UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VIII. Dobbeltmonarkiets tid (1867 — 1918)
Byggmester Solness og Vildanden. Ibsen var i det hele tatt allerede fra før av veldig populær i Ungarn. Han
besøkte forøvrig selv den ungarske hovedstaden: i 1891. Ungarsk er et av de få språk som kan fremvise en
Ibsen-utgave som inneholder alle hans dramaer i gjendiktning. Det første som ble vist av ham på en ungarsk
scene, var Samfunnets støtter (A társadalom támaszai), og det i Arad, i oktober 1887. Siden da pleier det
ikke å gå teatersesong i Ungarn uten et eller flere Ibsen-stykker på teatrenes repertoar.
Når det gjelder filmkunsten, så fant den første filmfremvisning i Ungarn, kalt animatografi, sted så tidlig
som i april 1896. Den første film, hvis handling foregikk i Ungarn, men som i virkeligheten ble laget i Paris,
Siófoki kaland (‘eventyr i Siófok’) ble vist i Budapest i april 1998. 1901 ble året for den første ungarske
spillefilm: A tánc (‘dansen’), regissøren het Béla Zsitkovszky. Den første filmteater (kino), Fortuna, åpnet sine
dører i 1902. Filmproduksjonen i Ungarn kom imidlertid for alvor i gang først i 1911, gjennom dannelsen av
filmstudioet Hunnia. Det var i første rekke Jókais populære romaner som da ble filmatisert, men også andre
litterære klassikere. Tidens sentrale regissørnavn var Jenő Janovics som gjorde store anstrengelser for å
skape en spesiell ungarsk filmatmosfære både når det angikk temaene og uttrykksmidlene (Den gule
unghesten; Den gule lilje). Fra 1912 var man i gang med den regelmessige uke-revyen (filmavisen) Kino-
Riport. En rekke opptak fra denne tid har stor dokumentarisk og kulturhistorisk verdi i dag. I 1914,
krigsutbruddets år, ble det allerede laget ikke mindre enn 18 filmer i Ungarn. I krigsårene opprettet man
ytterligere nye filmselskaper: Phönix; Lux-film; Rex-film Star m.fl.
Flere regissører gjorde seg da stadig mer bemerket, som f.eks. Sándor Korda (1893-1954), internasjonalt
kjent som Sir Alexander Korda. Fra begynnelsen av 1920-årene arbeidet han først i Paris, Berlin og
Hollywood, før han i 1931 bosatte seg i London. Av hans tilsammen 141 filmer ble 24 laget i Ungarn. De
viktigste var Yamata (1919) og Ave Caesar (1919). Av hans øvrige filmer bør her nevnes The private life of
Henry 8 (1932), Catherine the Great (1933), The scarlet pimpernel (1934), dessuten The tief of Baghdad
(1940) og The jungle book (1942).
Den andre berømte ungarske regissøren fra denne tid var Mihály Kertész (1888-1962), kjent under navnet
Michael Curtis. Fra våren 1919 bodde han i utlandet, først i Wien, deretter i Berlin, Hollywood, London, og
igjen i USA. Hans viktigste ungarske filmer er Bánk bán (1914); Karthauzi (‘cartesianeren’, 1916); A víg
özvegy (‘den glade enke’, 1918) og Varázskeringő (‘tryllevalsen’, 1918). Av hans filmer laget i utlandet bør
her nevnes Robin Hood (1938); Casablanca (1943); Jim Thorpe (1951) og Olympia (1959).
Filmen øvet stor tiltrekningskraft på tidens skuespillere (Mari Jászai, Emília Márkus, Lujza Blaha, Gyula
Csortos, Oszkár Beregi m.fl.) som på forfatterne (Ferenc Molnár, Frigyes Karinthy, Sándor Bródy, Andor
Gábor m.fl.). Men de vanskelige tider ved slutten av krigen i 1918 med to revolusjoner og en motrevolusjon,
fremmed okkupasjon samt landets brutale oppstykking i Versailles-freden, førte til en merkbar stagnasjon i
filmproduksjonen som først ble overvunnet fra slutten av 1920-årene.
Bildende kunst
Malerkunst. Sorgen over at frihetskampen ble knust, 1850-årenes nasjonale følelser kom kanskje klarest
til uttrykk i tidens malerkunst, hvor sensuren hadde det vanskeligere å kunne gjøre seg gjeldende enn
overfor det skrevne ord. De aller fleste av kunstmalerne identifiserte seg fullt ut med revolusjonens og
frihetskampens idéer som de nå artikulerte i form av historiske komposisjoner, samt ved gjengivelse av
typiske ungarske landskaper, som var egnet til å vekke minner om fjerne storhetstider, fortidens ulike
heltedåd og helteskikkelser. Virksomheten av de to betydeligste kunstnere av reformtiden, Károly Markó og
Miklós Barabás, strakte seg langt inn i vår kulturperiode (Markó døde i 1860, mens Barabás først i 1898!)
som med rette kalles nasjonalromantikken. Men den hadde også bragt frem sine egne sentrale mestere
som, især i periodens første fase, med forkjærlighet malte store og dramatiske historiske komposisjoner eller
eksotiske-spesifikke ungarske scener, gjerne med borgruiner eller det uendelige, melankolsk-triste store
slettelandet som landskaps-kulisser. Den fremste av dem var nok Viktor Madarász (1830-1917). Som
attenåring var han med i frihetskampen som landevernsoldat, og etter sammenbruddet måtte han for en tid
gå i dekning. Han anså det som sin viktigste oppgave å holde den nasjonale bevissthet våken. Han studerte
fra 1856 i Paris, hvor han i 1859 malte sitt livs viktigste verker: Hunyadi László siratása (‘begråting av László
Hunyadi’); László var, som kjent, sønn av riksforstander János Hunyadi og ble i sin tid henrettet av den
menederske bøhmiske konge László 5. Dessuten maleriene Felicián Zách og Ilona Zrínyi i festningen av
Munkács. Andre sentrale verker av ham er Zrínyi og Frangepán (1864), Dózsa (1867) og Dobozi (1868).
En annen fremragende representant for den historisk-nasjonale retningen i ungarsk malerkunst var Mór
Than (1828-99). Mellom 1851-60 studerte han i Wien, Paris og Roma. Til hans mest kjente verker hører A
mohácsi csata (‘slaget ved Mohács’, 1855) og Fata Morgana (1867) som vakte berettiget oppsikt ved Salonutstillingen
i Paris. Han malte også portretter (F.Liszt; F.Deák) og bilder med religiøse motiver (Mater
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 282 -