UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VIII. Dobbeltmonarkiets tid (1867 — 1918)
1850), A madár, fiaihoz (‘fuglen, til sine unger’ 8 , 1852) og Levél egy kibujdosott barátom után (‘brev til en
rømt venn’), hvor allegorien er klarest gjennomført. Ellers er hans lyrikk preget av elegiske stemninger og en
god porsjon pessimisme 9 . Den ungarske romantikkens pøeta laureatus, Mihály Vörösmarty 10 , døde i 1855,
men innen det rakk han, til tross for sin stadig alvorligere depresjon, å gi uttrykk for sin avsky, men også for
sine fremtidsforhåpninger, især i diktene Átok (‘forbannelse’, 1849), Előszó (‘forord’, 1850), men fremfor alt i
A vén cigány (‘den gamle sigøyner’, 1854) 11 .
Dikterfyrsten János Aranys liv strakte seg helt til 1882, men hans oeuvre ble alt presentert i kapitlet om
reformtidens kultur. Fra 1865 til 1877 var han generalsekretær ved Det ungarske vitenskapsakademi. Han
fortsatte i perioden med sitt betydelige dikteriske skaperarbeid frem til sine siste dager, med smerten, sorgen
og skuffelsen som en viktig bestanddel i denne diktning, jfr. bl.a. det tragikomiske eposet A nagyidai
cigányok (‘sigøynerne fra Nagyida’, 1851), samt hans Őszikék (‘høsttidløs’), en sjelden fin lyrisk syklus om
alderdommen.
En av tidens mest interessante forfattere het Zsigmond Kemény 12 (1814-75). Han hadde en usedvanlig
sammensatt natur, full av motsetninger, som kom til å prege hans politiske holdning så vel som hans
litterære virksomhet. Hans historiske romaner vitner om en meget pessimistisk historieoppfatning. Han var
en mester i å skape dystre fortidskulisser og figurer som vitner om hans fremragende iaktagelsesevne. Hans
viktigste verker er Rajongók (‘svermere’, 1858), Zord idő (‘hard tid’ 13 , 1862) og den politiske pamfletten
Forradalom után (‘etter revolusjonen’, 1850).
Dramatikeren Imre Madách 14 (1823-64) står med sitt metafysiske diktverk Az ember tragédiája
(‘menneskets tragedie’ 15 (1859-60) for et av de mest sentrale og berømte verker som i det hele tatt er
skrevet på ungarsk 16 . Det ble til i løpet av tiåret etter frihetskampens sammenbrudd. Madách var selv med i
revolusjonen og ble dømt til fengselsstraff for det. Dramaet uttrykker hans tvil og hans søken etter meningen
ved den menneskelige eksistens. Det består av storslagne og kraftfulle visjoner over menneskeslektens
historie, og det er skrevet i vers. Madách forsøker egentlig å gi svar på menneskehetens nåværende og
fremtidige problemer. Ofte er det blitt sammenlignet med Goethes Faust og urettferdig oppfattet som en
slags variant av det samme tema. Til tross for dets sterke pessimisme munner stykket likevel ikke ut i total
håpløshet. – Han skrev også flere andre dramaverk, av dem er Mózes (1861) det mest kjente: dette har
egentlig svært lite med den kjente bibelske historie å gjøre, men henspiller i realiteten på tidens politiske
hendelser i landet, og Moses er egentlig en personifisering av Kossuth.
Fra 1860-årene fant det sted en ny utvikling i Ungarn. Landet hadde definitivt lagt revolusjonsperioden
bak seg og forsøkte fra nå av å nå sine nasjonale mål i et nært samarbeid med Østerrike som Ungarn fra
1867 statsrettslig var fullt likestilt med innen rammene av Dobbeltmonarkiet. Det bredte seg langsomt en ny
optimisme over hele landet. Det påfallende økonomiske oppsvinget ble i tillegg etterfulgt også av en kulturell
8 Svensk gjendiktning se i Leffler, Béla: Ungersk lyrik Sth.1922: 113-14.
9 En rekke av diktene hans er oversatt til andre språk, se bl.a. Gara, Ladislas: Anthologie de la poésie hongroise. Paris
1962: 167-70; Hermlin, Stephan: Ungarische Dichtung aus fünf Jahrhunderten. Budap.1970: 122-23.
10 Dansk gjendiktning av hans lyriske stykker i Sørensen, Poul: Ungarns stemme. Kbh.1960: 22-24; svensk i Leffler,
Béla: Ungersk lyrik Sth.1922:49-51. Se også Gara, L.: Anthologie (...). Paris 1962: 143-52; Hermlin, S.: Ungarische (...).
Budap.1970: 53-74, samt de tyske separatutgavene Ausgewahlte Gedichte. Lpz. 1901 og Csongor und Tünde.
Berl.1953.
11 Om Vörösmarty se Reményi, J.: Mihály Vörösmarty, 1800-1855: poet, playwrigtht and critic, i: Slavonic and East
European review, June 1953: 352-63; Jones, Mervyn D.: Five Hungarian writers. Oxf.1966: 103-59.
12 Om ham se Reményi, J.: Zsigmond Kemény, i: Ibid.: Hungarian writers and literature. N.Brunswick, N.J.1964: 53-58;
Illyés, Gyula: Sigmund Kemény, i: Hungarian Quarterly, Winter 1940: 742-47
13 Tysk oversettelse: Rauhe Zeiten. Zürich 1867.
14 Om Madách se Reményi, Joseph: Imre Madách and his drama, i: Ibid.: Hungarian writers and literature.
N.Brunswich, N.J.1964; Lotze, Dieter R: Imre Madách. Boston 1981.
15 Norsk utgave: Aschehoug, 1979. Det er dessuten oversatt til de fleste større kultuspråk, bl.a. engelsk, fransk, tysk,
italiensk, svensk, russisk m.m.
16 Om Menneskets tragedie se bl.a. Sőtér, István: The tragedy of Man: salvation or tragedy, i: Acta Litteraria
Academiae Scientiarum Hungaricae, 15/1974: 291-308. Lesér, Eszter H.: A Hungarian view of the world; expressed in a
Faustian tragedy: some considerations upon Madách’s The tragedy of man, i: Canadian-American Review of Hungarian
Studies, 5/1978: 43-51. Hevesi, A.: Madách and the Tragedy of Man, i: Slavonic and East European Review, 1930.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 273 -