UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VIII. Dobbeltmonarkiets tid (1867 — 1918)
som levendegjør den ungarske middelalderen, og Egri csillagok (‘stjernene av Eger’, 1901) som skildrer det
heltemodige forsvar av festningen Eger, beleiret av tyrkerne i 1552 21 . –
Forfatteren István Tömörkény (1866-1917), som også var etnograf og journalist, skildret omtrent samtidig
med Gárdonyi, i sine stemningsfulle og fine noveller småkårsfolks liv på landet: bønder, husmenn, rallare,
elvefiskere og landbruksarbeidere som måtte kjempe mot oftest uverdige og urettferdige vilkår, nød og ulike
former for undertrykkelse. Hans viktigste novellesamlinger er Jegenyék alatt (‘under poplene’, 1897) og
Egyszerü emberek (‘enkle mennesker’, 1914). – Trioens tredje forfatter, Ferenc Herczeg (1863-1954) var
landets konservative forfatter par excellence. Han ble i sin tid faktisk offisielt proklamert som dikterfyrste. Han
gikk da også langt for å tilfredstille sine lesere, og mange av hans verker regnes for å være ren
underholdningslitteratur. Men langtfra alle. I sine romaner og dramaer behandlet han dels historiske emner:
Pogányok (‘hedninger’, 1902), Az élet kapuja (‘livets port’, 1919), sistnevnte ble også foreslått for den
litterære Nobel-prisen, Pro Libertate (1936), – dels så skildret han livet til de høyere samfunnslag:
Gyurkovics lányok (‘Gyurkovics-pikene’, 1893), Gyurkovics fiúk ‘Gy-guttene’, 1985), Az aranyhegedű
(‘gullfiolinen’, 1916). Hans verker er for det meste rike på fengslende intriger og skikkelser, men ofte er de
overfladiske og sterkt preget av forfatterens konservative og som regel nasjonalistiske oppfatninger, men de
var mektig populære i sin tid. Han startet dessuten og redigerte det avholdte litterære ukebladet Új Idők (‘nye
tider’, 1894-1944). Hans dramaverker oppnådde stor suksess i Ungarn så vel som på europeiske, også
skandinaviske, scener: Ocskay brigadéros (‘brigader O.’, 1901), Bizánc (‘Bysants’, 1904), A kék róka
(‘blåreven’, 1917). Hans samlede verker på ungarsk kom ut i 40 bind (1925-30) og hans utvalgte verker på
ungarsk likeledes i 40 bind (1934-35) 22 . Mellom 1948-84 ble han av kulturpolitiske grunner ikke utgitt i
Ungarn.
Lyrikken ble lenge dominert av den folkelig-nasjonale retning Petőfi og Arany hadde stått for; nå ble den
imidlertid stort sett skjøttet av epigoner. Mest kjent blant dem er Kálmán Tóth. Bare noen få poeter klarte å
heve seg over dette mylderet. Lyrikeren og publisisten János Vajda (1827-97) hørte i sin ungdom til kretsen
rundt Petőfi, og han deltok selv aktivt i frihetskampen mot Østerrike. Hans filosofisk anlagte lyrikk er preget
av dyp pessimisme, men hans lidenskapelige kjærlighetslyrikk representerte i sin tid noe helt nytt i sitt slag i
Ungarn: Gina emléke (‘Ginas minne’), Húsz év múlva (‘om tyve år’), Harminc év után (‘etter tredve år’) 23 .
Dikteren, essayisten og journalisten Gyula Reviczky (1855-98) klarte også å skape et interessant livsverk, på
tross av at han døde i ung alder. Hans opposisjonelle livssyn var sterkt influert av Schopenhauers filosofi.
Uroen, stemningene, følelsene og symbolbruken i diktene gjør ham til en forgjenger til moderne diktning 24 .
Sønnen til nasjonalskalden János Arany: László Arany (1844-98) gjorde seg i første rekke bemerket med
sine samlinger av ungarske folkeeventyr, men han var også en ansett dikter. Hans hovedverk Délibábok
hőse (‘helten av fatamorganer’, 1872) er den beste ungarske verseroman. – Emil Ábrányi (1851-1920), hvis
lyrikk bar sterkt preg av liberalismens idéer og var noe retorisk, gjorde seg også fortjent som oversetter
(Byron, Rostand). – Dikteren Gyula Vargha (1853-1929) var en av de fremste representanter for den sene
folkelig-nasjonale, konservative retning. Hans lyrikk utmerker seg ved sine vakre impresjonistiske bilder. –
Lektoren og lyrikeren Jenő Komjáthy (1858-95) derimot tilhørte den politiske opposisjon og protesterte i sine
skrifter gjerne mot all sosial urettferdighet han oppdaget. Han fikk bare utgitt en eneste diktsamling: A
homályból (‘fra halvmørket’, 1895) 25 og den utkom samme dag han døde... – Dikteren og prosten Mihály
Szabolcska (1862-1930) vant tidlig ry og popularitet med sine dikt. Han skildret gjerne idyllen på
21 Enkelte av hans fortellinger er tilgjengelige på svensk og dansk. Romanen A láthatatlan ember foreligger i både
engelsk (Slave of the Huns. Lond.1962, 1973) og tysk oversettelse (Ich war den Hunnen untertan. Stuttg.1975); Egri
csillagok i tysk oversettelse (Steme von Eger. Lpz.1975).
22 Et meget stort antall av dem er oversatt til en lang rekke språk, se bl.a. Im Banne der Pussta. Graz 1910; Das Tor
des Lebens. Hamb.1974; Rákóczi der Rebell. Berl.1937; Flickorna Gyurkovics. Sth.1903,1912,1926; Frøknerne
Gyurkovics. Kbh.1904; Seven sisters. N.Y.1937; Gyurkovicsarne. Sth.1901, 1909, 1920; Guldfiolen. Sth.1919; Der
Blaufuchs. Budap.1937.
23 Flere av hans diktsamlinger utkom også på tysk, mens en rekke enkeltstående dikt er oversatt til bl.a. svensk
(Leffler, Béla: Ungersk lyrik Sth.1922: 127-31), fransk (Gara, L.: Anthologie de la poésie hongroise. Paris 1962: 188-90),
tysk (Hermlin, S.: Ungarische Dichtung aus fiinf Jahrhunderten. Budap.1970: 142-49) og engelsk (Butler, E.D.:
Hungarian poems and fables. Lond.1877; Kirkconnel, W: The Magyar Muse. Winnipeg 1933).
24 Hans dikt er oversatt til bl.a. engelsk, fransk, tysk, svensk og dansk, jfr. de i note 23 nevnte antologier, samt
Sørensen, Poul: Ungarns stemme. Kbh.1960: 25-26.
25 Se av dens (delvise) tyske utgave: Deutsche Gedichte und Übersetsungen aus dem Hauptwerke Jenő Komjáthys “A
homályból” (Aus dem Dunkel). Budap.1909. Dikt av ham i engelsk, respektive svensk oversettelse finnes i Kirkconnel, W:
The Magyar Muse. Winnipeg 1933, respektive Pándy, Calman de: Ungersk dikt. Sth. 1944.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 275 -