UNGARNS HISTORIE OG KULTUR

VINCE SULYOK : UNGARNS HISTORIE OG KULTUR — VIII. Dobbeltmonarkiets tid (1867 — 1918)
regjeringspartiet rådde det stor usikkerhet i disse årene angående den politikk det skulle føre og de saker
som skulle prioriteres. Dets parlamentariske grunnlag ble gradvis stadig spinklere, mens den såkalte
nasjonale opposisjon fikk økende oppslutning: dens nasjonale fordringer fant nemlig stor gjenklang i
opinionen: kravet om revisjon av forliket av 1867 ble f.eks. gjentatt stadig oftere og stadig mer høyrøstet.
Den 13.mars 1890 utnevnte kongen grev Gyula Szapáry (1832-1905) til ny ungarsk ministerpresident.
Han hadde vært statsråd gjentatte ganger i K.Tiszas regjeringer, senest som landbruksminister. Like etter
hans tiltredelse ble to viktige lover sanksjonert. Den første gjaldt det ungarske landevernet honvédség, den
annen moderniseringen av undervisningen i middelskolen/gymnasiet. Hans viktigste gjerning var imidlertid
valutareformen av 1892, gjennomført i nært samarbeid med sin finansminister Sándor Wekerle: kronen fikk
gulldekning, dvs. fra nå av var det gullet som dannet grunnlaget for landets pengesystem og ble med dette
en av kontinentets mest ettersøkte og stabile valutaer.
Under hans regjeringstid begynte også nasjonalitetene å røre på seg på nytt, i første rekke rumenerne i
Transsylvania som i 1880-årene bevisst holdt på den politiske passivitet. De ble nok sterkt inspirert av Liga
Culturala som ble dannet i desember 1890 i Bukarest med det formål å skape i det minste en kulturell enhet
mellom de rumenere som var bosatt i ulike land. En del rumenske politikere fra Transsylvania skrev våren
1892 et memorandum til kongen som inneholdt den rumenske folkegruppens klager og mest presserende
krav. Det ble av en deputasjon på 300 mann brakt til kongen-keiseren i Wien som imidlertid ikke var villig til å
ta det imot, men oversendte memorandumet som rumenerne lot ligge igjen etter seg i kabinettsekretariatet,
uåpnet til den ungarske regjering som deretter returnerte det, fortsatt uåpnet, til folkelederen Ioan Raţiu. Da
han og de andre rumenske ledere i sin forbitrelse lot memorandumet trykke og spres, ble det innledet en
prosess mot dem, og de ble dømt i mai 1894. Det rumenske propaganda forsto å utnytte denne sak med stor
dyktighet overfor Vest-Europa som et grelt eksempel på ungarsk undertrykkelse, – og vant stor sympati.
Szapáry gikk av i november 1892 etter å ha fått flertallet imot seg i sitt eget statsråd, noe som var
foranlediget av at Szapáry fant et lovforslag om innføring av borgerlig vielse alt for vidtgående og liberalt.
Kongen utnevnte da finansministeren og finansgeniet Sándor Wekerle (1848-1921) til ny regjeringssjef.
Han brakte statsfinansene innen kort tid i fullstendig orden. Også de såkalte kirkepolitiske lover er knyttet til
hans navn; disse lover var i praksis ensbetydende med atskillelsen av stat og kirke: fra desember 1894 ble
det innført obligatorisk borgerlig vielse og, til fortrengsel av kirkebøkene, statlig-borgerlig registrering av
befolkningen. Denne siste bragd av den ungarske liberalisme møtte en forbitret motstand fra katolske og
konservative hold. Sogar pave Leo 13 fant å måtte oppfordre i en egen encyklika av 2.september 1893 kalt
Constanti Hungarorum Ungarns katolikker til protester og motstand mot disse lovforslag som ellers også
foranlediget dannelsen av Det katolske folkeparti i 1894. Det ble ledet av grev Nándor Zichy.
Den 20.mars 1894 døde den legendariske nasjonalhelten, Lajos Kossuth, i sitt eksil i Torino, Italia. Etter
den østerriksk-ungarske Ausgleich trakk han seg gradvis tilbake fra politikken og fordrev tiden for det meste
med å samle blomster, stener, skjell og snegler, samt med å skrive sine momoarer 6 . Han ble begravet i
Budapest, dog uten medvirkning fra det offisielle Ungarn, men ellers under en enorm deltagelse av
befolkningen. Slik ledet Kossuth, nå i døden, sitt livs siste massedemonstrasjon mot Østerrike og tidens
ungarske politiske ordning, og ga uttrykk for aller siste gang for nasjonens utilfredshet og virkelige følelser. –
Noen få måneder senere vendte hans sønn, Ferenc Kossuth (1841-1914) tilbake til Ungarn for godt, hvor
han snart var blitt innvalgt i riksdagen og ble en av forgrunnsfigurene i århundreskiftets politiske liv i Ungarn.
I desember 1894 søkte Wekerle og hans regjering avskjed og kongen utnevnte da baron Dezső Bánffy
(1843-1911) til ny ministerpresident. At han var en temmelig hardhendt politiker, demonstrerte han som
riksdagspresident alt i årene 1892-95. Som regjeringssjef anvendte han ofte til dels brutale midler i kampen
mot arbeiderbevegelsen og agrarbevegelsen og deres streiker. Men også Ungarns nasjonale minoriteter ble
utsatt for en pågående magyarisering fra hans side. (Et lite eksempel: Lovartikkelen IV: 1898 bestemte at
alle bebyggelser fra da av bare kunne ha en offisiell navneform. Som oftest ble den ungarske formen valgt.
Bruken av eventuelle andre navneformer ble forbudt av Bánffy.)
I hans regjeringstid, i 1896, ble tusenårsdagen, millenium for det ungarske landnåmet og landets fødsel
feiret under utfoldelse av stor pomp og prakt og festivitas. Det var et vanskelig årtusen som flere ganger truet
det ungarske folk med utslettelse, fordi Ungarn lå så utsatt til, inneklemt mellom ulike folkeslag og kulturer.
Men akkurat de siste årtierne var nå preget av oppblomstring på alle områder slik at en optimismens og
håpets ånd begynte å bre seg blant ungarerne. Gleden over de betydelige resultater og oppsving, den
voksende nasjonale selvbevissthet førte imidlertid ikke sjelden til skryt og overdreven nasjonalisme, og en
viss nedvurdering av landets ikke-statsdannende folkegrupper. Kl.24 nyttårsaften 1896 begynte alle landets
kirkeklokker å kime. Riksdagen holdt et festmøte. Kongen åpnet en storslått og imponerende utstilling som
demonstrerte landets kulturelle og økonomiske fremgang og velstand. I Buda-borgens Mátyás-kirke ble det
6 Memoires of my exile. N.Y.1880; Meine Schriften aus der Emigration. 1-3. Pressb./Lpz. 1880-82.
___________________________________________________________________________________
© Copyright Mikes International 2001-2006, Vince Sulyok 1958-2006 - 267 -