UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VIII. Dobbeltmonarkiets tid (1867 — 1918)
Kodály, de to store skapere innen vår tids ungarske, ja europeiske musikk, klarte ikke bare å heve et lite
lands, Ungarns, musikkliv til verdensnivå, men også å øve en enorm og fornyende innflytelse på hele
verdensmusikken. For verden er nok Bartóks kunstneriske innsats bedre kjent enn Kodálys. Ikke desto
mindre kan det slås fast at Kodálys virke betydde langt mer i hvert fall for hans eget lands musikkliv enn
Bartóks. De to personifiserte de diametrale motpolene i ungarsk karakter.
Mens Bartók til stadighet søkte nye musikalske veier og uttrykksformer for å kunne gi et adekvat uttrykk
for de problemer og følelser hans samtid mest var opptatt av, har vi hos Kodály en fornemmelse av en
konstant uforanderlighet, en nærmest asiatisk ro, tålmodighet og målbevissthet å gjøre. Béla Bartók (1881-
1945) fikk sin musikalske utdannelse ved Musikkakademiet i Budapest, hvor han fra 1907 selv ble professor i
klaverspill. Han begynte å komponere i sine tidlige ungdomsår, men disse forsøkene, samt hans første
betydelige verk, det symfoniske diktet Kossuth, var sterkt påvirket av romantikken, Liszts, Brahms og
R.Strauss’ musikk. Møtet med Kodály og den ungarske folkemusikk fikk avgjørende følger for hans videre
tonespråk, noe som vakte stor strid omkring hans tidlige produksjon. Først i mellomkrigstiden klarte han å slå
seg igjennom for fullt, i hjemlandet så vel som ute. Av hans komposisjoner frem til år 1920 må her fremheves
orkesterverkene Suite nr 1 (1905) og Suite nr 2 (1915-17), samt klaverstykket Allegro barbaro (1911).
Dessuten var hans tre scenemusikalske verker av meget stor betydning: A kékszakállú herceg vára (‘ridder
Blåskjeggs borg’, 1911), A fából faragott királyfi (‘prinsen, skåret ut av tre’, 1914-16) og A csodálatos
mandarin (‘den vidunderlige mandarinen’, 1918-24), som alle ble avvist med stor styrke av datidens
konservative kunstoppfatning 40 .
Zoltán Kodály (1882-1967) studerte også ved Musikkakademiet i Budapest, hvor han ble professor i 1907.
Han ble av Bartók karakterisert som “den sanne legemliggjørelse av den ungarske genius”. Han fant sin
endelige uttrykksmåte allerede som tredveåring, og brukte deretter sitt lange liv til å gjøre seg og sin teknikk
stadig mer fullkommen. Han ble for hele sitt liv trollbundet av den ungarske folkemusikkens verden. Gjennom
utallige bearbeidelser, som i sin helhet nøye fulgte en logisk-ærgjerrig opptrukket linje, skapte han et nesten
sammenhengende nasjonalt musikk-epos. Kodály hadde sine røtter dypt plantet inn i folkekunsten også når
det gjaldt sine egne komposisjoner: hans uttrykksmidler og -former, hans tonefarger henger fast sammen
med den, samtidig som hans kunst virker både original og selvstendig 41 . Av hans verker skrevet før 1920 bør
her fremheves Nyári este (‘sommerkvelden’, 1906).
Det første faste ungarskspråklige teater i (Buda)Pest ble åpnet i 1837; fra 1840 fikk det regelmessig statlig
støtte, og det ble også i navnet fra da av kalt Nemzeti Színház (‘nasjonalteatret’). Under ledelse av
dramatikeren Ede Szigligeti utviklet teatret seg til det virkelige fagligprofesjonelle og kunstneriske sentrum for
hele Ungarns teaterliv. I tiden etter det østerriksk-ungarske forliket i 1867 ble dets navn også kjent over store
deler av Europa, gjennom en livlig og omfattende turnévirksomhet, muliggjort av et ensemble på et meget
høyt kunstnerisk nivå. Blant dets medlemmer finner vi tidens største ungarske tragiker Gábor Egressy (1808-
66), dessuten forfatteren Jókais kone, Róza Laborfalvy (1817-86), komikeren Károly Megyeri (1798-1842),
skuespilleren Márton Lendvay (1830-75), – og i de senere årene den feterte tragikeren Mari Jászai (1850-
1926), Emilia Márkus (1860-1949), samt Ede Újházi (1844-1915).
I begynnelsen av 1860-årene ble hovedstadens teater nr 2, Budai Népszínház (‘folkteatret i Buda’) åpnet.
Fra 1865 fantes det en egen teaterskole i Budapest: Szinészeti Tanoda. Takket være Pál Gyulais
kvalitetsbevisste virksomhet, tok teaterkritikken seg kraftig opp. Under det økonomiske oppsvinget etter 1867
fulgte den rene boomen også for teaterlivets vedkommende, med etablering av en rekke nye teatre i
hovedstaden så vel som på landet. I 1875 ble Népszínház (‘folketeatret’) åpnet. Blant dets medarbeidere
finner vi en av de største ungarske skuespillerinner overhodet gjennom tidene, Lujza Blaha (1850-1926).
Ved århundreskiftet kom ytterligere flere teatre til i Budapest: Vígszínház (‘lystspillteatret’, 1896), Magyar
Színház (‘ungarsk teater’, 1897), Király Színház (‘kongeteater’, 1903), sistnevnte som operettens fremste
bastion. Blant tidens skuespillere finner vi sagnomsuste navn som Vilma Medgyaszay, Árpád Ódry, Kálmán
Rózsahegyi, Mariska Vízvári, Irén Varsányi, Sári Fedák m.m.
I 1904 ble Thália Társaság grunnlagt med det formål å fremme det moderne drama og en tidsmessig
skuespillerkunst, fri for konvensjoner. Blant dets grundere finner vi filosofen og essayisten György (Georg)
Lukács, forfatteren og dramaturgen Sándor Hevesi og litteraturhistorikeren Marcell Benedek. På deres faste
repertoar sto bl.a. Strindberg, Gorkij, D’Annunzio, Edvard Brandes, de ungarske Jenő Mohácsi og Menyhért
Lengyel, – men fremfor alle andre Norges Henrik Ibsen, representert med Et dukkehjem (ungarsk tittel Nóra),
40 Sommeren 1912, i tidsrommet l.juli-8.august, besøkte Bartók som privatperson og turist Norge for første gang i sitt
liv. Foruten et opphold i Kristiania og Bergen, reiste han og hans kone på hurtigruteskipet “Erling Jarl” til Svolvær i
Lofoten og senere til Tromsø og Hammerfest. Om denne reisen og om Bartóks inntrykk se artikkelen Bartók, Béla jr:
Béla Bartók i Norge. Oversatt til norsk av Vince Sulyok, i: Norsk Musikktidsskrift, 2/1978.
41 Sulyok, Vince: Zoltán Kodály, i: Norsk Musikktidskrift, 1/1968.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 281 -