantiske og
orientalske elementer, men han gikk fra 1860-årene over til ny-renessansen, senere til ny-gotikken. Foruten
en rekke kirker, høyadelige palasser og herregårder i Budapest som på landet, var bl.a. Bazilika-kirken i
Budapest, det såkalte Rác-bad, Margit-bad og Margit Storhotell, samt hovedbygningen til Universitetet for
Økonomivitenskap bygget etter hans planer. Hans desidert viktigste verk er imidlertid Operaen i Budapest
(1879-84, nyrestaurert i 1984-85), bygget i Palladios ånd. Den er ellers et av tidens fremste arkitekturbragd,
ikke bare i ungarsk, men også i europeisk sammenheng. Også Budaborgen ble vedtatt ombygget etter hans
tegninger.
Av epokens andre arkitekter bør her nevnes Frigyes Schulek (1841-1919), eksponenten av den
neoromanske stilen, hvis hovedverk var Halászbástya (‘fisker-bastion’, 1903) i Budaborgen. – Alajos
Hauszmann (1847-1926), neobarokkens fremste talsmann, bygget bl.a. Igazságügyi Palota (‘justisbygget’,
1891-97) og New York-palasset (1891-95).
Fra omkring år 1900 og frem til den første verdenskrig ble Ödön Lechner (1845-1914) landets
toneangivende arkitekt, skaperen av en meget vellykket “ungarsk stil” som var en avart av secesjonen
(jugendstilen), hvor elementer av art nouveau, orientalsk og folkelig-nasjonal ungarsk ornamentikk fremsto i
en skjønn og egenartet forening. Hans bygninger, hvor han med forkjærlighet flittig gjorde bruk av majolikaforsiringer
av folkelig-naivistisk karakter, representerer et betydelig fremskritt også internasjonalt sett, mens
de hjemme i Ungarn fremsto som bevis og eksempler på den lenge etterlengtede nasjonale-ungarske stilen i
arkitekturen. Hans viktigste verker er Rådhuset i Kecskemét (1892-94), Iparművészeti Múzeum (‘muséet for
kunsthåndverk’, 1891-96), Földtani Intézet (‘geologisk institutt’, 1898-99), Postatakarékpénztár
(‘postsparebankhuset’, 1899-1901), de tre sistnevnte i Budapest.
Han var omgitt av og hans gjerning ble fortsatt av en hel generasjon av unge arkitekter, blant dem den
kanskje mest begavede: Béla Lajta (1875-1920) som gjorde seg bemerket ved bruken av stål, jern og glass,
og var således en foregangsmann for moderne bestrebelser i arkitekturen (jfr. funksjonalisme). Han døde
imidlertid i ung alder. Hans navn er først og fremst knyttet til en rekke bank- og forretningsbygninger i
Budapest, samt noen skoler og private villaer. Han var også ansett som fagskribent.
Utviklingen innen ungarsk vitenskap og teknologi
Den rivende utvikling som fant sted i Ungarns økonomi og sosiale liv og kom til uttrykk i den raske
industrialisering av landet og omdanningen av samfunnstrukturen, hadde sin innvirkning også på
fremveksten av landets vitenskap og teknologiske standard. De betydelige resultater, disse områder kunne
oppvise, var bemerkelsesverdige, især i lys av Ungarns generelle tilbakeliggenhet bare kort tid i forveien og
tatt i betraktning de problemer som nå alle og nesten samtidig krevde sin løsning. Et av de felt, hvor Ungarn
nå ble et foregangsland, var elektronikken. Benediktinermunken og vitenskapsmannen Ányos Jedlik (1800-
1895) oppdaget allerede i 1820-årene prinsippet til dynamoen, og i 1850-årene klarte han sogar å fremstille
en prototyp av en dynamo, hele 6 år før Werner Siemens og Ch.Wheat-stone. Han konstruerte dessuten en
rekke andre elektriske maskiner. Hans pedagogiske virksomhet ved universitetet i Budapest var også av
meget stor betydning. Verdens første transformator ble fremstilt i 1885 av 3 ungarske ingeniører: Ottó Bláthy,
Miksa Déri og Károly Zipernovsky. I 1901 bygget maskiningeniøren Kálmán Kandó (1869-1931) verdens
første elektriske lokomotiv. Det var ellers etter Kandós planer den første elektriske jernbanestrekningen ble
bygget: Valtellina-jernbanen i Italia 1902. I Ungarn ble hovedjernbanelinjen Budapest-Wien elektrifisert 1929-
32, hvor Kandós elektriske lokomotiver ble anvendt. Kontinentets første anlegg for elektrisk bybelysning ble
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 286 -