UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VIII. Dobbeltmonarkiets tid (1867 — 1918)
blitt filmet. Dramaforfatteren og oversetteren Gergely Csiky (1842-91) hadde en vanskelig vei frem til scenen.
Først studerte han nemlig teologi i Ungarn og i Wien, og ble sogar professor i teologi ved det katolske
presteseminaret i Temesvár, men han brøt i 1880 med katolisismen som følge av gjentatte heftige angrep på
ham fra kirkelige hold. Han debuterte egentlig med en novellesamling i 1872. Hans første sceniske verk,
komedien A jóslat (‘spådommen’, 1975) skaffet ham, sammen med hans andre teaterstykke, Janus (1877),
den ansette Teleki-prisen. Fra 1880-årene var han nasjonalteatrets dramaturg. I flere av sine kritiskrealistiske
dramaer skildret han konflikter som oppsto ved at kapitalismens nye idéer og idealer støtte
sammen med de nærmest føydale. Mest kjente er Proletárok (‘proletarer’, 1880), Spartacus (1886) og
Murányi (1881). Han skrev også romaner, og oversatte Plautus’ og Sofokles’ dramatiske verker til ungarsk 30 .
Omkring århundreskiftet var Budapest en storby med et livlig fornøyelsesliv og en rekke teatre. Og med
sine egne forfattere som kunne sørge for alle typer underholdning. Mest kjent av dem var, også utenfor
Ungarns grenser, Ferenc Molnár 31 (1878-1952), den uovertrufne mester av salong-lystspillet. Også hans
guttebok A Pál utcai fiúk 32 (1907) er et fremstående verk innen ungarsk ungdomslitteratur og fikk forholdsvis
stor utbredelse over hele verden. Han publiserte forøvrig en lang rekke novellesamlinger og romaner. Men
han vant sin virkelige internasjonale berømmelse først og fremst med sine skuespill som utmerker seg ved
sin mesterlige scene- og dialogteknikk. Mest kjent av dem er Liliom (1909) 33 . Dets musical-versjon av Oscar
Hammerstein og Richard Rodgers har tittelen Carousel (Lond.1956). I 1940 forlot han Ungarn på grunn av
jødelovene og emigrerte til USA, der han senere utga sin interessante selvbiografi Companion in exile
(N.Y.1951). En annen av dem som blant de første skildret storbyens moderne liv, skikkelser og skjebner, var
forfatteren, dramatikeren og journalisten Jenő Heltai (1871-1957). Også hans verker fikk stor utbredelse i
utlandet, og mange av hans stykker ble oppført også utenfor Ungarn. I 1957 fikk han tildelt Kossuth-prisen,
Ungarns høyeste litterære utmerkelse. Hans pikante fortellinger og fargerike, spennende storbylyrikk var
ellers ikke uten påvirkning fra sin tids franske diktning. Hans mest kjente roman er Jaguár 34 Hans desidert
beste teaterstykke er A néma levente ‘den stumme krigeren’(1936). 35
1906 var et merkeår for litteraturen i Ungarn: det var nemlig i det året lyrikeren Endre Ady 36 (1877-1919)
utga diktsamlingen Új versek (‘nye dikt’) som ble til hans egentlige litterære gjennombrudd. Han er en av de
store fornyere og banebrytere innen moderne ungarsk lyrikk. Han var født i Érdmindszent (Transsylvania) i
en fattig lavadelig familie, studerte jus og ble deretter journalist. Han fikk sitt livs viktigste impulser i byen
Nagyvárad (i dag: Oradea, Romania), et livlig og liberalt ungarsk provinssentrum med en særpreget
atmosfære, – og i Paris, det åndelige hovedsentrum for de borgerlig-demokratiske idéer i datidens Europa.
Han ble forelsket i den interessante og kultiverte konen (i hans dikt kalt Léda) til en velstående Nagyváradborger.
Denne kjærligheten fikk avgjørende betydning for Adys hele liv. Det var ved hennes hjelp han reiste
til Paris og lærte å kjenne den franske symbolisme. Fra da av var det Baudelaires og Verlaines dikt – og
Nietzsches filosofi – som øvet den bestemmende innflytelse på hans videre dikteriske utvikling. Samlingen
Új versek er ikke mindre enn selve opptakten til den lyriske modernisme i Ungarn. Han skapte i denne, og i
sine syv påfølgende samlinger frem til den første verdenskrig, en egen symbol-, form- og språkverden, som
30 Mange av hans teaterstykker er oversatt til fremmede språk, særlig til tysk (se bl.a. Schmarotzer. Berl. 1952). Ved
århundreskiftet ble han flittig oversatt også til dansk: Proletaren. Kbh.1892; Et sisyfos-Arbeide. Kbh.1894; Nemesis.
Kbh.1893.
31 Om Molnár se Halász, G.: Ferenc Molnár, the man behind the monocle. N.Y.1929; Behrmann, Samuel N.: The
suspended drawning room. N.Y./Lond. 1966; Györgyey, Clara: Ferenc Molnár. Boston 1980; Se også Gergely, E.
Joseph: Hungarian drama in New York, 1908-1940. Philad.1947.
32 Norsk utgave: Kampen på løkka. Oslo 1933; tysk: Die Jungen der Paulstrasse. Berl. 1952; engelsk: The Paul Street
boys. N. Y. 1927.
33 Norsk oversettelse fra 1951, tysk fra 1932. Andre av hans skuespill i norsk oversettelse: Djevelen (Az ördög. 1907)
En komedie på slottet. (Játék a kastélyban. 1926); En, to tre (Egy, kettő, három. 1929); Souper (1931). – En gedigen
samling av hans verker oversatt til engelsk er utgitt under tittelen All the plays of Ferenc Molnár. N. Y. 1937.
34 Tysk utg. fra 1929. Andre verker av ham i utenlandske utgaver: Familjepensjonatet. Sth.1919; Rum 111. Sth.1930;
Czardas. Lond.1932; Haus der Träume. Berl. 1975; Family Hotel. 1913; romanen A 111-es. (1919) ble verdenskjent
under tittelen Mr. Selfridge og ble filmet flere ganger.
35 Eng.utg.: The silent knight. Lond.1937.
36 Om Ady se Congdon, Lee: Endre Ady summons to the national regeneration in Hungary, 1900-1919, i: Slavic
Review, 1974; Kirkconnel, W: The poetry of Ady, i: Hungarian Quarterly, 1937; Lukács, György: The importance and
influence of Ady, i: New Hungarian Quarterly, 1969; Reményi, J.: Endre Ady, apocalyptic poet, i: Slavonic and East
European Review, 1952. Se også Karátson, André: Le symbolisme en Hongrie. Paris 1969.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 277 -