UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VIII. Dobbeltmonarkiets tid (1867 — 1918)
Den ungarske secesjonens, jugendstilens mest fremtredende representant var József Rippl-Rónai (1861-
1927) som hentet sine sentrale motiver fra provinsbyenes småborgerlige liv. Han utmerket seg også som
portrettmaler. Hans viktigste verker: Ágyban fekvő nő (‘kvinne, liggende i seng’); Öreganyám (‘min
bestemor’); Kuglizók (‘kilespillere’); Apám és Piacsek bácsi vörös bor mellett (‘min far og onkel Piacsek ved
rødvin’). – Også Lajos Gulácsy (1882-1932) sto art nouveau-stilen nær med sine skildringer av en ekspressiv
drømmeverden og den dekadente fin de Siécle generelt. Hans merkelige surrealistiske visjoner vokste frem
fra hans stadig sykere sinn: fra 1917 og til sin død oppholdt han seg i et nervesanatorium. Hans mest
sentrale verker er Dal a rózsatőről (‘sangen om rosenstokken’); Ópiumszívó álma (‘drømmen av en
opiumsrøyker’); Rózsalovag (‘rosenridderen’); Nakonxipanban havazik (‘det sner i Nakonxipan’).
Tivadar Csontváry Kosztka (1853-1919) var en av de mest originale ungarske kunstnere, et enestående
og alenestående geni, hvis betydning først nå begynner å bli oppfattet og anerkjent, forøvrig også av
utlandet. Han begynte å male først i 40-års alderen. Han foretok en rekke reiser til Italia, Hellas, Egypt og
Palestina, og hentet mange av sine mest karakteristiske motiver fra disse stedene. Han var modernistisk på
et fengslende naivistisk grunnlag. Karakteristisk for ham er en blendende koloritt og en sjelden
symbolskapende kraft. Hans mest kjente verker er Naptemplom Baalbekben (‘soltemplet i Baalbek’); Görög
színház Taorminában (‘gresk teater i Taormina’); Magányos cédrus (‘det ensomme sedertreet’);
Sétalovaglás a tengerparton (‘ridetur ved stranden’).
I 1911 dannet radikale kunstnere en egen gruppering kalt A Nyolcak (‘de åtte’) som stort sett var forankret
i sosialistiske idéer, og gjorde seg først og fremst bemerket ved sin antitradisjonelle virksomhet. De valgte
Cézanne og de tyske ekspresjonistene til sitt forbilde og førte en ledende rolle i det kunstneriske liv under
revolusjonene i 1918-19. De viktigste av dem var Róbert Berény (1887-1953), Ödön Márffy (1878-1959),
Lajos Tihanyi (1885-1939) og Bertalan Pór (1880-1964), men de ble egentlig anført av Károly Kernstock (se
foran). – Det var denne grupperingen den ungarske aktivisme vokste frem av under ledelse av maleren og
dikteren Lajos Kassák (1887-1967), Béla Uitz (1887-1972) og arbeidermaleren János Nagy Balogh (1874-
1919). Det senere Bauhaus’ ungarske medlemmer hørte også hjemme her, de blir imidlertid sett på i et
senere kapitel.
Billedhuggerkunsten og keramikken. Den ungarske nasjonalromantikkens skulptør er fremfor alle andre
Miklós Izsó (1831-75). Han var elev hos István Ferenczy og studerte deretter i Wien og München. Han var
den første ungarske billedhugger som hentet sine temaer fra folkelivet: Furulyázó pásztor (‘gjeter som spiller
på fløyte’, 1960); Búsuló juhász (‘den vemodige sauegjeter’, 1862). Især var det sistnevnte som vakte en
berettiget oppsikt og regnes nå for å være hans mest kjente og anerkjente verk. Andre arbeider av ham av
samme art: Cigány Laokoon (‘sigøyner-Laokoon’, 1862), Részeg ember (‘beruset mann’, 1863); Parasztlány
(‘bondepike’, 1864). Hans byster av sin tids prominente landsmenn var meget populære og sto på et
kunstnerisk høyt nivå (J.Arany; B.Egressy; K.Megyeri). Hans meget interessante terrakotta-serie med
dansende folkefigurer er i dag å se i det ungarske nasjonalgalleriet. Det er med Izsó den selvstendige
moderne nasjonale billedhuggerkunst begynte i Ungarn.
Hans gjerning ble i mangt fortsatt av Adolf Huszár (1843-85), også i bokstavelig forstand, idet flere av
Izsós skulpturer ble etter Izsós død fullført av ham, som f.eks. Petőfi-statuen i Budapest. Mest kjente er hans
byster (Kossuth; Izsó), samt hans aktfigurer (Amor; Venus) i foajéen til Gellért-bad.
János Fadrusz (1858-1903) ble kjent over hele landet med sitt Feszület (‘kors’) fra 1892. Alt samme år
fikk han i oppdrag å lage en rytterstatue av Maria Terezia som ble satt opp i Pozsony (i dag: Bratislava) og
tilintetgjort der av slovakiske nasjonalister i vårt århundre. Hans kanskje mest kjente verk er rytterstatuen av
kong Mátyás (1894) i Kolozsvár (i dag: Cluj i Romania). I motsetning til tidens mer patetiske stil, dyrket han
den monumentale enkelhet.
De ledende navn ved århundreskiftets ungarske skulptur var Zala og Strobl. György Zala (1858-1937)
laget neobarokkens mest populære minnesmerker: Honvéd (‘landevernsoldat’); rytterstatuen av
Gy.Andrássy; Erzsébet királyné (‘dronning Elisabet’); István Tisza; Ferenc Deák; Franz Joseph 1, Millenium -
minnesmerket m.m. – Alajos Strobl (1856-1926) var gjennom flere årtier professor ved Høyskole for bildende
kunst, og øvde også som pedagog stor innflytelse. Han ble kjent for sin statue av Perseus (1882) og fikk
straks deretter i oppdrag å lage statuer av Erkel og Liszt til Operaens inngang. Hans kunst oppviser en
følsom realisme og en fremragende kompositorisk evne. Andre av hans kjente verker er statuen av dikteren
J.Arany i haven til nasjonalmuseet; Mátyás-brønnen i Budaborgen; rytterstatuen av kong István 1 ved
Fiskerbastionen; Semmelweis-minnesmerket Anyánk (‘vår mor’) fra 1900 vant storprisen ved
verdensutstillingen i Paris. – Ede Kallós (1866-1950) var kjent for sine realistiske, stedvis naturalistiske
verker. Han sto for en rekke minnesmerker av bl.a. Erkel, Kossuth, Vörösmarty, Kölcsey, men var også
etterspurt p.g.av. sine fine gravmonumenter.
I porselenskunsten nådde Herend-fabrikken høydepunktet av sin i blomstring, og dens produkter nådde
langt utenfor landets grenser. Fra 1860-årene fikk imidlertid Herend en stadig sterkere konkurranse fra
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 285 -