UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VIII. Dobbeltmonarkiets tid (1867 — 1918)
landsbygden, og det ungarske landskapet. Et av hans mest kjente og vakreste dikt er A Grand Caféban (‘i
Grand Café’). Hans lyriske og personlige tragedie ble at hans forholdsvis enkle dikt ble forsøkt stilt opp imot
Adys kraftfulle, heftige moderne poesi, og de kunne, naturligvis, ikke holde mål i den forbindelse. – József
Kiss var Ungarns første ansette lyriker av jødisk herkomst. Hans tidsskrift A Hét (‘uken, 1890-1924) var et
viktig organ i kampen mot den akademisk-konservative litteratur og for en mer tidsmessig, borgerlig
storbypoesi. Hans egne diktsamlinger var preget av sosial interesse og en ny, moderne språkføring.
Litteraturhistorikeren, kritikeren og dikteren Pál Gyulai 26 (1826-1909), fra 1876 professor i ungarsk litteratur
ved Universitetet i Budapest, var nærmest en egen institusjon i seg selv. Han var den første som i en
monografi stadfestet Sándor Petőfis store litterære og litteraturpolitiske betydning, og holdt hans diktning opp
som norm og mål for ettertiden (også da, når dette er blitt foreldet, i lys av mer tidsmessige bestrebelser).
Han redigerte flere av tidsperiodens toneangivende tidsskrifter og bokserier (blant dem en billigbokserie med
høyverdig litteratur for en billig penge pr. bok), og preget gjennom et halvt hundre år og i godt og vondt,
ungarsk litteratur med sitt stort sett konservative, dog meget kvalitetsbevisste syn.
En annen av tidens viktige kulturpersonligheter het Zoltán Ambrus (1861-1932). Han virket som forfatter,
kritiker og oversetter, og hadde stor betydning for den ungarske litteraturs fornyelse ved århundreskiftet, ikke
minst ved å formidle viktige litterære-åndelige impulser fra fransk kulturliv. I sine egne romaner og noveller
tegnet han et som oftest sterkt ironiserende bilde av storbyborgerskapets liv: Midas király (‘kong Midas’,
1984), Solus eris (1906). Han var også virksom som teatermann, og var i en årrekke dramaturg, en del av
tiden også direktør, ved Ungarns nasjonalteater i Budapest, Nemzeti Színház.
Av de to Rákosi-brødrene var politikeren og forfatteren Jenő Rákosi (1842-1929) den mest
betydningsfulle. Han vakte størst oppsikt med sine neoromantiske dramaer og den historiske tragedien
Endre og Johanna (1885), men skrev også romaner, noveller og essays. Han grunnla dessuten i 1881
Budapesti Hírlap, en konservativ og etter hvert meget innflytelsesrik politisk dagsavis som frem til 1939 spilte
en ikke helt ubetydelig rolle i det politiske og kulturelle liv i Ungarn. – “Lillebroren” Viktor Rákosi (1860-1923)
vant i første rekke ry med sine humoresker, samt sine to bøker Korhadt fakeresztek (‘morkne trekors’, 1899),
en roman om frihetskampen i 1848-49, og Elnémult harangok (‘forstummede kirkeklokker’, 1903), romanen
om skjebnen til Transsylvanias ungarere.
Det fantes ytterligere tre prosaister i dette tidsrom som fortjener å bli nevnt her: Sándor Bródy 27 (1863-
1924) utmerket seg som romanforfatter: A nap lovagja (‘solens ridder’, 1902), skuespillforfatter A tanítónő
(‘lærerinnen’, 1908) så vel som publisist, og skildret med naturalistiske metoder samfunnets vrangsider. –
Forfatteren Gyula Krúdy (1878-1933) var også en egenartet representant for moderne ungarsk prosa. Den
drømmeverden han skildret i sine romaner og noveller, er full av passive, uvirksomme, tilbakeskuende
raringer og særlinger. I hans fargerike, stemningsfulle fortellinger blandes gjerne fortid og nåtid, virkelighet
og imaginasjon, og vi møter adelige og borgere, offiserer og kusker, skjønne kvinner og bohemer om
hverandre i en malerisk kavalkade. Hans viktigste verker er Szindbád ifjúsága (‘Sindbads ungdomstid’,
1911), Szindbád utazásai (‘Sindbads reiser’, 1912) og A vörös postakocsi (‘den røde postvognen’, 1914) 28 . –
Dikterinnen Margit Kaffka 29 (1880-1918) var den første betydelige kvinnelige forfatter i ungarsk litteratur, en
kompetent skildrer av den kvinnelige sjel og en krass kritiker av tidens samfunn. Hennes hovedverk er
romanen Színek és évek (‘farger og år’, 1912), men også hennes dikt er av interesse.
I dramatikken ble Ede Szigligeti (1814-78) og Gergely Csiky eksponentene fremfor alle andre for den
folkelig-nasjonale romantikken. Szigligeti var gjennom en lang årrekke sjef for ungarsk nasjonalteater og ble
grunnleggeren av den profesjonelle dramatikk og scenekunst i Ungarn, en banebryter for ungarsk
teatervirksomhet. Blant de vel 100 skuespill han tilsammen forfattet, finner vi historiske dramaer så vel som
folkelige stykker fra folkelivet, som oftest med sosiale undertoner. Hans verker bærer preg av nasjonale og
romantiske motiver og en humorfull folkelighet. Hans debutstykke A szökött katona (‘den rømte soldat’) ble
oppført av nasjonalteatret i 1843. Av hans verker bør her særskilt nevnes Liliomfi (1849), Cigány
(‘sigøyneren’, 1853), A strike (1871), Struensee (1872). Flere av dem er oversatt til bl.a. tysk, enkelte er også
26 Hans roman Egy régi udvarház utolsó gazdája (‘den siste herre av en gammel herregård’, 1867) er oversatt til tysk
(Der letze Herr eines alten Edelhofes. Lpz.u.å.) og engelsk (The last master of an old manor house, i: Cornhill Magazine,
1872).
27 Flere av hans verker er utgitt på fremmede språk: Die Lehrerin. Köln 1909; Der Held des Tages. Berl.u.å.;
Rembrandt. N. Y. 1928. Se også Hungarian short stories. Lond./Budap. 1967.
28 Mange av romanene hans er oversatt til fremmede språk. Her må vi nøye oss med bare å nevne Die rote
Postkutsche. Wien/Hamb.1966; Sindbad. Wien/Hamb.1967; The crimson coach. Budap.1967.
29 Av hennes oversatte verker nevner vi her Farben und Jahre. Berl. 1958, og Smouldering crisis, i: Hungarian short
stories. Budap.1962.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 276 -